Shostakovich 8 - for de dristige

JoHoo · 25.01.2014

Har gjenopptaget dette grusomme og uendelig dystre verket. Dette er virkelig dødsmetall fra 1943. Spesielt 3 og 4 sats tar kraftig røsk i allerede tynnslitte nerver. Verket maler en skrekkfilm i sinnet som sett i forhold til når og hvor shostakovich skrev dette, er over fatteevne for oss fredsvante og komforme nordmenn. Fascinerende, og etter mitt skjønn shostakovich mest gripende symfoni.

Vel nå har jeg kun hørt Jaarvi og spotify versjonen med Mravinsky og Leningrad symfoniorkester. Mravinsky er virkelig gripende, inderlig og uhorvelig krass. Kan være litt forstyrrende med publikums skralle helse, da jeg aldri har hørt maken til host og hark på en live innspilling! Er også nysgjerrig på Kodrashin, og ser at Mravinsky og Kodrashin er lett tilgjengelig på vinyl. Har noen hørt Kodrashin eller kan anbefale andre gode innspillinger av 8 og helst på vinyl?

Sven_Palvig · 25.01.2014

Jeg kender godt den 8´ symphoni. Flot stort musik stykke. Meget dramatisk.

JoHoo · 25.01.2014

Hvilke innspillinger har du hørt Sven?

Steinar_Lund · 25.01.2014

Jeg stilte et lignende spørsmål om Shostakovitsj' 7 for en tid tilbake, og Berxter anbefalte denne.

"Kondrashin hører hjemme i ethvert møblert hjem.

Rå og upolert, som det skal være. Gjelder nok også lyden...
Vel, den er OOP, og kan være steindyr."

Og emotikon ga sin tilslutning.

Dette er riktignok en boks med samtlige symfonier, men om du finner nr 8 som enkeltutgave på vinyl, trår du neppe feil.

Jeg har bestilt cd-boksen på Presto Classical, og venter på å få den.

Steen · 25.01.2014

Vet jeg rir en gammel hest nå, men hvis du kan leve med CD-lyd, er det ingen vei utenom Barshai på super billige Brilliant Classics. Reference lyd og flere av symfoniene blant de beste tolkninger uansett. Mravinsky er jo kongen, men som du sier er det vanskelig å ignorere det russiske publikum på femtitallet.
Steen

JoHoo · 25.01.2014

Kan definitivt leve med cd (digital) lyd, men det er noe spesielt å høre på mine viktigste favoritter på vinyl. Skal sjekke ut Barshai.
Denne ble kjøpt på ebaiii men tror nok jeg får punge ut for en plate med hostende russere også (mravinsky)

Sven_Palvig · 25.01.2014

JoHoo skrev:
Hvilke innspillinger har du hørt Sven?

Jeg har spillet den tit for mange år siden på LP.
Idag er det kun CD.
Jeg har Shostakovich Symphonies samlet udgivet fra det meget fine selskab "Brilliant", der har nogle særdeles fine indspildninger. Det er til og med symphoni no. 15.
WDR Sinfonieorchester med Rudolf Barshai
Selskabet Brilliant fik jeg anbefalet at Steen Duelund, der havde opdaget deres kvaliterer. De var ikke engang dyre. Så jeg købte dem jeg kunne finde.

En cd jeg kan anbefale fra samme selskab er "Klaviermusik für kinder" "Für Elise". Super kvalitet. Fremragende musik.

Miles · 25.01.2014

Hvordan er denne inspillingen ?

SHOSTAKOVICH: Symphony No. 8 | HDtracks - The World's Greatest-Sounding Music Downloads

JoHoo · 25.01.2014

Takk for tipset med klavermusikken. Junior har dilla på Elise, og det er jo sikkert god metadon etter full dose med DSCH!

Sven_Palvig skrev:
JoHoo skrev:

Hvilke innspillinger har du hørt Sven?

Klikk for å utvide...

Jeg har spillet den tit for mange år siden på LP.
Idag er det kun CD.
Jeg har Shostakovich Symphonies samlet udgivet fra det meget fine selskab "Brilliant", der har nogle særdeles fine indspildninger. Det er til og med symphoni no. 15.
WDR Sinfonieorchester med Rudolf Barshai
Selskabet Brilliant fik jeg anbefalet at Steen Duelund, der havde opdaget deres kvaliterer. De var ikke engang dyre. Så jeg købte dem jeg kunne finde.

En cd jeg kan anbefale fra samme selskab er "Klaviermusik für kinder" "Für Elise". Super kvalitet. Fremragende musik.

vredensgnag · 25.01.2014

Opptaket av strykerne er ikke perfekt - men måten musikken forløses på blir sittende. Jeg har ikke vært i stand til å få denne fortolkningen ut av hodet siden jeg første gang lyttet til den.

Symphony No. 8 in C minor, Op. 65 (Stalingrad) - Dmitry Shostakovich | Recording Details and Tracks | AllMusic

JoHoo · 25.01.2014

Da fikk du et godt svar Miles. 18 dollares kan vi jo hoste opp. Takk vreden. Rapport kommer!

vredensgnag skrev:
Opptaket av strykerne er ikke perfekt - men måten musikken forløses på blir sittende. Jeg har ikke vært i stand til å få denne fortolkningen ut av hodet siden jeg første gang lyttet til den.

Symphony No. 8 in C minor, Op. 65 (Stalingrad) - Dmitry Shostakovich | Recording Details and Tracks | AllMusic

erato · 25.01.2014

Ja dette er heavy metal stuff. Klovnene i lær, spiker, sminke, parykker og satanistiske klovnedrakter kan lære noe om virkelig krig og tøffhet av Shostakovich.

JoHoo · 25.01.2014

Dobbelt-lik!

erato skrev:
Ja dette er heavy metal stuff. Klovnene i lær, spiker, sminke, parykker og satanistiske klovnedrakter kan lære noe om virkelig krig og tøffhet av Shostakovich.

vredensgnag · 25.01.2014

erato skrev:
Ja dette er heavy metal stuff. Klovnene i lær, spiker, sminke, parykker og satanistiske klovnedrakter kan lære noe om virkelig krig og tøffhet av Shostakovich.

He-he. 3. sats av denne innspillingen var et morsomt paradenummer for demo av hva Shostakovich og BeoLab 5 kunne gjøre med et symfonistykke. Folk ble, bokstavelig talt, rystet inn i innvollene når jeg avspilte i tilnærmet autentisk SPL.

Heavy Metal indeed!

ottone · 25.01.2014

erato skrev:
Ja dette er heavy metal stuff. Klovnene i lær, spiker, sminke, parykker og satanistiske klovnedrakter kan lære noe om virkelig krig og tøffhet av Shostakovich.

Absolutt.
Han hadde virkelig grunn til å skrive heavy metal, det måtte vel bli sånn, for hans tid var full av skrekk, frykt og vanvidd.
-Motsatt av de unge som lager musikk og selger på en kunstig estetikk som later som å handle om det samme.
Det er vidunderlig trøstefullt at han kunne skrive de mest vidunderlig vakre og sjarmerende ting, på tross av det psykiske mareritt som deler av hans liv var. Det er alltid håp.

JoHoo · 25.01.2014

Nå har jeg lyttet gjennom Mravinsky en gang til. Jeg føler at han når nerven i Shostakovitch budskap med denne musikken. For en måte å beskrive hva hans samtid opplevde i disse skrekkens år.
Fant en Melodiya pressing fra 60 tallet med konserten for bronkittpasientene. Tror det blir bra. Skader ikke å ha flere versjoner av dette episke verket.

Skulle likt å høre dette verket fremført live. Noen som har noen tips til å søke frem konsertprogram ute i den store verden? Oslo filharmonien har jo 5 symfoni på programmet med Petrenko ved roret. Har sikret billetter til den

, men 8 virker som er skjelden vare på konsertprogram.

TrompetN · 25.01.2014

Obs, Mravinsky har gjort en versjon til i 82 som jeg tror er bedre.

Edit:

Both works were recorded live at the Royal Festival Hall in London on 23 September 1960. The two CDs are offered together at a slightly lower price than that of a single "full price" CD, ample compensation for the relatively short overall playing time of this set.
In his booklet notes, David Lloyd-Jones claims incorrectly that Shostakovich’s Eighth Symphony "had not been heard at all outside Russia" at the time of this recording: actually, the work had already been played widely in the West, receiving its UK premiere as early as 1944. However, Lloyd-Jones makes his comment merely to emphasise the unfamiliarity of the symphony to the London audience, and thus the consequent importance of this concert even on purely musical grounds, let alone the significance of the Leningraders’ visit to Britain during the early years of the Khrushchev era. Given the documentary value of the recording, the disgraceful amount of coughing by the audience is particularly regrettable, conjuring up as it does an image of people who were keen to attend the orchestra’s concert as a novel social occasion, but who had little interest in listening attentively to the music itself.
20-bit digital remastering has ben used and although the sound quality (stereo) is opaque in the heavily-scored passages, the recording always conveys a convincing impression of a large orchestra heard at a distance in a spacious concert hall environment. Mravinsky’s 1947 Melodiya recording (BMG 74321 294062) has poor sound even by the standards of its time, being severely distorted at climaxes, and is also transferred slightly below the correct pitch. His 1982 recording was twice issued a full semitone sharp on Philips, which not only misrepresented Mravinsky’s tempi but also falsified the tonal qualities of the orchestra: despite hearing an hour-long symphony in the wrong key, no reviewers noticed that anything was awry until news gradually circulated about the faulty transfer, which hardly gives one confidence in their critical judgement. The 1982 performance was also issued on the Icone label, again at the wrong pitch, but it has been released at the correct pitch elsewhere (Russian Disc RD CD 10917) and the latter is therefore the only recommendable transfer. Three different dates for the performance are given by the three companies who have issued it, but none of them seem to be accurate, an obvious edit in the finale betraying that the recording derives from more than a single performance. Although this version has more brightness and clarity than the BBC issue, some artificially-close balances in the 1982 engineering subtract from the realism of the sound, but at least the audience here is unobtrusive.
Of the three performances, the 1947 version contains the most epic traversal of the first movement, attributable mainly to the tempo, which is particularly slow here, even allowing for the slightly-inaccurate pitch and speed transfer. Nevertheless, the BBC’s 1960 version has much to offer, with a breathtaking pianissimo at 1’02" which is not attempted in the 1982 reading and a fearless presentation of the central climax which is truly shocking in its impact, as it should be. Throughout the symphony, the 1960 version is the fastest of the three performances, notably so in the third movement, which stuns the coughers into silence, being taken here much faster than in 1947 or 1982, so much so that the trumpets have to simplify their part at 3’59" (played as written in 1947), a facilitation which is justifiable here but which sounds merely lazy when repeated in the slower 1982 performance. The 1947 rendition makes a strong impression here too, with very fierce accenting from the strings near the end, the strength of their attack evident despite the sound quality. Apart from twenty seconds of unpleasant orchestral balance in the finale starting at 3’21" (not present in the 1982 version) the playing of the 1960 version is excellent, with only a few trivial flaws, none of them worth detailing. The same large string section seems to be employed for the Mozart symphony, yet even with such a potentially-unwieldy group Mravinsky maintains control over details of phrasing, articulation and dynamics, so that although the playing here is a far cry from current views as to 18th-century performance style, there’s much to enjoy.
The inclusion of the Mozart symphony is unlikely to influence your decision as to which version of the Shostakovich to buy; for me, the distortion on the 1947 recording is less distracting than the coughing during the 1960 performance, which seems to make even the Leningraders lose their concentration in the fourth movement, played rather routinely in 1960 in comparison with what was achieved in 1947. The deficiencies of post-war Soviet sound technology are worth tolerating for the sake of experiencing this symphony in a dauntingly-intense performance, one which is of historic interest in that it dates from less than four years after Mravinsky gave the world premiere in Moscow, and which provides a greater emotional experience than the 1982 rendition, good though that is. The 1960 version is an important and welcome release, but readers will need to think twice before buying it if they find audience noises as irritating as I do.

JoHoo · 25.01.2014

Flott bakgrunnsinformasjon Atle! Jeg syntes ikke harkingen er så irriterende som denne kommentatoren da musikken krever full fokus. Skal prøve å spore opp 1982 versjonen også. Det boller på seg...

JoHoo · 25.01.2014

Jeg lo så tårene trillet da jeg leste amazon-omtalene på remasteren av 60 konserten i London. Den ene overgår den andre med irritasjon over hostingen:

"5 stars for the performance and recording, 1 star for the presence of the most astonishingly disruptive coughing ever captured on record. The long (24'40") opening Adagio is utterly destroyed. This historic September 23, 1960 London performance by Mravinsky and the Leningrad Philharmonic (thought not its first performance in the U.K., as it turns out) might indeed be the benchmark recording if it was clean. Unfortunately, the superb 20-24 bit remastering by BBC Legends has reproduced the coughing in the same crystal-clear sound as the orchestra."

"Finally, the almost laughable amount of coughing and audience noise really _is_ annoying; these fools utterly sabotage what little hope one has remaining for a satisfying experience. At least we're not hearing people trying to talk/text on cell phones or beepers chirping/buzzing, but still: this audience was _exceptionally_ noisy and restless. (Read: many members of the audience didn't treat this like an "event" worth respecting; they sound like a disinterested middle-school class on a much-loathed field trip.)"

"However, while listening to this great live performance you have also to listen to an audience that doesn't know how to behave during a concert. For this particular occasion, hordes of coughers have invaded the concert hall. One really wonder what's going on, because they cough as much as possible during particular parts of the work. Are they trying to make a political protest or what? Do they hate Shostakovich?"

"Next time I sit next to a cougher during a concert, I'll smash that cougher's nose. Beware, all you coughers!"

og dette er bare et lite knippe sinnatagger!

Steinar_Lund · 26.01.2014

JoHoo skrev:
Jeg lo så tårene trillet da jeg leste amazon-omtalene på remasteren av 60 konserten i London. Den ene overgår den andre med irritasjon over hostingen:

"5 stars for the performance and recording, 1 star for the presence of the most astonishingly disruptive coughing ever captured on record. The long (24'40") opening Adagio is utterly destroyed. This historic September 23, 1960 London performance by Mravinsky and the Leningrad Philharmonic (thought not its first performance in the U.K., as it turns out) might indeed be the benchmark recording if it was clean. Unfortunately, the superb 20-24 bit remastering by BBC Legends has reproduced the coughing in the same crystal-clear sound as the orchestra."

"Finally, the almost laughable amount of coughing and audience noise really _is_ annoying; these fools utterly sabotage what little hope one has remaining for a satisfying experience. At least we're not hearing people trying to talk/text on cell phones or beepers chirping/buzzing, but still: this audience was _exceptionally_ noisy and restless. (Read: many members of the audience didn't treat this like an "event" worth respecting; they sound like a disinterested middle-school class on a much-loathed field trip.)"

"However, while listening to this great live performance you have also to listen to an audience that doesn't know how to behave during a concert. For this particular occasion, hordes of coughers have invaded the concert hall. One really wonder what's going on, because they cough as much as possible during particular parts of the work. Are they trying to make a political protest or what? Do they hate Shostakovich?"

"Next time I sit next to a cougher during a concert, I'll smash that cougher's nose. Beware, all you coughers!"

og dette er bare et lite knippe sinnatagger!

Men tenk på all snufsingen det vil skape!

TrompetN · 26.01.2014

He he, men det ER også latterlig mye hosting i 4 og 5 sats.

JoHoo · 05.02.2014

Mravinskys og leningraderenes innspilling fra -82 ankom i dag. Ohoi! Flott lyd med et rikt og fyldig lydbilde, men savner dog den kalde, bitende lyden i 1960 innspillingen. Syntes også den forrykende og intense spillestilen til orkesteret i 1960 har bltt noe temmet.

Nei, jeg holder fortsatt en knapp på innspillingen med de tuberkuløse horder

Tor S · 08.02.2014

Jeg fant ut at jeg blandt mange Shostakovitch-sympfonier kun har et stk av 8. symfoni.
Det er i denne boksen jeg fant min åtter

JoHoo · 08.02.2014

En flott boks! Har kodrashin og mravinsky på Melodiya og det lyder riktig så bra med flotte steinkakeplater. Er 8 mravinsky?

Grace · 08.02.2014

Kan styre meg for det meste av den symfoniske del av Shostakovitch produksjon;- at mannen for en stor del forørget seg ved å komponere filmmusikk er ofte pinefullt tydelig;- svulstigheter florerer,- og bombastisk pregnans er aldri langt unna. Denne profilerte komponisten har heldigvis mye annen interessant musikk på samvittigheten,- komposisjoner jeg har hatt langt større utbytte av enn symfoniene. Som musikkinteressert har jeg selvsagt lyttet til symfoniene,- og kan vel hevde å kjenne samtlige nokså godt. Har diverse innspillinger,- men vil ikke fremheve noen spesielle;- dog gjør jeg et unntak:- slutter meg til anbefalingene når det gjelder Brilliant boksen;- her får man gode og innsiksfulle interpretasjoner,- samt mer enn god nok lyd.

Grace,- som har store reservasjoner hva filmmusikk angår.

.

Tor S · 10.02.2014

JoHoo skrev:
En flott boks! Har kodrashin og mravinsky på Melodiya og det lyder riktig så bra med flotte steinkakeplater. Er 8 mravinsky?

Nei, det er nok den samme som du la ut her for noen tid siden.

Du er heldig som har den på ei vinylskive

I boksen jeg har er den fordelt på side 12 og 13, altså på to stk vinyl.

Shostakovich 8 - for de dristige

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Vedlegg

Hi-Fi freak

Bransjeaktør

Hi-Fi freak

vredensgnag

Gjest

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

vredensgnag

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Vedlegg

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi entusiast