- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.424
- Antall liker
- 12.959
Her nede i Øssfold er det noe som heter Glengfestivalen som drar veksler på lokale helter av ny og eldre dato.
I forbindelse med Sarpsborgs 1000 års jubileum som by (noe som sikkert kan diskuterers, men okke som rodde det en hissig krigersk og kåt herremann opp til Sarprfossen i 1016 og han fikk anlagt en borg på vestsiden av fossefallet som bolverk mot svenskene) og det lokkes med mangt og meget som jubileumsbrennvin, vin øl og ikke minst aktiviteter.
I Kulåsparken har kommunen pusset opp amfiet, og det er jo et utmerket sted å smekke opp en scene og et bældigert PA-anlegg.
Som tenkt så gjort. Fredag 3 juni skulle Aunt Mary ut, tett fulgt av Pulse of Floyd.
Førstnevnte band er jo smått legendarisk i norsk porgrock sammenheng og jaggu gav kara jernet ledet an av en snakksalig og PR-kåt herre fra Stavanger som har tatt over salige Jan Groths rolle i bandet som vokalist. Første gitar onanist Bjørn "Krisa" Kritsiansen øste på og rocket skikkelig, hvilket må sies å være meget respektabelt.
Litt glipptak må man jo påregne i 60-åra, men gav seg gjorde han ikke på tørre møkka.
Synthpedagogen til tante Mary var et flott skue der han levde seg grundig inn i låtene.
De herrer på henholdsvis bass og trommer utgjør en fjellstø rytmeseksjon.
I Dovregubbens hall, og de 2 siste låtene satt så ei kula.
Så skulle det rigges om til Pulse of Floyd som jeg hadde lest meg opp på er et av de bedre Pink Floyd coverbanda i Europa.
Jeg må si jeg hadde forventninger, og det var lovet lys lyd og pyro i samme klasse som heltene.
Slik startet det og etter hvert som mørket senket seg og den lure lydteknikeren skrudde opp en 5-6 db til ble det rett og slett magisk.
Bandet vartet opp med "Wish you where here, Comfortably Numb, Have a Cigar, Time, Run Like Hell osv."
Og det låt meeeeeget likt orginalen, og lydbildet var rått svært og detaljert.
Når de dro i gang med Time, så konstanterte jeg full ståpels.
Det var bare å finne frem bønneteppe og vende seg mot scenen for det 11 mann store bandet fra Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.
For de av dere som savner Pink Floyd er dette noe av det nærmeste man kommer i dag.
Skulle Pulse of Floyd dukke opp nær deg, så kjenn din besøkelsestid.
Jeg skjønner nå helt klart hvorfor de er ettertraktet i Europa.
Ikke nok med det, 3 Floydister fra USA kom ens ærend fra midtvesten for og oppleve dette.
Jeg må nok ha en runde til med disse
Dagen etter var det duket for Queen tribute med Åge Steen Nilsen, men det overlater jeg til Lagga å si noe om.
I forbindelse med Sarpsborgs 1000 års jubileum som by (noe som sikkert kan diskuterers, men okke som rodde det en hissig krigersk og kåt herremann opp til Sarprfossen i 1016 og han fikk anlagt en borg på vestsiden av fossefallet som bolverk mot svenskene) og det lokkes med mangt og meget som jubileumsbrennvin, vin øl og ikke minst aktiviteter.
I Kulåsparken har kommunen pusset opp amfiet, og det er jo et utmerket sted å smekke opp en scene og et bældigert PA-anlegg.
Som tenkt så gjort. Fredag 3 juni skulle Aunt Mary ut, tett fulgt av Pulse of Floyd.
Førstnevnte band er jo smått legendarisk i norsk porgrock sammenheng og jaggu gav kara jernet ledet an av en snakksalig og PR-kåt herre fra Stavanger som har tatt over salige Jan Groths rolle i bandet som vokalist. Første gitar onanist Bjørn "Krisa" Kritsiansen øste på og rocket skikkelig, hvilket må sies å være meget respektabelt.
Litt glipptak må man jo påregne i 60-åra, men gav seg gjorde han ikke på tørre møkka.
Synthpedagogen til tante Mary var et flott skue der han levde seg grundig inn i låtene.
De herrer på henholdsvis bass og trommer utgjør en fjellstø rytmeseksjon.
I Dovregubbens hall, og de 2 siste låtene satt så ei kula.
Så skulle det rigges om til Pulse of Floyd som jeg hadde lest meg opp på er et av de bedre Pink Floyd coverbanda i Europa.
Jeg må si jeg hadde forventninger, og det var lovet lys lyd og pyro i samme klasse som heltene.
Slik startet det og etter hvert som mørket senket seg og den lure lydteknikeren skrudde opp en 5-6 db til ble det rett og slett magisk.
Bandet vartet opp med "Wish you where here, Comfortably Numb, Have a Cigar, Time, Run Like Hell osv."
Og det låt meeeeeget likt orginalen, og lydbildet var rått svært og detaljert.
Når de dro i gang med Time, så konstanterte jeg full ståpels.
Det var bare å finne frem bønneteppe og vende seg mot scenen for det 11 mann store bandet fra Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.
For de av dere som savner Pink Floyd er dette noe av det nærmeste man kommer i dag.
Skulle Pulse of Floyd dukke opp nær deg, så kjenn din besøkelsestid.
Jeg skjønner nå helt klart hvorfor de er ettertraktet i Europa.
Ikke nok med det, 3 Floydister fra USA kom ens ærend fra midtvesten for og oppleve dette.
Jeg må nok ha en runde til med disse
Dagen etter var det duket for Queen tribute med Åge Steen Nilsen, men det overlater jeg til Lagga å si noe om.
