Rowicki og Kertesz har begge sykluser med LSO på Decca. Disse har vært i katalogene så å si hele tiden, og er gode, slitesterke innspillinger. Rowicki stødig, Kertesz full av innfall og med mer splittet mottagelse. Kubelik har en med BPO på DG som er supert spilt, men i glatteste laget i mine ører. De har alle noe å by på, og er fine å vende tilbake til etter at en har løpt et par runder til i livets manesje. Fra og med nr. 5 er det snakk om mesterverker som taler sterkt om de store spørsmålene her på jordskorpen.
Alle dirigerer nr.9, de fleste nr.8, for få nr.7 og med 5 og 6 er det enda verre. Det finnes rasende flotte enkeltinnspillinger, men også altfor mange uinspirerte pliktløp for plateselskapene av "store" dirigenter og orkestre.
Skal du ha én syklus, synes jeg at den gjerne kan være med Tsjekkisk filharmonisk orkester. Dvorak dirigerte dette orkesterets første offisielle konsert, og det er noe med frasering, rytme og aksenter som er relatert til språk, lynne og intuisjon. Neumann var sjefdirigent der i 22 år. Han hverken overdriver eller gjør seg til, men er en tro tjener for musikken, bunnsolid og stilsikker. Det finnes store navn før ham, og Belohlávek (som jeg ikke har hørt) får hederlig omtale, men som all round syklus er Neumanns analoge innspillinger fra 70-tallet mitt førstevalg. Lyden er god nok, og på kjøpet får du også prima tolkninger av de fleste andre symfoniske verkene.