Side 2 av 4 FørsteFørste 1234 SisteSiste
Resultater 21 til 40 av 61
Abonnér på denne tråden
  1. #21
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Ingen grunn til å fortvile; de har den på lager på Acousticsounds. Mine bekymringer var grunnløse, Sea Pictures er med!

    http://store.acousticsounds.com/brow...?Title_ID=9971
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  2. #22
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Franck - Violin Sonata

    På en måte kan man argumentere for at den største kammermusikken gjennom tidene har vært forbeholdt de få; som det ligger i navnet så har dette historisk sett fra gammelt av gjerne vært musikk for de private kammer, gjerne i de aller høyeste samfunnslag; fyrster, kongelige etc. Mange av disse hadde sågar ansatt egne komponister; f.eks så sto Joseph Haydn på lønningslista til fyrst Esterhazy i årtier.

    Romantikken forandret litt på dette; kammermusikk ble mer offentlig fremført enn tidligere; men bærer fortsatt preg av å være musikk for de med sans for det mer subtile... på en måte kan man kanskje si at mens større symfonier og korverk var musikk beregnet for å fremføres for masser av mennesker, så var kammermusikk ikke det.


    Cesar Franck i 1872

    Det er et hav av kammermusikk å velge i, og vi har vært inne på Haydn sine pianotrioer samt Mozarts Serenade nr.13 før; her vil jeg trekke frem en av mine favoritt-verker i formen av en fiolinsonate (som vanligvis er begrepet for en sonate for fiolin med akkompagnement av klaver/piano). Francks eneste fiolinsonate forøvrig.

    Cesar Franck (1822-1890) var en belgiskfødt komponist, bodde i Frankrike og regnes vel som like mye fransk som noe annet.
    Her dumper vi rett ned i romantikken med et brak; dette er ikke programmusikk etter noen definisjon av begrepet; men romantikk i alle retninger.

    Begrepet "romantisk musikk" er å forstå som musikk som er skrevet for å uttrykke menneskelige følelser, eller apellere til følelser hos lytteren. Det behøver ikke overhodet å handle om følelser av romantisk kjærlighet eller noe slik, alle slags menneskelige følelser er representert i denne periodens typiske musikk, som vi ofte sier spenner over perioden fra omlag 1815 til 1910 for europeisk musikk... skjønt noen nøyaktig tidfesting er umulig.
    Vi ser imidlertid at periodene innen musikk naturlig nok følger trendene fra tilsvarende perioder innen andre kunstarter, som f.eks billedkunst.


    Cesar Franck var også organist

    Det fine med Francks fiolinsonate i A-dur er at romantikken, dvs det følelsesmessige spekteret, i musikken er så tydelig for alle å høre. Litt småtrist nærmest melankolsk tenkende i begynnelsen; myk, tander og full av respekt for livet og alle dets emosjonelle fasetter. Så sprekere og mer optimistisk i andresatsen; hvor livet igjen antar mer enn et streif av positivisme og gnist.. osv.

    Jeg er ingen stor fan av Menuhin, og synes han altfor ofte overstiger grensen til sukkersøt innholdsløs vakkerklang uten særlig uttrykk, særlig senere i karrieren; men i sine yngre dager hadde han vel noe mer på sitt repertoire, og her i kuttene under er han flink til å få frem det myke og sarte i Francks førstesats iallefall; og klarer å beherske seg i andresatsen også; sånn sett så kan man si at han unngår å gå i den altfor ofte frekventerte moderne fella; å rase gjennom taktene og skape rock & roll av all kammermusikk på bekostning av dybden den var ment å ha.

    Først førstesatsen, pianoet har en akkompagnerende funksjon i starten; prøv å følge melodilinjen til Franck, her altså hovedsaklig ført av Menuhin!

    http://www.youtube.com/watch?v=PYFbz...eature=related

    Så til andresatsen; her er det mer pianoet som fører melodien fra start, så man må omstille seg. Pianisten er ikke særlig poengtert ift melodilinjen; men se om du ikke klarer å ta den allikevel; den er der rett fra start;

    http://www.youtube.com/watch?v=bNyMM...eature=related

    Jeg skal erkjenne at jeg ikke er svært godt kjent med alle slags innspillinger på markedet; jeg hørte en Grammy-nominert innspilling med Itzhak Perlman/Martha Argerich (EMI 199 som mange sa var svært god; Perlman har jo gjort denne sonaten virkelig godt før; men det var et eller annet med stemningen i den som jeg fant en anelse kaldere og mer kynisk enn hva jeg tror er godt for stykket. Jeg har etpar-tre versjoner med Heifetz, de er forrykende gode synes jeg; men de er av historisk art og har ingen lydkvalitet å skryte av. Jeg spiller de gladelig, men har forståelse for at andre ikke gjør det. Christian Ferras spiller den fint, de ligger ute på youtube for de som vil høre. BBC Music Magazine (som er en publikasjon jeg anbefaler på det varmeste, abonner gjerne!) hadde en versjon for etpar år side på sin cover-cd som var imponerende god, og som jeg gladelig skulle ha levd lenge med.

    I denne sonaten tas gladelig imot forslag til andre gode versjoner, for min egen del ikke minst; men her og nå vil jeg anbefale først og fremst Itzhak Perlman/Vladimir Ashkenazy i sin legendariske 1968-innspilling for Decca, nå til dags glitrende gjenutgitt på "The Originals - Legendary Recordings from the Decca Catalogue".



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Ikke noe ulempe at vi får med en referanseklasse versjon av Brahms horntrio op40.
    Innspilt i Decca Studio No. 3, West Hampstead, London, October 1968

    “...Perlman is among the sweetest of violinists, as Ashkenazy is among the most fluent of pianists; in this work the combination is a formidable one ... an absolutely equal partnership between violin and piano ... a successful balance in the recording which seems to me to be ideal... Perlman and Ashkenazy have chosen to invite Barry Tuckwell to join them in the Brahms Horn Trio ... here again is a very successful performance ... Tuckwell shaping every horn phrase as if it were the only one in the whole of music (and, in passing, as if just playing the horn itself were no technical problem at all).” Gramophone, May 1969


    La Franck vise deg hva romantikken handler om i denne legendariske innspillingen fra noen av datidens største artister! En sonate som setter seg på hjernen, og som vil følge deg som følger denne anbefalingen.

    Enjoy!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  3. #23
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Mar 2003
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    13,352
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Enig i din anbefaling, som jeg har (og som er verdt det for den suveren horntrioen i seg selv også), men siden du spør anser jeg dette som en referanse:

    Masse utstyr - men mest musikk!

  4. #24
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Erato; godt forslag det der; jeg har den også (på LP), og den er virkelig fin den også. Koselig med to unge mennesker som dykker i Francks romantikk på en ungdommelig og frisk måte.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  5. #25
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Gorecki - Symphony No3 "Symphony of Sorrowful Songs"

    En nesten ukjent polsk komponist lager i 1976 en modernistisk og mørk symfoni hvor rytmisk fremdrift er lagt til side, istedet er verket basert på mørke tonale klangfarger og på dypt religiøse tekster og tekster om uendelig sorg, en symfoni som krever mye oppmerksomhet fra lytteren. Neppe noe som vil klatre forbi både Madonna og andre på hit-listene rundt om i verden.

    Allikevel var det utrolig nok nettopp det den gjorde, Henryk Gorecki (f.1933) sin Symfoni nr. 3 "Symphony of Sorrowful Songs" med London Sinfonietta/David Zinman/Dawn Upshaw utgitt på Nonesuch. 1993 smalt den rett til topp på de klassiske listene, men ikke nok med det; den toppet også listene som inkluderer populærmusikk. Dette er den bestselgende utgivelse av musikk fra en samtidskomponist gjennom tidene.


    Henryk Gorecki

    Jeg husker selv at jeg sto i kø foran kassa på Akers Mic i Kongens Gate dengang i 1993 da den ble utgitt for å sikre meg et eksemplar av den bejublede utgivelsen; det skulle bli min endelige oppvåkning innen samtidsmusikk. Spent som et barn på julaften spant jeg hjem og la denne i min helt nyinnkjøpte Meridian 200/263 cd-spiller, som hadde reddet min musikkinteresse etter at en kort visitt av en svært frempå og glasshardt klingende Sony X999ES (eller noe slik, om jeg ikke husker veldig feil) lot meg fokusere så mye på feil i innspillingene at jeg holdt på å miste fokusen på musikk i det hele tatt. For en ung mann som knapt var på nikk med begrepet samtidsmusikk ble dette en opplevelse jeg aldri glemmer. Et kraftfullt emosjonelt drag av rå mørk energi som holdt meg bergtatt i 50 minutter til ende. Og jeg skjønte ikke engang det spøtt av den polske teksten.

    Det er vokal melodiføring i hver av de tre satsene; jeg klipper her fra en engelsk omtale for å spare meg litt skriverier;

    Movement 1 - Lento sostenuto tranquillo ma cantabile - (sustained, tranquil, and song-like)
    The first movement is a great, complex canon of deep sorrow. It starts almost inaudibly with the basses, then with utmost slowness, progressively rises through the strings until the entire orchestra is involved in its glory.

    At its heart, as the strings suddenly fade, lies a 15th century Polish poem known as the Lamentation of the Holy Cross. The Mother of Christ begs her dying son to speak:
    My son, chosen and loved,
    Let your mother share your wounds


    At the end of this soprano respite, this brief ray of light, the huge string canon returns, more powerful than before. This time it retreats, and eventually fades into oblivion.

    Movement 2 - Lento e largo - tranquillissimo
    The second movement is based on a message found scrawled on a Gestapo prison cell wall in 1944 by an 18 year old girl Helena Wanda Blazusiakówna:
    No, Mother, do not weep,
    Most chaste Queen of Heaven
    Help me always.
    Hail Mary.


    It is heralded by a radiant set of chords that has made the whole work famous, but then quickly darkens. Again, the theme is motherhood, but this time, the child calls out to the mother, both actual and spiritual.

    Movement 3 - Lento cantabile semplicez
    The final movement is based on folksong, a mother searching for her son.
    Where has he gone,
    My dearest son?
    Tekstene er heldigvis både på polsk, engelsk, fransk og tysk i heftet med cd'en, så man kan følge vokalen gjennom symfonien. De er som sagt dypt sørgelige, og bærer preg av lengsel og tapt lykke; men tidvis også og håpets gleder. De tre tekstene for hver av de tre satsene har forskjellig opphav, men synes tematisk linket med hverandre i kraft av at de alle omhandler moderlig kjærlighet.

    Fra 2.satsen, med Dawn Upshaw og London Sinfonietta/Zinman;

    http://www.youtube.com/watch?v=ymuF7uG6wis

    Jeg rotet bort min originale CD, antakelig ligger den et eller annet sted på hytta eller noe slik; men jeg kjøpte den påny. Jeg er klar over at det nå fins flere utgivelser av denne symfonien, bl.a en fin en på Naxos med Zofia Kilanowicz (sopran)/Polish National Radio SO/Wit. Men for meg så er det alltid Dawn Upshaws symfoni av sorgfulle sanger som gjelder; det er et eller annet med den... både hun og orkesteret bergtar så inderlig; jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er; og det er kanskje like greit å bare nyte den.



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//7559792822.htm

    La Dawn Upshaw og David Zinman vise deg hvorfor et så usannsynlig utgangspunkt skulle toppe hitlistene over hele verden, og hvorfor denne versjonen enda er blant de ca.200 mest solgte cd'er gjennom alle tider på cduniverse!
    Denne vil gi deg et helt nytt perspektiv på deg selv som lytter og følelsesmenneske; en moderne klassiker og allerede en legendarisk utgivelse altså, og en selvfølge i platehylla. Kjøp den, og du vil takke meg. Jeg lover!

    Enjoy!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  6. #26
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Canteloube - Songs of the Auvergne

    Franske Joseph Canteloube (1879-1957) var både forfatter, komponist og musikologist. Mest kjent for at han i perioden 1923-1930 samlet 5 serier med folkesanger fra den franske regionen Auvergne.
    Denne sangsyklusen ble kalt "Chants d'Auvergne" (Sanger fra Auvergne).


    Canteloube

    Disse 5 seriene, hver på omlag 4-8 korte sanger arrangerte han så for sopran og orkester. Tekstene synges vanligvis på originalspråket occitansk, som er et slags romansk språk som ble snakket i sør i Frankrike, men også i enkelte deler av Italia og Spania.

    Merk dette; for det er argumentasjonen for å inkludere disse sangene i klassisk-begynnerens platehylle; folkemusikk har fascinert komponister i århundrer; og eksemplene på store komponister som har basert musikk på folkesanger utgjør en nær uendelig lang liste som jeg ikke engang skal begynne på her; nok å understreke at dette er en veldig vanlig innfallsvinkel til komposisjon; og Canteloube's sanger er en glimrende innfallsport til denne måten å komponere og anskue klassisk musikk på, fordi sangene er så tydelige og rene i melodiføringen, og man skjønner intuitivt hva som er folkesangen og hva som er Canteloube's arrangement; en erfaring og læring som gjør det lettere senere i klassisk-karrieren din å gjenkjenne elementer av folkemusikk i klassisk musikk!

    Canteloube selv var fra en familie med dype røtter i Auvergne, og var i et miljø av auvergnere mens han bodde i Paris. Om det var hjemlengsel eller patriotisme til hjemregionen som drev ham vites ikke, men han samlet altså disse folketonene som for ettertiden har stått seg i den klassiske musikken. Canteloube selv mente at "folkesanger stiger ofte til et nivå av den pureste kunstform i kraft av sitt følelsesregister og uttrykk, om enn ikke i form" ("les chants paysans s’élèvent bien souet vent au niveau de l’art le plus pur, par le sentiment et l’expression, sinon par la forme"). Folkesangenes svakhet i Canteloubes syn gjorde han altså noe med, i disse 5 seriene arrangementer.

    Dette er en serie aldeles nydelige sanger, la oss høre på noen klipp med forskjellige sopraner fra youtube, først to nydelig fremførte sanger av den bergtakende spanske sopranen Maria Bayo; lekende, grensende nesten til litt barnslig-naivt (tilsiktet selvsagt); lyrisk og med virkelig følelse for sangene;

    http://www.youtube.com/watch?v=GRLZG...eature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=Jxspd...eature=related

    Så litt mer høytidelig og kanskje mer gammeldags fra Anna Moffo;

    http://www.youtube.com/watch?v=GJo_Y...eature=related

    Så to klipp med levende, lekende og direkte skjønnsang fra Natania Davrath; hør på denne; dette er flott!

    http://www.youtube.com/watch?v=HjLaKzpMn4Q

    http://www.youtube.com/watch?v=VvRP3Xh3W58

    Nå kunne jeg har anbefalt kun russiske Davrath, i sin innspilling på Vanguard 1966, som Harry Pearson (TAS) har drevet med i alle år; og ære være ham for det; det er et av de virkelig audiofile høydepunktene i innspillingshistorien, med en usedvanlig naturlig og levende lydkvalitet;



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Også på Classic Records 200g 2LP her; http://store.acousticsounds.com/brow...Title_ID=13164
    LP'en er veldig god; jeg har den selv og kan bare takke Classic Records for deres vedvarende bestrebelser for å bringe legendariske innspillinger ut til oss, og ta av meg hatten for deres fortreffelig gode teft for førsteklasses fremførelser; enten det er fra katalogene til RCA Living Stereo, Vanguard Stereolab, Mercury Living Presence eller andre!

    Og anbefale, det gjør jeg også forsåvidt. Men innspillinger av denne sangsyklusen er mangfoldig; vi kommer heller ikke unna den aller mest kjente innspillingsserien med Victoria de los Angeles på EMI. Utgitt på LP fra EMI (ASD 2826) originalt, og nå tilgjengelig på 180g LP fra EMI Testament; men obs på at LP'en bare inneholder noen få sanger, 1 LP-side. Den komplette serien fra Victoria de los Angeles får man imidlertid heldigvis(!) på en cd i serien "Great Recordings of the Century" fra EMI idag (eller på den nye EMI Icon-boksen med denne sopranen), og denne komplette hadde jeg valgt istedet for det lille utdraget som fins på min Testament-LP.



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Av moderne versjoner så har Dawn Upshaw, som vi kjenner fra Gorecki's 3.symfoni nå, gjort en glimrende og av mange (bl.a BBC3) høyt anbefalt komplett innspilling for Erato nylig. Jeg har ikke hørt annet enn utdrag; men denne skal jeg ha for å komplementere de andre!



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Det er lydklipp i linkene til nettbutikken; så her er det fritt valg på øverste hylle. Hva man liker best, hvilke sangere som fenger, er antakelig noe mer personlig enn for instrumentalister kanskje; så hver og en får ta sitt valg hva en foretrekker; dette er tre topp-versjoner av innspillingene, med litt forskjellig stil.
    Selv synes jeg Maria Bayo er trollbindende (søk på youtube for mer om du vil)... men har ikke klart å finne noen plateinnspilling med henne; må erkjenne at jeg ikke har søkt mye heller. Tips mottas med takk!

    Hør litt på de forskjellige, og finn ut hvilken innfallsvinkel som passer deg best. Men disse sangene som Canteloube samlet og arrangerte; de du ha! De er for flotte til å la gli forbi deg.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  7. #27
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Grieg - Peer Gynt

    Grieg? Grieg er kjente greier... jeg er jo tross alt norsk. Sier du. Peer Gynt da? Å ja jøss, ler du eplekjekt, fortsatt like norsk. Men hvor godt kjenner du Ibsens skuespill med storløgneren Peer, og ikke minst den musikken Grieg satte til stykket?

    Her er iallefall handlingen; http://no.wikipedia.org/wiki/Peer_Gynt

    Jeg kan forstå om du kjenner "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall"... men det er 7 minutter av dette 90-minutters musikalske dramaet. Hvilken annen musikk kjenner du fra stykket? Ja jøss, kanskje vil du nikke gjenkjennende til en og annen snutt når du får høre det. Men du bør unne deg den komplette Peer Gynt!

    http://www.youtube.com/watch?v=PAbwMGZtIsY

    http://www.youtube.com/watch?v=fzyi3...eature=related

    En av de snuttene du vil nikke gjenkjennende til, Anitras dans;

    http://www.youtube.com/watch?v=O-kV1...eature=related

    Jeg skal ikke utbrodere om denne musikken; nok å si at det er en sann fryd og en glede å sette seg ned for å gøre seg kjent med denne musikken; dette er materiale for 2 CD'er, spekket med noe av det beste norsk musikk har kommet opp med noensinne.

    Jeg skal ikke gjøre valget av CD vanskelig heller; med all respekt for de andre versjonene på markedet; den beste versjonen du kan finne på å kjøpe (og å kjøpe det bør du finne på!) er Neeme Järvi sin innspilling med Gøteborg Symfoniorkester på DGG, fra Gøteborg Konserthus i 1987. Ikke let lengre enn det!

    Slik ser både min originale 2LP og min originale 2CD ut (med unntak av at det ikke står "Highlights");



    Denne får du kjøpt for en formue ($40 bare for Highlight 1CD-versjonen), men jeg vil at du skal kjøpe den komplette versjonen! Heldigvis fås den gjenutgitt fra Deutsche Grammophon, i en langt mer prisgunstig fasong; dette er et kjempevarp;



    http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4775433.htm

    (Her er forresten, som på førsteutgivelsen, komplett Sigurd Jorsalfar med også).

    Barbara Bonney er den flotteste Solveig jeg har hørt, Urban Malmberg er en overbevisende Peer Gynt, Marianne Eklöf er Anitra osv osv. Gøteborg SO og dirigent Neeme Järvi spiller fabelaktig. Selv Wenche Foss og Toralv Maurstad er med, i snakkende roller som hhv Mor Åse/Anitra og Peer selv.

    Dette var nærmest en sensasjon av en innspilling da den kom i 1987, bejublet av alt og alle over hele verden, og er til dags dato ikke overgått av noen. Helt sentral Edvard Grieg. Selv om det fins gode alternativer; ikke bekymre deg; dette er den ultimate Peer Gynt! Bør stå i alle norske platehyller.



    * editert; og som en fotnote bemerket; for den spreke nybegynner som gjerne vil ha så mye Grieg som mulig, så fins hele Peer Gynt i den samme fabelaktige Gøteborg/Järvi//DGG-versjonen, samt 4 ekstra CD'er med Griegs nogenlunde komplette orkesterportefølje på tilbud i en 6CD boks på MDT nå. For en drøy hundrelapp eller så ekstra, så får du så og si all Griegs orkestermusikk, inklusive den store pianokonserten!

    Det tidsbegrensede MDT-tilbudet er her; http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4713002.htm

    Hele innholdet samt lydklipp finner du her; http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical



    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  8. #28
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Sibelius - Violin Concerto

    Dette er en sann fryd av en fiolinkonsert, i min mening den største av alle romantikkens fiolinkonserter.

    Finske Jean Sibelius (1865-1957) skrev denne ferdig i 1903, men etter en katastrofal mottakelse i Helsinki samme år (dirigert av komponisten, solist var Victor Novacek) så måtte den revideres fullstendig, og ble en langt større suksess ved neste premiere i 1905, som var i Berlin; ingen ringere enn Richard Strauss dirigerte og solist ved denne andre premieren var Karl Harir (for særlig interesserte).



    http://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Sibelius

    http://en.wikipedia.org/wiki/Violin_Concerto_(Sibelius)

    Den er orkestrert for strykere og 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 basuner, 4 horn, 2 trompeter, 3 tromboner og slagverk. I tre satser;

    1. Allegro moderato in D minor (2/2 -dels takt)
    2. Adagio di molto in B-flat major (4/4 -dels takt)
    3. Allegro, ma non tanto in D major (3/4 -dels takt)

    Jeg har lagt ved (i parantes) taktformene; merk disse, det er litt interessant her at alle tre satsene har hver sin taktform. Det skaper en kontrast mellom satsene som gir en spesiell effekt av variasjon.


    Enkelt eksempel på 3/4 -dels takt; tre hele noter innen en takt

    Her er en beskrivelse av Sibelius sine valgte taktformer;

    - 2/2 (duple) alla breve, cut time: used for marches and fast orchestral music. Frequently occurs in musical theater. Sometimes called "in 2".

    - 4/4 (quadruple) common time: widely used in most forms of Western classical and popular music. Most common time signature in rock, blues, country, funk, and pop[2]

    - 3/4 (triple) used for waltzes, minuets, scherzi, and country & western ballads.

    Nuvel, nok om takter. Dette er det eneste storskala verk Sibelius skrev for solist og orkester. Det er altså ingen flere fiolinkonserter, ingen pianokonserter eller noe slik fra denne finske storheten.

    Førstesatsen, som er den jeg skal legge ved lydklipp fra her, er en markert Allegro Moderato som altså er i 2/2 -dels takt. Den åpner med en myk pianissimo fra strykerne, og fiolinisten kommer inn med en enkel G - A- D sekvens. Fiolinen annonserer så temaet altså, merk hvor elegant klarinetten kommer inn etter temapresentasjonen og gir et ekko av G-A-D-sekvensen, liksom for å understreke temaet.

    Vi skal få høre den altfor tidlig avdøde Christian Ferras, i en innspilling hvor en ung Zubin Metha dirigerer Orch National RTF i Paris 1965. Ferras var virkelig flink til å holde på spenningen og skape en følelse av fremdrift som denne konserten må ha;

    http://www.youtube.com/watch?v=x6Kq0qMMpgU

    På noen måter kan man si at Ginette Neveu (som døde i en flykræsj allerede 1949) sin 1945-innspilling av konserten har visse lydmessige fordeler; her hører vi f.eks nevnte klarinett langt mer tydelig.
    Neveu sin versjon er å få i "Great Recordings of the Century"-serien fra EMI, og den er en sann fryd. Neveu står slett ikke tilbake for Ferras, som er veldig tydelig i disse klippene. Hun er så full i tonen, så emosjonelt mektig og samtidig så sart og fintfølende.

    Noen tiår før Beatles inntok Abbey Road sto altså Neveu i det krigsherjede London-studioet og gav sitt livs fremførelse av denne dengang 40 år gamle konserten; forsiktigere og kanskje litt "lettere på tå" enn f.eks Heifetz, ikke så enormt umiddelbart teknisk imponerende kanskje, ikke så dramatisk og ekspressivt i det store og hele; mer introspektivt og innadrettet lyrisk-filosofisk kanskje? Rytmisk bevisst og veldig artikulert på en forsiktig måte. Det virker som om Neveu spiller inn mot seg selv... i en slags forståelse av konserten som en ettertanke til seg selv; mens Heifetz er langt mer ekspressiv og utadvendt mot lytteren (kald teknisk suverenitet som noen har kalt det); i en slags demonstrasjon av komposisjon og teknikk. Begge innfallsvinkler er svært, svært imponerende fra et kunstnerisk ståsted; de er nemlig begge svært personlige og tydeligvis svært intelligente tolkninger av musikken imo... og ikke bare en moderne "me too!" type standard-fremførelse bare derfor-det. Jeg er nesten sikker på at den gode Sibelius ville ha applaudert begge de to innfallsvinklene av hele sitt hjerte.


    http://www.youtube.com/watch?v=peB0y...eature=related

    Hun døde altfor ung (f.1919 i Paris); på tur til USA fra Europa (like etter at hun hadde opptrådt på Edinborough Festival med Sibelius) i oktober 1949 kræsjer hennes fly mot en fjelltopp på de en av øyene på portugisiske Azorene (jeg har faktisk vært der og sett stedet). Hun og hennes bror Jean, som var hennes faste pianopartner, ble drept umiddelbart. Hun var bare 30 år. Før dette var hun på god vei til å bli en av sin tids store fiolinister.. noen vil hevde at hun var kommet dit allerede; jøje meg; jeg sitter jo tross alt her i 2008, altså 60 år senere, og nyter hennes musikk på remasteret digitalformat.

    Her skal vi imidlertid få høre en som står tilbake med god margin, iallefall i akkurat denne konserten; den ellers så gode og populære Hilary Hahn leverer en pistrete tone, bommer på det svaiende og syngende uttrykket til Sibelius, inget emosjonelt sug, merkelig trykk på rytmer på alle de feile plassene, som gjør at satsen virker stillestående og kjedelig ift de andre... bare for å demonstrere hvordan den ikke skal spilles;

    http://www.youtube.com/watch?v=3OlI0RLQJoU

    (om linken ikke virker; http://www.youtube.com/watch?v=3OlI0RLQJoU )

    Gjør oppmerksom på at jeg har mange Hahn-innspillinger, og hun er vanligvis en svært så habil artist. Men styr unna henne i Sibelius-konserten; skal man kjøpe den platen, så er det fordi Schoenberg-konserten hennes på samme plate faktisk er suveren.

    Her er referansen i mitt syn; Heifetz sin glitrende tekniske knockout, i platepremieren av dette verket i 1935!
    Litt rar lyd i dette youtube-klippet; jeg har cd'en i remasteret utgave, den låter mye finere, mykere og mer organisk.... der hvor dette klippet skriker.
    Men Heifetz er ufattelig artikulert, presis og har en fremdrift som de andre bare kan misunne ham. Dette er slik konserten skal låte i min mening. Hør hvor mye bedre dette er enn Hahn... det blir en helt annen konsert; nå kommuniserer den direkte med dine musikalske antenner;

    http://www.youtube.com/watch?v=2hVeTY_1aLE

    Uansett; den jeg anbefaler er Heifetz sin senere stereoinnspilling av konserten fra 1959, med Walter Hendl som dirigerer Chicago SO; innspilt i gloriøs RCA Living Stereo lydkvalitet! Like god musikalsk, noe mer introspektiv og moden, og med en lydkvalitet som burde få endel moderne opptak til å gå og gremmes;



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Denne cd'en inkluderer (i motsetning til den originale LP'en, og Classic Records sin glimrende 200g vinylutgave) to høyst eieverdige konserter til, som ellers var å finne på separate originale LP'er; Glazunov og Prokofiev sine konserter... så får du litt russisk musikk gratis med. Ikke å forakte det, og som lykken vil ha det til, så er disse to innspillingene også blant markedets beste av sine respektive verker. Som alltid med Heifetz, må man tilføye.

    Romantikkens flotteste fiolinkonsert, tidenes største fiolinist, i en innspilling fra legendariske RCA Living Stereo i all sin prakt; her er det ikke snakk om at man skal hoppe over; denne er essensiell! En av de beste klassiske platene jeg vet; og pga sin unike apell til alle mennesker med musikalske antenner så er den også lett tilgjengelig for nybegynneren.

    Ikke rart den ligger på cduniverse sin "All time sales Top 50"-liste; det skjønner du når du får høre den!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  9. #29
    Hifi Freak berxter's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2007
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    4,199
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Hvis du unnskylder, vil jeg gjerne komme med en tilleggsanbefaling; nemlig David Oistrakh (tilgjengelig på Sony, da får du også med Francescatti i Beethoven). En helt annen tilnærming til konserten, han tar seg bedre tid enn Heifetz, og har samtidig en mer "maskulin" føring enn Neveu, og myye bedre lyd enn noen av dem (av Neveu, Heifetz' 35-utgave og Oistrakh, se under).

    EDIT: Den beste lyden av dem alle har Heifetz' 1959-utgave, men kanskje ikke den tolkningen jeg ville foretrekke.

    Forresten er alle tre; Neveu, Heifetz ('35) og Oistrakh etter min mening uomgjengelig nødvendige... Et slikt verk fortjener... nei, forlanger, flere tolkninger.
    Her Oistrakh i 1966:
    http://www.youtube.com/watch?v=3SvAf-QbuvQ

    Bernt K
    La calunnia e' un venticello,
    un'auretta assai gentile,
    che insensibile, sottile,
    leggermente, dolcemente
    incomincia a sussurrar.

  10. #30
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Nå skal vi ikke gjøre dette så komplisert selvsagt; dette er en tråd med anbefalte plater for begynnere. Men Oistrakh er god, ingen tvil. Og det er mange andre gode også.

    Jeg vil imidlertid understreke at det ikke er bedre lyd i min Oistrakh (Philadelphia/Ormandy) enn det er i den anbefalte platen med Heifetz fra 1959 (siste RCA-remasteringen), tvert om med god margin vil jeg si. Og det er 1959-innspillingen jeg anbefaler som den første for starteren.

    At andre kommenterer at de foretrekker andre innspillinger får så være; jeg står inne for de jeg anbefaler, og andre er selvsagt frie til å starte egne nybegynnertråder og der ta stilling til hvilke innspillinger nybegynneren bør velge.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  11. #31
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Mar 2003
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    13,352
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Merk at den anbefalte Jærviinnspillingen av Grieg er tilgjengelig på en 6 CDers boks med den (mer eller mindre) komplette musikken som koster ca 14 pund på mdt om dagen......
    Masse utstyr - men mest musikk!

  12. #32
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Liten tilføyelse; har lagt til dette tidsbegrensede ekstraordinært gode tilbudet på Grieg/Järvi fra MDT som erato var så vennlig å poengtere, i kursiv nederst i Grieg-anbefalingen på forrige side.

    Vil tilføye at jeg forsåvidt ikke kan stå inne for fremførelsene av alle verkene, da jeg ikke har hørt alle i disse versjonene; men det synes liten grunn til skepsis med disse artistene; så jeg vil tro (med stor grad av sikkerhet!) at det er en temmelig trygg investering. For å si det mildt!

    Mvh Vidar P

    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  13. #33
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Robert Schumann - Symfoni nr.4

    AUS DER REIHE - SESONG 2

    Aus der Reihe er tilbake i sin andre sesong. Som i den første sesongen, så er platene her valgt i en mer eller mindre tilfeldig rekkefølge, og fokusen er på platevalg for nybegynneren innen klassisk musikk, og plater som har vist sin signifikans som blant de største innspillinger av de aktuelle verker.

    Da står man med to hovedvalg; 1) hvilke verker skal man velge, og 2) hvilken innspilling av verkene skal man velge.

    Hva angår verkvalg så kan jo dette være nær sagt hva som helst innen genren, og valgene jeg gjør er mine egne, ikke nødvendigvis basert så mye på hva jeg selv oftest spiller, men hva jeg tror vil være en best mulig innfallsport til det å lære seg å elske klassisk musikk. Når det gjelder pkt 2, valg av innspilling, så må det være innspillinger av stor verdi for verket; noen ganger er valget nokså enkelt, andre ganger er det flere konkurrenter om tittelen "best egnede innspilling for tråden". Som tidligere poengtert, så vil andre kunne ha andre meninger om dette, og de hører vi gjerne om i den parallelle diskusjonstråden.

    Robert Schumann (1810-1856) var en tysk romantisk komponist. Det er vanskelig å velge blant mange flotte verker han laget, bl.a sangsykluser, symfonier og nydelig pianomusikk.



    Grunnen til at jeg allikevel velger symfoni nr. 4 D-moll op.120 er delt i flere argumenter; at dette er komponisten på høyden av sin skapende kraft, at den har en stor palett av flytende vekslende stemninger og uttrykk, at den er kjent for nettopp dette heller enn for sin klare symfoniske struktur betyr at tonespråket er veldig Schumannsk; dvs her snakker han fra hjertet heller enn følger særlig faste rammer for sin komposisjon. Det skader heller ikke at det fins en innspilling som rager himmelhøyt over alle andre, i min mening iallefall, og det gjør valg 2) mye enklere.

    Vi kan la Karajan geleide oss gjennom nøkkelpoenger i symfonien i små steg, på sitt mesterlige vis. Dette er svært givende videoer for de som er innom mer enn i et blink;

    http://www.youtube.com/watch?v=Shc-4...ext=1&index=22

    Legg merke til hvordan Karajan instruerer i Schumanns flotte kombinasjon av legato og stakkato i allegroen; dette er morsomt;

    http://www.youtube.com/watch?v=gahF3...11610&index=23

    http://www.youtube.com/watch?v=DOni9...11610&index=24

    Fra drøye 3 minutter ute i denne ser man på den delikate overgangen fra 1. til den nydelige 2.satsen (romansen);

    http://www.youtube.com/watch?v=gahF3...11610&index=23

    Det er i alt 7 deler av denne øvingen med Karajan. Dette er en symfoni vel verdt å studere inngående; den er så tilgjengelig og logisk, samtidig har den så mange uttrykk og lemner så mye rom for interpretasjon. Den ble skrevet i 1841 (14 år etter Beethovens død), og ble revidert av komponisten i 1851.

    Schumann selv fikk et trist sorti på slutten av sitt liv; etter at han ble psykotisk gjorde han et selvmordsforsøk ved å kaste seg i Rhinen i 1854, hvoretter han ble lagt inn på mentalinstitusjon som psykotisk, og endte sine dager der i 1856. Informasjon vi har idag tyder på at han muligens led av syfilis, eller da nevrosyfilis som er det mest avanserte stadium av sykdommen, en sykdom han sannsynligvis pådro seg som ung, men som jo kan ligge latent lenge. Symptomene Schumann hadde på mentalinstitusjonen den siste tiden før sin død er konsistent med symptomer på kvikksølvforgiftning, og man brukte jo kvikksølv i behandlingen av syfilis på den tiden. Nok om det, etter hans død skal Clara (hans kone) og Johannes Brahms angivelig ha destruert noe av komponistens siste verker, da de anså de som uttrykk for hans syke sinn mer enn for hans musikalske geni.

    I denne symfonien skal du forsøke deg på en virkelig historisk innspilling! Den Ultimate Schumanns 4.symfoni er innspilt i Berlin 12-14 mai 1953, Berlin PO dirigert av ingen ringere enn Wilhelm Furtwängler (1886-1954)!



    Furtwängler er i mitt syn den største dirigenten jeg kjenner. Hans musikk er for meg det høyeste uttrykket for kunsten, og selv om dette er en gammel innspilling så er lydkvaliteten ikke noe å klage på; den låter åpent og varmt i denne versjonen, og bør ikke være til hinder overhodet for å nyte Schumanns 4.symfoni; tvert om vil jeg mene at dette er din beste mulighet i platehistorien til å nyte denne symfonien!

    Furtwängler er den idelle eksponent for romantiske symfonier som dette. Hans artister husker ham som en som kun brukte sirkulære armbevegelser i sin direksjon, aldri angulære, noe som er uttrykk for hans evne til ikke å gi kun mekanisk presisjon, men noe langt større; organisk presisjon i den forstand at i en levende organisme passer alt perfekt sammen. Hans musikk er å regne som denne levende organismen, og de som har blitt kjent med ham blir merket for livet.



    http://www2.deutschegrammophon.com/w...x.htms?ID=msdw

    Utgitt i den lille men glitrende serien fra DGG; Musik - Sprache der Welt; som fås enkelt-cd'er eller som den komplette 10CD boksen, som jeg nesten lurer på om egentlig er så komplett.



    Dyr dollar og billig pund har ført til noen prisendringer på verdensmarkedet, bl.a er endel plater blitt billigere i $ i US, men også billigere i nkr i UK. Men det kan være verdt å snuse innom forskjellige nettbutikker.

    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    http://www.amazon.co.uk/Schumann-Sym...1075717&sr=8-7

    Furtwängler dirigerte angivelig Haydns symfonier rundt 200 ganger, men spilte de inn svært sjelden. På denne cd'en får man den legendariske fremførelsen av symfoni nr. 88 innspilt i Berlin i desember 1951, som heller ikke gjør seg bort i klassisksamlerens platehylle.

    En av Tysklands fremste romantiske komponister på høyden av sin skapende kraft da altså, dirigert av innspillingshistoriens største dirigent, presentert til deg i denne CD'en. Dette er en ypperlig mulighet til å snuse på de nær endeløse gledene ved historiske innspillinger. Jeg garanterer deg at denne blir spilt med et smil om munnen.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  14. #34
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Brahms - Piano Conerto no 1

    Her blir mye tysk romantikk, og til tross for at verker kommer i tilfeldig rekkefølge (dvs ingen gradering av "viktighet" fra min side), så er det er naturlig linje fra Schumann til Brahms. De var bekjente, og Johannes Brahms (1833-1897) som aldri giftet seg innledet et nært personlig, men sannsynligvis platonisk, forhold til Roberts kone, den 14 år eldre Clara.





    Brahms var tysk, født i Hamburg av en mor som var syerske, og gift med den 17 år yngre faren til Johannes, som var musiker. Han tilbrakte som mange andre i sin bransje store deler av sitt profesjonelle liv i Wien.




    Notorisk perfeksjonist som han var, så forkastet og destruerte han flere verker enn han publiserte. Dessverre får man jo absolutt si idag; for selv på en dårlig dag var Brahms bedre enn de fleste. Han publiserte bl.a 4 symfonier, 2 pianokonserter, en fiolinkonsert, en dobbeltkonsert (fiolin og cello), et stort korverk (Deutsches Requiem) og mye kammermusikk.

    Symfoniene er tilgjengelige i mange forskjellige versjoner, og de fleste kjente dirigenter og orkestre som har dypdykket i romantikken og senromantikken har minst en syklus på samvittigheten; tidligere nevnte Wilhelm Furtwängler og Otto Klemperer er ansvarlig for to av de aller beste syklusene i mitt syn, men også mer moderne dirigenter har gode sykluser.

    Mange vil argumentere for at hans andre pianokonsert er den mest komplette og beste, men jeg vil allikevel begynne med Brahms sin første klaverkonsert i D-moll opus 15 fullført i 1858 og uroppført i hjembyen Hamburg og i Hanover i 1859. Grunnen til det er at jeg finner dette å være en svært moden konsert selv om den er skrevet av den yngre Brahms, skrevet som den var over mange år, den var opprinnelig ment som en sonate for to pianoer, men som du skjønner så skjedde det mye mer enn det med partituret til konserten. Blant annet så var den en periode en symfoni i fire satser. Mye overflødig "fyllmasse" er også luket ut i denne modningen, sågar så mye at enkelte kritikere kalte den "banal" ved uroppførelsen. Idag vil mange heller kalle den poengtert og strukturert tror jeg. Den har også overskudd av kombinasjonen av dramatikk og skjønnhet, og dens melodilinjer er virkelig fengende, legger seg på minnet så man går å nynner på de i umettelighet. Et av de mest tydelige poengene i denne konserten er evnen Brahms viser til å la orkester og solist (piano altså) fremstå som likeverdige; her er det ikke slik at orkesteret inntar en komp-rolle, og solisten er den signifikante, eller omvendt at solisten får en liten rolle i et stort verk. Det er en perfekt balanse mellom piano og orkester vil mange si.

    Selv om da den andre konserten fullt ut realiserer mer av potensialet i Brahms komposisjonsteknikk, med hans større erfaring og evne til å inkludere kammerelementer og preklassiske concerto grosso-innslag, så viser denne første konserten hans evne til å komponere med perkussive poenger, tungt orkestrert med såvel slagverk (pauker) som messingblåsere som den er.

    Delt inn i 3 satser;

    1) Maesteso (sonateform, som vi har diskutert tidligere i tråden! Oppfrisk om du ikke husker!)
    2) Adagio
    3) Rondo: Allegro (vi har også diskutert rondo-formen!)

    The concerto is in the traditional three movements and lasts approximately between 40 and 50 minutes.

    Maestoso (D minor)
    The first movement is in sonata form, divided into five sections: orchestral introduction, exposition, development, recapitulation, and coda. This movement is large, lasting between 20 to 25 minutes. This strict adherence to forms used in the Classical Period earned Brahms a reputation for being musically "conservative." The theme consists heavily of arpeggiated chords and trills. Within the orchestral introduction other themes are introduced, and there exists an integrative development of thematic material by both the orchestra and the soloist.

    Adagio (D major)
    This movement is in a ternary form, with the theme being introduced by bassoon. (requires expansion)

    Rondo: Allegro non troppo (D minor ? D major)
    The structure of the Rondo finale is similar to that of the rondo of Beethoven's third piano concerto. There are three themes present in this rondo; the second theme may be considered a strong variation of the first. The third theme is introduced in the episode but is never explicitly developed by the soloist, instead the soloist is "integrated into the orchestral effect." A cadenza follows the bulk of the rondo, with an extensive coda that develops the first and third themes appearing afterwards. The coda is in D Major.
    Følg den grønne linken til konserten over for mer detaljer.

    Her skal vi få se noen flotte videosnutter; det er Arthur Rubinstein som spiller; orkesteret er Concertgebouw i Amsterdam, og dirigenten er Bernard Haitink. Som i alle YouTube-linkene mine, så kan du dobbeltklikke på bildet før du starter videoen dersom du vil se de i eget vindu med mulighet for forstørrelse.

    http://www.youtube.com/watch?v=r4g3v_h3_sU

    http://www.youtube.com/watch?v=Z3VOHnpxVBM

    http://www.youtube.com/watch?v=IiMIboE2s1A

    Hvilken innspilling skal man velge? Heldigvis er ikke dette stort vanskeligere enn i forrige artikkel; selv om jeg har et svært godt forhold til Pollini og Wiener/Bøhm på DGG fra 1980, så er denne innspillingen nokså tungt tilgjengelig.



    De som er interessert i konserten gjør klokt i å søke den opp, den dukker frem her og der innimelloom på nettbutikker. Imidlertid; den innspillingen som er lett tilgjengelig, og som ble regnet som en "instant classic" fra det øyeblikket den ble lansert av Decca i 1962 er innspillingen som Clifford Curzon gjorde sammen med Szell og London Symphony Orchestra, og som Decca gav ut som SXL 6023. Det er vel den mest legendariske innspillingen av verket, og regnes den dag i dag av mange som en "no-brainer" hva valg av dette verket angår. Slik så LP'en ut originalt;



    Denne utgis idag på en overordentlig vellydende 180g LP fra Speakers Corner, og fås bl.a fra Elusivedisc og Acousticsounds. Det er vel ingen overdrivelse å antyde at denne LP'en antakelig vil være en av de (om ikke den) mest vellydende audiofile plata i samlinga for mange som kjøper den. 45 år med awards og hyllest har blitt denne utgivelsen til del, herunder mengder av utmerkelser i hifipressen, også som R2D4 i Stereophile.

    Heldigvis så fins det løsninger for de som ikke er utstyrt med vinylkilde; den er utgitt i en audiofil og vellydende remaster i denne "Legends"-serien fra Decca;



    http://www.amazon.com/Brahms-Piano-C...1161134&sr=8-1

    http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4663762.htm

    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Det er så utrolig mye å si om denne konserten, og denne innspillingen av den, men jeg får la det bli med dette. Denne skiva MÅ du ha uansett, så det er like godt å hoppe i det.

    Enjoy!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  15. #35
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Erik Satie - Pianomusikk

    Med unntak av noen få lengre verker (bl.a ballettene og sanger) så var hovedproduksjonen til franske Erik Satie (1866-1925) små stykker eller grupper av slike små stykker for piano solo.



    Satie var en underlig mann. Han så underlig ut, skrev underlig musikk, gikk underlig, hadde underlige hobbyer, spiste underlige ting og sa underlige ting. Etterhvert ble han også assosiert med dadaismen under WW1, ikke så underlig det da kanskje.



    Han er altså best kjent for sine minimalistiske stykker for piano, som for eksempel de tre Gymnopediene og Gnossiennene. Gymnopedie nr. 1 har blitt særlig kjent for norske lyttere gjennom TV-serien Sommeren på Mirabelløya, som gikk på Barne-TV på 80-tallet. Satie var selv varsom med å bruke begrepet komponist om sin egen virksomhet. Han foretrakk gymnopedist (som han selv kalte seg fra 1887), eller fonometrograf - som betyr «en som måler og noterer lyd».

    I 1879 kom Satie inn på Konservatoriet for Musikk i Paris, men akademikerne stemplet ham som talentløs. Omsider sluttet han studiene, og gikk istedet inn i militærtjeneste. Etter bare få uker fant han derimot ut at han hadde gjort feil valg, og lurte seg ut av tjenesten.

    I 1887 møtte han poeten Patrice Contamine, som han startet et livslangt vennskap med. Han ble del av det kunstneriske klientellet ved Le Chat Noir Café-cabareten, og det var her han publiserte sine Gymnopedier. Satie ble på denne tiden også kjent med malerinnen og modellen Suzanna Valadon, og Erik ble stormfullt forelsket. Av hans egne skrifter og notater fra denne tiden, kan man lese seg til at forelskelsen nærmet seg en besettelse. De inngikk et forhold i 1893, men et halvt år senere avbrøt Suzanna affæren. Satie falt i håpløs kjærlighetssorg. Dette korte kjærlighetsforholdet var også hans eneste. Under dette forholdet og i sørgeprosessen som fulgte komponerte han Danses Gothiques som terapi.

    I 1896 erfarte han økonomiske vanskeligheter, og han ble tvunget flytte til bydelen Arcueil, et stykke utenfor Paris. Han gjenopprettet kontakten med broren Conrad, både av finansielle og praktiske grunner. Fra 1899 av begynte han å tjene penger som cabaretpianist. Han arrangerte populære sanger for piano, og flettet også inn egne komposisjoner i fremførelsene. Senere skulle Satie komme til å forkaste alle disse stykkene, siden han følte at de stod i konflikt med hans musikkfilosofi. På denne tiden kom derimot stykkene godt med som inntektskilde.

    Satie tok opp studiene igjen i 1905, og ble tatt i skole av komponisten og musikklæreren Vincent d'Indy. Dette overrasket mange, siden d'Indy hadde vært elev av Camille Saint-Saëns, - en komponist som Satie på mange måter foraktet. Under dette oppholdet lærte han seg kontrapunkt, mye pga den negative kritikken han hadde fått angående sin harmonibruk i de tidlige komposisjonene. Han mente også at en kjennskap til klassisk toneføring og kontrapunkt kunne lede vei til en større klarhet i tonespråket. Han mottok sitt diplom i 1908.

    I denne tiden ble han også politisk aktiv i et radikalt, sosialistisk parti. Han begynte å opptre som en laps, med bowlerhatt og paraply, og dyrket en merkelig hobby ved siden av musikken: Han begynte å tegne små fantasibilder av byggverk og hus på små kort, for så å sette inn annonser i aviser og magasiner hvor han proklamerte husene for leie eller salg (Denne absurde humoren, som kan fremstå som tilsynelatende formåls- og meningsløs, peker frem mot den retningen Satie senere skulle bli bedre kjent med, nemlig dadaismen).

    En så-som-så fremførelse av "Je te veux"; men den gir et bilde av musikken;

    http://www.youtube.com/watch?v=jMkYUEJqzfA

    I 1910 fikk Satie en opphøyd status blant en gruppe unge Paris-komponister, som mente at hans tidlige verker (før utdanningen under d'Indy) var en direkte forløper til Debussys musikk. Satie ble nok smigret av dette, siden han tidligere hadde sett seg selv som en konkurrent til Debussy. Men siden disse ungdommene syntes å forfekte hans eldre musikk, til fordel for hans nyere ideer, følte han at han burde søke mot en annen omgangskrets. Denne fant han i kunstnere som Roland-Manuel, Georges Auric og Jean Cocteau.

    Sammen med Cocteau skrev Satie balletten Parade, som i 1917 ble oppført på den anerkjente ballettscenen til impressarioen Sergei Diaghilev - Ballets Russes i Paris. Pablo Picasso laget dekorasjoner og kostymer, og Leonide Massine koreograferte. Det var gjennom Picasso at Satie fikk kjennskap til kubistene, deriblant Georges Braque.

    Her er noe av den introspektive og undrende siden av Satie, representert ved en av gnossiennene;

    http://www.youtube.com/watch?v=tJQGM3MfqmI

    Satie var en opponent til mange musikkstiler, og kunne stort sett verken fordra wagnerianerne, med alle sine tilhengere, - eller annen romantisk musikk, som Saint-Saëns og César Franck.

    På grunn av Saties motforestillinger mot klassiske komposisjonsformer, hvor et tema først gjerne eksponeres og deretter behandles og varieres, er de aller fleste av hans komposisjoner korte og preget av knapphet. Et typisk Satie-stykke tar sjelden mer enn noen få minutter å spille gjennom.

    Et godt eksempel på denne knappheten, er hans best kjente stykke Gymnopedie nr. 1. Her fremfører han temaet, for så å repetere det. I repetisjonens siste sekvens, som er den eneste sekvensen med variasjon, benytter han en dissonerende harmonibruk som ender i en ventende og uforløst mollakkord. I de tidlige klavérstykkene hans finnes det heller ingen utstrakt bruk av kontrapunkt.

    Satie brukte ofte humor i musikken. I enkelte av hans tidlige verker kunne han skrive kommentarer i partituret på et ellers instrumentalt stykke, og anmode musikerne om å lese disse kommentarene høyt under fremføringen. I hans senere periode begynte han derimot å forby musikerne dette, siden han mer og mer ville fremstå som en seriøs komponist (eller fonometrograf).

    Et av begrepene som Satie lanserte, var møbelmusikk - musique d’ameublement. Han brukte uttrykket for første gang i 1917, og betegner bakgrunnsmusikk, altså musikk som kun har som sin funksjon å være et bakgrunnsteppe for en annen begivenhet. Møbelmusikk som begrep kan sies å være en forløper til det mer moderne ordet muzak.

    Her er en versjon av Gymnopedie nr 1;

    http://www.youtube.com/watch?v=atejQh9cXWI

    Valget av innspilling for dette formålet er egentlig ikke så mye vanskeligere enn de foregående; her er det en serie innspillinger med Pascal Roge gjort i Kingsway Hall i London i mai 1983 for Decca som utmerker seg, jeg har de på LP selv, og har ikke hørt CD-versjonen hjemme; men gitt at dette er i Decca "The Originals"-serien så er det ingen grunn til å styre unna. Tvert om så er dette en knakende god serie plater, sammen med sine ekvivalente serier fra Philips og Deutsche Grammophon (alle tre er under Universal-paraplyen nå til dags).

    Her er katalogene for interesserte;

    http://www.deccaclassics.com/music/originals/main.asp

    http://www2.deutschegrammophon.com/w...D=theoriginals

    Den plata vi skal ha med Saties pianomusikk ser slik ut;



    I linken til cduniverse er det også lyttemuligheter;

    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Satie var en sammensatt mann, noe av teksten over her er lånt fra wikipedia siden den beskriver ham så morsomt, og jeg tror også at denne platen vil fascinere lytteren. Den inneholder de mest sentrale pianokomposisjonene, og ingen jeg vet om har spilt inn denne musikken bedre enn Roge. Dette er en klassiker.

    Enjoy!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  16. #36
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Harmonia Mundi - The Fithieth Anniversary Boxed Set

    Dette blir et litt spesielt innlegg for tråden; her hadde jeg da altså tenkt å skrive noen ord om denne høyest tenkelig anbefalte 29CD boksen fra Harmonia Mundi, lansert i forbindelse deres 50-års jubileum; en boks proppfull av dette franske plateselskapets mest legendariske og høyverdige innspillinger i deres historie;



    Denne ble sist jeg så solgt for latterlige kr.299,- på cdon.no nå nylig; men jeg er forskrekket over å se at jeg ikke er i stand til å finne den igjen. Om noen vet en link til en anstendig kjøpsmulighet for denne gudegaven for audiofile-klassisk-liebhavere-på-budsjett så tas det imot med takk.

    Jeg skal kort og godt si at denne boksen inneholder så mye musikk av så høy kvalitet at jeg ikke engang skal begynne å snakke om musikken; enhver på HFS burde ha denne i sin platehylle, og ser man den så kjøp den.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  17. #37
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Sitat Sitat fra Hugh
    Glimrende skrevet VidarP! Fortsett slik at jeg kan bestille 5-10 stk denne uken!!!
    Takker for vennlige ord Hugh! Men det blir nok ikke 5-10 stk denne uka; jeg er heldig om jeg får tid til en hver dag eller annenhver dag. Men du kan være trygg på at selv om det synes som at tråden til tider trekker i en retning, så vil det komme verker fra andre retninger hele tiden. Platene er som sagt i tilfeldig rekkefølge! Watch this space!

    Jeg lurer på om det er kommentarer til platene; jeg har laget en egen parallell diskusjonstråd for kommentarer til de; og håper at flere finner det formålstjenelig å berike meg og andre lesere av denne tråden om sine opplevelser med Aus der Reihe-platene.

    Siden jeg var inne på ubetalelige bokser, og sågar fra Harmonia Mundi; denne er ikke noe dårligere;



    http://www.amazon.co.uk/Deutsche-Har...1273454&sr=8-2

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  18. #38
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    J.S. Bach - Suitene for solo cello BWV 1007-1012

    Det blir hevdet fra pediatrisk-psykologisk hold at barn som blir eksponert for Bach tidlig i livet utvikler høyere intelligens enn hva de ellers ville ha gjort. Det kan hende at det var mange dumme barn i tiden etter Bach's død i 1750 og frem til hans musikk påny ble funnet frem fra glemselen og fremført på 1820/30-tallet, det sier historien ingenting om.



    Oljemaleri av Bach malt i 1748, det eneste som er bevart og sikkert autentisk

    Johann Sebastian Bach (1685-1750) var iallefall en svært produktiv tysk komponist og organist, hans musikk preget barokken og førte den til maksimal modning. Selv om han ikke egentlig introduserte noen nye musikkformer som f.eks Joseph Haydn, beriket han den rådende tyske stilen med en robust kontrapunktisk teknikk, en tilretteleggelse av harmonier og motiver fra den minste til den største skala, og rytmer og struktur fra utlandet, særlig Italia og Frankrike. Han betraktes som en av de største komponistene gjennom alle tider.

    Bachs verk, høyt aktet for intellektuell dybde, teknisk kvalitet og kunstnerisk skjønnhet, innbefatter de seks Brandenburgkonsertene, Goldbergvariasjonene, Engelske suiter, Franske suiter, Partitas, og Det veltempererte klavér, samt Messe i h-moll, Matteuspasjonen, Musikalisches Opfer, Die Kunst der Fuge, Sonater og partitaer for solofiolin, Cello-suiter, kirkekantater hvorav 220 er bevart, og et tilsvarende antall verker for orgel, blant dem den kanskje mest kjente orgelkomposisjonen idag, Toccata og fuge i d-moll.



    Bach overlevde barokkperioden, og hans musikk ble regnet som umoderne ved hans bortgang. Barokkens harmonisk komplekse, flerstemte komposisjoner sto i sterk kontrast til wienerklassisismens enklere, enstemte musikk. Etter komponistens død ble hans musikk nesten glemt. Bachs musikk ble gjenoppdaget på 1800-tallet da Felix Mendelssohn-Bartholdy oppførte Matteuspasjonen i Berlin i 1829.

    Blant all denne vidunderlige musikken som Bach skrev, så skal vi for denne gang velge oss de komplette cellosuitene, som er seks i tallet. Disse verkene kan trygt sies å være cellolitteraturens store keisertrone. Ingen over, ingen ved siden. Krabber man seg opp på den har man vissthet for å ha mestret det mest omfangsrike og fullendte som noengang er skrevet for cello. Suitene er kort sagt majestetiske. Bach skrev de tre første relativt tidlig i sin karriere. Først senere kom de tre siste. De er skrevet etter samme form, som tidens populære danser, men de tre siste suitene er tydelig mektigere og tyngre, særlig de to siste.
    Derfor blir det en naturlig stigning når de som her spilles en for en i den rekkefølgen komponisten selv komponerte dem. Det er mektig musikk hvor celloens dype tone bærer fram budskapet, og de er best kjøpt som en helhetlig samling av de, ikke som enkeltsuiter.



    Den første siden fra den første suiten, BWV 1007

    Suitene ble sannsynligvis skrevet i perioden 1717–1723 mens Bach var ansatt som kapellmester i Cötchen, men den nøyaktige kronologien ift når de ble skrevet og hvilken kronologisk rekkefølge de ble skrevet i er ikke hevet over enhver tvil, og det synes ikke som om man kan etablere dette helt sikkert med det vi vet idag.

    Det vi derimot kan si noe om, er at disse suitene faktisk ikke var særlig viden kjente før utpå 1900-tallet, da den spanske cellist-pioneeren Pablo Casals (1876-1973) fant et partitur i en notebutikk, begynte å studere de, og til slutt begynte å fremføre de offentlig. I 1936 startet han plateinnspilling av suitene, jeg har den på CD og det er fantastisk flotte fremførelser.



    Pablo Casals

    Vi skal koste på oss å høre Pablo Casals spille fra den første satsen i den første suiten (BWV 1007);

    http://www.youtube.com/watch?v=VhcjeZ3o5us

    Jeg skal ikke gå i detalj om suitene, men generelt kan man si at hver av de seks suitene er inndelt i seks satser;

    1. Prelude
    2. Allemande
    3. Courante
    4. Sarabande
    5. Galanteries – (Menuetter for Suite 1 og 2, Bourrée for 3 og 4, Gavottes for 5 og 6)
    6. Gigue

    Interesserte vil kunne finne mer detaljer om suitene her; http://en.wikipedia.org/wiki/Cello_Suites_(Bach)

    Vi skal velge oss en innspilling. Siden Casals gamle innspillinger ikke tilfredsstiller kravene til en viss minimum lydkvalitet i denne tråden, så må man finne en annen innspilling. Det er ikke det spor vanskelig, om noen trodde det. Vi skal nemlig velge oss den aller beste innspillingen i historien etter Casals pioneer-innspilling; ja jeg vil sågar si at den tilfører suitene musikalske perspektiver som selv Casals ikke så eller evnet å formidle under sine innspillinger. I tillegg så er lydkvaliteten så god at det er skremmende, særlig på LP'ene fra Speakers Corner. Artisten er ingen ringere enn legendariske Janos Starker; her i en Bourree (sats 5) fra suite nr.3 (BWV 1009);

    http://www.youtube.com/watch?v=tYq_QrVlFGY

    Disse innspillingene ble ferdigstilte like før jul 1965 i New York, og ble utgitt 1966 av Mercury som en del av deres "Living Presence" høykvalitets plateserie. Denne plateutgivelsen har i likhet med andre jeg har dratt frem vist seg å høste rekkevis av awards, hyllest og utmerkelser fra musikklivet, musikkpressen, hifipressen og overalt ellers hvor god musikk lyttes til. Her er noen utdrag av nylige omtaler i hifipressen, siden vi er på et hififorum;

    "The sound on this Speakers Corner reissue, mastered by Willem Makke at Universal's Berliner facility in Hanover, from Harold Lawrence's original three-track mastertapes, is superb. The cello, situated to the right of stage center and back a bit from stage front, is gorgeously rich and full in tone color; dynamics are exceptionally impressive...There is music for occasions, and there is music that creates a world to dwell in, rather than merely visit - Bach's Cello Suites are quintessentially the latter. This is a set that all music-loving audiophiles should own." - Jonathan Valin, The Absolute Sound, June/July 2005, Issue 154
    "You don't have to know a Bourree from a crème brulee to be moved by this music. You can listen without the annotation and appreciate both Bach's emotional power and Starker's prowess. Or you can read along and understand the music's intellectual and structural underpinnings. This Mercury release from 1966 has long been treasured by music lovers and audiophiles for both the performances and the sound. Thanks to Speakers Corner, this beautifully produced, three-LP boxed set - mastered by Willem Makke at Universal's Berliner mastering facility in Hanover, Germany, from the original tapes - restores this historic set to the catalog. The updated annotation includes new notes by the 80-year-old Starker." - Michael Fremer, Stereophile, February 2005
    Hi-Fi+ Record of the Year 2004
    "Although Speakers Corner has already won a Product of the Year award for their Mercury Living Presence project, I felt, and after some persuading so did RG, that the release of Janos Starker's highly regarded set deserved its own recognition. Timed to honour Starker's eightieth birthday last year, this is an extremely special reissue...This is one of those records that seems to hold a magic mirror to sound - in this case the sound of a man playing a violoncello in space, in time, captured forever. This is a near physical manifestation of a performance out of thin air...I have always been a fan of the original records, but this is one of those rare instances, especially of such a highly regarded and sought after set, where the re-issue offers far greater pleasure and insight than the original release...Starker's technique, his touch, his grasp of instrument and line is simply as riveting and utterly convincing as one could ever hope to hear - and hear it you do...the icing on the cake is the memoir concerning Mercury and these particular recording sessions, written by Starker himself, exclusively for this release...Congratulations to Speakers Corner Records who have outdone themselves with this most valuable and masterfully produced set, a sentiment that seems to be becoming a habit." - Richard S. Foster, Hi-Fi+, Issue 36
    Omtaler av dette kaliberet kunne ha fylt en hel tråd, i likhet med omtaler av mange av de andre platene i Aus der Reihe-serien; men jeg skal la det være med dette. Her har vi valget mellom CD, SACD og LP. CD'ene er 2CD bokser, LP'ene er 3LP boks med et veldig flott hefte. Det er verdt å gjøre oppmerksom på at selv om SACD'en er en nyere hybrid, så mistenker jeg CD-laget på masteringen til å være helt identisk med de remasteringene som Wilma Cozart gjorde for den første CD-utgivelsen i 1990/91. Det betyr at du vil få akkurat samme lydkvalitet fra den billigere CD'en som fra den nyere og dyrere SACD hybrid'en dersom du allikevel ikke bruker SACD-laget.

    Når det gjelder LP'en, så er dette høyeste kaliber mastering, direkte fra den originale trespors mastertapen, og de er bare å ta av seg hatten for. Coveret på LP'en (og den originale LP'en) er forskjellig fra cd'ene. Her velger man sitt format fritt, men en av disse må man ha; dette er stor Bach og stor musikk!

    LP;



    http://store.acousticsounds.com/brow...Title_ID=14235

    SACD;



    http://www.amazon.co.uk/Bach-J-S-Sui...1333019&sr=8-2

    CD;



    http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

    Denne VET jeg at du vil takke meg for når du blir kjent med den; så jeg sier bare ENJOY!

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  19. #39
    Æresmedlem Valentino's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2008
    Sted
    Ottestad
    Innlegg
    17,063
    Tagget i
    2 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Tillater meg å bekrefte din mistanke med dette utdraget fra tekstheftet til SACD-hybridutgivelsen, Vidar P:
    Because of the historical significance of the Mercury Living Presence recordings, it was decided to retain [...] the original CD mix prepared by Wilma Cozart Fine in the 1990s.
    Vik fra meg, O kjetterske Vranglærere! Jeg hører forskjell på alt! Halleluja!
    Anleggstråd: Bipolare Valentinos drodleDipol
    Uncle Violet flew as a pilot and there ain't no pretty girls in France. Now he runs a tiny little bookie joint. They say he never keeps it in his pants

  20. #40
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!

    Takker for bekreftelse Valentino! Jeg mente å ha lest noe slik en plass; det gjelder såvidt jeg husker ikke bare denne Mercury Living Presence-utgivelsen, men såvidt jeg har forstått de fleste hybrider fra den sagnsomsuste plateserien.

    Disse opprinnelige digitalmasterene fra Wilma Cozart Fine var svært gode; jeg har hørt et stort antall av de (inkl denne Starker-2CD'en), og dette betyr i praksis at de som ikke eier eller har ambisjoner om å eie SACD avspiller vil kunne kjøpe disse platene til en lavere pris.

    Så får man spørre seg... hvilken plate skal bli den neste som blir beæret med en plass Aus der Reihe?
    Den som venter får vel se 

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

Side 2 av 4 FørsteFørste 1234 SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed