Tråd: Begynn med klassisk - diskusjon!

Jeg sitter med en blanding av dypfølt respekt og et ønske om at jeg kunne bidratt like mye (men det måtte i så fall handlet om film, er jeg redd, og da er det jo feil forum, så... ).

Kleibers 5. var noe av det første jeg kjøpt og hørte på "ordentlig" når jeg begynte å bli interessert i klassisk og det var ikke akkurat en blindgate. Herregud, den mannen kunne drive et symfoniorkester med et tempo og en detaljeringer som fremdelels får meg til å glise av glede. Og ja, den overgangen mellom 3. og 4. satsen er helt rå.

Sitat fra Valentino

Fint.

2 og 12 overlapper mhp. Mozarts pianokonsert nr. 21, forresten (men man overlever to forskjellige innspillinger av den...).

Selv med Tate som vifter med pinnen?

Bra Roy! Ellers har anbefalingsinnleggene også egen overskrift. Jeg kan jo også kopiere de og legge de i en egen tråd, for ordenens skyld. Tro om den kan klistres?

Valentino; det er en fordel med enkelte overlapp synes jeg, og det er litt bevisst; jmf innlegget om forskjellige dirigenter i Beethoven; slike dubletter gir mulighet for morsomme horisontutvidelser, så noen bør man ha

Mvh Vidar P

(@KoB) Åh, Viktoria!
(@erato) Jeffrey Tate skulle ikke hatt lov til å dirigere Mozart, men Uchida dekker ham godt til heldigvis.
(@Vidar P) Overlapping er fine greier. Man bør tidlig lære at flere innspillinger av interressante verker er et gode.

Ang Tate; jeg utgår ifra at de'herrer som avfeier ham må få lov å gi uttrykk for den forvirring som fins i deres egne sinn, i demokratiets navn. Men da kan man jo lage seg en egen tråd for temaet Tate e.l.; her i tråden er den anbefalt på det varmeste, av årsaker jeg kan utbrodere senere. Ser forresten at GMG har listet den som sin anbefalte starterplate i "Concertos" også.

http://good-music-guide.com/essential/concertos.htm

Mvh Vidar P

Philadelphia O og Ormandy har jo en feiende flott Karmen fra Buran, da (for ikke-trondheimere: Carmina Burana/ Orff), med den sykeste "stekte svanes sang" jeg har hørt. Finnes på Sony.

Bernt K

Sitat fra berxter

Philadelphia O og Ormandy har jo en feiende flott Karmen fra Buran, da (for ikke-trondheimere: Carmina Burana/ Orff), med den sykeste "stekte svanes sang" jeg har hørt. Finnes på Sony.

Bernt K

Joda, de lot jo innspille noen fine plater, ingen tvil om det. Men allikevel; Rolls Royce... det var å ta i vel?

Mvh Vidar P

Ja, nå er det ihverfall en god del musikk på vei

Må si at Gorecki er den jeg er mest spent på
Har det for meg at Kronos Quartet har gjort noe bra her
Søke, søke...se der ja, strengkvartett no3.


http://www.cduniverse.com/productinf...tyle=classical

Noen som kjenner denne?

Nå har jeg hørt gjennom Oistrakh/ Ormandy og Heifetz '59 igjen, og må si meg enig med Vidar i at Heifetz '59 er bedre lydmessig enn Oistrakh-en, men bedre enn '35-utgaven er (Oistrakh/ Ormandy) lydmessig visseligen . Jeg klarer ikke å velge en av disse (Heifetz '35, Neveu og Oistrakh) framføringsmessig framfor en annen av dem; de har alle sin styrke. Åh; vi har vel hatt denne diskusjonen før i annen tråd, og det er vel ingen grunn til å ta'n på nytt, ihvertfall ikke i denne glimrende tråden din. Kunne betalt godt for et anstendig opptak av den Youtube-konserten, forresten; (Moskva Radio Symfoniorkester/ Rozhdestvenskij), det var strålende.

Bernt K

Et par forslag til "begynneren": Stort sett alle har vel hørt noe av disse, og vil nikke gjenkjennende.
Rimsky-Korsakov: Scheherazade, et symfonisk dikt med tema fra "Tusen og én natt"; innspillingen jeg vil anbefale er Concertgebouw med Kondrashin:

http://www.amazon.co.uk/gp/product/B...pr_product_top
Smetana: Ma Vlást, vi kan vel kalle dette også et symfonisk dikt; de aller fleste har vel hørt satsen "Vltava", bedre kjent som "Moldau" her i Vesten; en anbefaling... Den klassiske er med Talich, men den har "historisk" lyd. For en "slavisk" dirigent har Kubelik gjort flere (3 tror jeg), men det beste kjøpet er kanskje denne dobbel-cden med orkestermusikk:

( http://www.amazon.co.uk/Smetana-Orch...820860&sr=1-13); her dirigerer Levine Bayersk Rundfunk i tillegg en god del annet. Den egentlige anbefalingen fra meg blir noe helt annet; en liveinnspilling med LSO/ Colin Davis:

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//LS061.htm
Den siste jeg vil trekke fram har Voff nevnt før: Ravels orkestermusikk med Dutoit/ Montreal Symphony, en dobbel-cd fra Decca:

http://www.amazon.com/Ravel-Boléro/dp/B00002MXMX . Jeg må medgi at "hovedverket" i boksen, "Bolero", hææler jeg ikke i noensomhelst utgave, sannsynligvis pga traumatiske opplevelser med en viss film der den ble brukt ("10"; pføy!), men ellers i boksen er det vel kun "Tzigane" som mangler.
Da ble det litt lød i det tusende innlegget mitt..


Bernt K

En svært god alternativ for Mozarts "Eine Kleine Nachtmusik" er den rene kvintettversjonen som finnes i Hagenkvartettens Mozartboks.



Hagenkvartettens Mozartboks (7CD) gjør seg absolutt ikke bort i en liten klassisksamling. Her finnes de smektende tingene som "Eine Kleine...", divertimentiene KV136-138 (NRK bruker dem som vignetter til både "Klar en klassiker" og "Ring inn musikken" på lørdagsformiddager) og de tidlige strykekvartettene, samt de mer dyptpløyende tingene som de ti siste strykekvartettene og arrangementer av Bachfuger.

CDuniverse skal ha $39 for den.
På Amazon Marketplace stryker den under £20.
Aktiv Klassisk er sikkert konkurransedyktig om han har den inne. Ring og spør.

En skatt er den.

Sitat fra mls

Selv om jeg er en komplett novise når det kommer til klassisk musikk så trekker jeg fram to plater jeg liker. Siden en som er såpass lite bevandret i klassisk musikk som meg liker dette så kanskje det faller i smak hos andre med samme ståsted.

Du velger bra. To favorittplater, og det Vivaldisettet inneholder kanskje det beste Vivaldispillet jeg har hørt.

Denne satt som et skudd. Vidunderlig musikk!!

http://www.hifisentralen.no/forum/in...topic=26537.60

Ja ikke sant? En glimrende innfallsport til chants eller lieder eller hva man skal kalle det; nå som vi jo allerede har germanske senromatiske lieder i form av Mahlers "Songs of a Wayfarer" fra Kubelik-cd'en, så er det forfriskende, annerledes og helt vidunderlig med disse sydfranske perlene.

Kommentarer på flere av platene Aus der Reihe mottas med takk!

Mvh Vidar P

Hei,

Beethoven's Pianokonsert No.5 "Keiserkonserten". Finnes det noe særlig vakrere enn andre sats å høre både for en nybegynner og alle andre? Min favoritt er Murray Perahia på Sony. Lyd grei nok, men kan ikke spilles bedre etter min smak.

Her er en annen versjon av denne (adagio satsen): http://www.youtube.com/watch?v=KTC7X...eature=related

Et annet valg for en nybegynner er også Schubert's Strykekvintett i C-dur Op.956. Her har jeg valgt Hagen-kvartetten på Deutsche Grammophon. Lyden er her heller ikke den beste, men fantastisk spillt. Andre satsen får en her også til å finne frem lommetørkle.

Her er en versjon spillt bitte litt for sakte, men ellers bra: http://www.youtube.com/watch?v=OLtJm...eature=related
(adagio satsen)


Nybegynnere, løp og kjøp!

Mvh
Kjell

Prøver meg på denne for tia:



Gikk rett fra Sibelius 4. til denne og det var kanskje en litt drøy overgang? Føltes i hvert fall sånn når Jurowski og co var kommet seg vel i mål. Mye mer variert og fargerik enn Sibelius, for å sammenligne de to, mer drama, mer opp- og nedturer, feiende flott avslutning. 2. satsen føles litt snål foreløpig, men jeg regner med den sitter etterhvert? Kjenner at denne er vanskeligere å henge med på i perioder, jeg dropper litt ut her og der, før ett eller annet tar oppmerksomheten min og jeg igjen forsvinner inn i musikken. Kommer seg nok etterhvert.

Uansett spennende musikk, men jeg skjønner at den trenger noen flere runder i spilleren før den sitter. Godt jeg har et liv foran meg, da jeg har gud vet hvor mye klassisk musikk som venter på sin tur i spilleren. Utrolig flott coverbilde på plata, forøvrig.

I min mening er den essensiell; fordi den er så tydelig på det russiske tonespråk som representert ved Tchaikovsky; "tar" man denne så er russisk musikk åpen for ens føtter. Stå på!

Mvh Vidar P

Der satt den, gitt.

Sikkert 10-12 gjennomhøringa for min del, har føltes som litt av en jobb, egentlig, å bli kjent med denne symfonien for å få den til å sitte ordentlig og jeg er vel langt i fra ferdig med den. Men nå, i dag, klarte jeg endelig å "skjønne" hele greia, hvordan de går fra tema til tema, hvordan temaer går igjen og igjen og viser tilbake til andre deler av symfonien og binder helheten sammen.

1. satsen er jo utrolig, den dramatiske, vonde, smertefulle åpninga som avløses av et utrolig lyrisk og vakkert midtparti, men hvor lenge varer det? Ikke så lenge, for snart kommer det vonde tilbake og den korte pausen i mellom virker så sart og skjør sammenlignet med det som ligger foran og bak.

2. satsen er utrolig søt, på sitt vis. Dansende, lett og lekker, ingenting tungt og vanskelig, bare et lite glimt av håp, av at det også finnes noe vakkert, selv om vår helt Manfred tydeligvis ikke har det bra (han gjør ikke mye av seg i denne satsen, da). 3. satsen begynner i litt samme gata, veldig fint, beskrivende, pastoralt. Litt som å se på et postkort av landsbygda, vakre bilder som settes opp ett etter ett - men også her kommer vår helt Manfred snublende inn på scenen og igjen så overdøves det vakre av smerten. Og den avsluttes i noe jeg ville kalt for ambivalens, det vakre er tyngre, som om det i møtet med Manfred får en kontrast det ikke har hatt før.

Så kommer 4. satsen, som begynner så friskt, freidig og oppmuntrende, før Manfred igjen kommer på scenen og hans smerte og lidelse utblåses så det står etter og det virker som en slags dialog mellom han og Astarte (?) hvor håpet holdes opp, til tross for det tunge og fæle han bærer på og sakte glir det over i hverandre og helt på slutten tar det helt av og orgelet kommer inn og jeg sitter igjen med et bilde av Manfred som ligger, alene og død, men tross alt: tilgitt og lykkelig. Eller noe sånt. Og de ti siste minuttene sitter jeg alene i sofaen og gliser lykkelig med gåsehud over store deler av kroppen og øynene igjen.

Dere får tilgi meg lyrikken, hvis det blir for drøyt, men det var så fantastisk å endelig føle at jeg "tok" denne symfonien fordi jeg har jobbet lenge med den.

På en litt annen note: tonespråket hos Tchaikovsky syns jeg er vanskelig å beskrive, på en måte føles det litt stakkato, det er sjelden at musikken glir over i hverandre, det føles mer som om hver del spilles til sitt endepunkt og så starter noe nytt, enn at de ulike delene i orkestret "deler på" ulike temaer og at temaene i større grad glir over i hverandre. For å sammenligne med en av de få andre symfoniene jeg føler jeg kjenner, Siblelius sin 4. symfoni, så føles det hos Sibelius mer "oseanisk", i den forstand at der glir ting over i hverandre, noter og temaer henges igjen i luften og plukkes opp av andre deler av orkestrert - slik føler jeg ikke at Tchaikovsky bygger opp sine symfonier. Verken bedre eller verre, bare annerledes. Dog, det er plasser i Manfred-symfonien hvor jeg føler at Tchaikovsy også lar ting glir over i hverandre i orkestret, men dette er mer unntakene enn regelen.

Vel, vel. Mer klassisk på gang, tenkte å spille meg gjennom Beethovens 5. og 7. med Kleiber. Det kan bli kult.