Mariss Jansons og OFO

I anledning Nyttårskonserten i morgen, slo jeg opp Mariss Jansons på Wikipedia, der jeg fant "Med Oslo Filharmoniske Orkester er det oppstått et definitivt brudd som musikerne beklager, men som for Jansons synes irreparabelt."

Hukommelsen spiller meg muligens et puss, men jeg trodde han sluttet pga den dårlige akustikken i Oslo Konserthus.
Er det noe jeg har glemt, eller som jeg ikke har fått med meg?

Jeg har søkt og spurt, men kan ikke finne informasjon som tyder på konflikter med orkesteret og musikerne.
Kan det være bare en litt klønete formulering på Wikipedia, som ser mer subtil ut enn den egentlig er?
Musikerne ville vel heller ikke ha noe imot bedre betingelser i Konserthuset. Eller et eget hus, som de egentlig burde hatt.

Jeg husker Synne Skouens gledesrop om at norsk musikkliv endelig var kvitt ham. Hun uttalte seg i en slags dobbel kapasitet som kultursjef i NRK og aktiv samtidskomponist. Kritikken gikk nettopp på at Jansons dirigerte for lite samtidsmusikk, at han refuserte mesteparten av innsendt materiale. Det innrømmet han også, med den begrunnelse at kvaliteten ikke holdt mål.

Ellers satte han vel et slags ultimatum om utbedring av akustikken, under henvisning til krav fra EMI. Der mener jeg å huske at han var svært opprørt i et direktesendt program på NRK. Ikke over musikerne, men rammebetingelsene. En søvngjengersk Previn overtok, dirigerte noen få konserter i året for romslige honorarer og lot standarden synke.

Likevel tror jeg engasjementene i Pittsburgh, London, Wien, Berlin, Amsterdam og Bayern var det som til sist dro ham bort fra Oslo. Fullt forståelig, må en nok si.

Hvordan fungerer han nye dirigenten da?

Musikerne beklaget selvsagt at Janssons forlot orkesteret - han tok flere kamper med ledelsen og stilte krav om utbedringer av akustikken i Konserthuset, som han mente var totalt uakseptabel. Janssons gjennomførte de beste opptakene som orkesteret har prestert - finner dere LPene i bruktsjapper er det bare å kaste seg over dem. Han var også en pådriver for DMM.

Joda, det var konflikt med samtidskomponistene også, men det var ikke utslagsgivende. Jeg var heldig. Kom tilbake til Oslo i 1983 og fikk abo på konsertene av jobben! Fikk med meg nærmest alt han dirigerte. Og har lenge tenkt -- hvorfor i alle dager fikk ikke den mannen bedre støtte?

Min mor, som er dypt inne i klassisk, ringte meg etter nyttårskonserten og undret om jeg hadde sett den. Det hadde jeg ikke. I senere år har den vært skuffende, men hun var overveldet over musikaliteten Janssons fikk ut av orkesteret. (Verste innsats i seneste år var det vel Georges Prêtre som stod for.)

(Jeg så konserten på NRKs Nett-TV.)

Det lille jeg fikk med meg av denne "konflikten" var at Jansons generelt sett var misfornøyd med de betingelser orkesteret, musikerne og han ble tilbudt i Norge.


Hyggelige minner fra storhetstiden.
Tchaikovsky-syklusen banet vei for orkesterets popularitet i utlandet.
GunnarS

Enig med moderen, Hardingfele, og i kåringen av Pretre som den svakeste. Ellers slo det meg at Jansons syntes sterkere i ånden enn kjødet.

Noen skikkelige godbiter, GunnarS. Innspillinger som tåler tidens tann, musikalsk og lydlig.

Petrenko kan med sin energi og høye ambisjoner minne litt om den unge Mariss Jansons, og hans Scriabin-prosjekt kan kanskje ha noe av samme effekt som nevnte Chandos-syklus. Imidlertid ser det ut som han forbindes sterkere med Liverpool enn Oslo. Et nytt konserthus hadde økt sjansene for positiv oppmerksomhet betraktelig.

Litt OT, men hørte tilfeldigvis Tchaikovsky's femte med Oslo og Jansons i romjula, og kan desverre ikke rangere den helt deroppe, delvis pga. hornsoloen i andre sats. Ikke at den er direkte dårlig, men den holder ikke helt mål. Ellers er det jo ergerlig at konserthuset i 2016 stadig ikke er utbedret iht. ønsker fra musikere og dirigenter.
Sakset fra osloby.no:
Den dårlige akustikken ble enda tydeligere da Oslo-Filharmonien fremførte den samme konserten i det nye operahuset i Bjørvika og i Oslo Konserthus.

«Selv om vi jobber for livet, høres det ut for publikum som om vi bare sitter der og fisler.», uttalte en frustrert konsertmester Elise Båtnes i Aftenposten i etterkant.
"Den (akustikken, red.anm.) kan ennå bli 20–30 prosent bedre, men aldri ypperlig, uttalte Jukka-Pekka Saraste, som var sjefdirigent i Oslo-Filharmonien frem til 2013.
Steen

Det var ikke konflikt direkte med musikerene, men det gikk nok flere kuler varmt i sin tid. Stod og snakket med flere som var gruppeledere i orkesteret under Jansons i storhetstiden i pausen på en konsert med Royal Concertgebouw for noen år tilbake. Det var ingen tilfeldighet at den konserten ble avholdt i Operaen for å si det slik.

Forbannet synd det hele, men enkelte kunne nok ha godt av en kald dusj av og til for å krympe egoet.
Uansett, var årets nyttårskonsert sjelden klangrik og harmonisk for mine ører.
Orksteret trivdes tydelig under Herr Jansons "taktstokk".
Takk til Mariss Jansons, og ikke minst Wienerphilharmonikerne for en god opplevelse