Boulez' innspillinger (og for alt jeg vet konserter) får gjerne karakteristikker som "nakne", "usminket" og blottet for all staffasje.
Etter en kjapp og sporadisk gjennomgang av hans Ravel-album med New York-filharmonikerne må jeg si meg enig, men jeg forstår ikke hva fyren konkret gjør for å få til dette. Jeg mener, orkesteret er der med sin besetning, partituret er der. Hva er hemmeligheten bak å få det til å lyde så annerledes? Jeg tenker i denne omgang på Bolero og Pavane. Skapes dette under opptakene, eller blir det gjort i etterkant?
Er det noen av dere som kan sette ord på hva det faktisk er Boulez gjør?
Jeg synes slike ting er spennende, og det gjelder forsåvidt ikke bare Boulez, men mange andre dirigenter også.
Muligens er jeg litt påvirket av en artikkel i Gramophone's oktobernummer - "The art of the conductor".
Etter en kjapp og sporadisk gjennomgang av hans Ravel-album med New York-filharmonikerne må jeg si meg enig, men jeg forstår ikke hva fyren konkret gjør for å få til dette. Jeg mener, orkesteret er der med sin besetning, partituret er der. Hva er hemmeligheten bak å få det til å lyde så annerledes? Jeg tenker i denne omgang på Bolero og Pavane. Skapes dette under opptakene, eller blir det gjort i etterkant?
Er det noen av dere som kan sette ord på hva det faktisk er Boulez gjør?
Jeg synes slike ting er spennende, og det gjelder forsåvidt ikke bare Boulez, men mange andre dirigenter også.
Muligens er jeg litt påvirket av en artikkel i Gramophone's oktobernummer - "The art of the conductor".
Sist redigert: