Det skjedde i de dager....
Vel first things first....
Original RCA-kabelen som var av særdeles spesiell herkomst viste seg så skjør at den har fått lederbrudd i begge ledere et sted rundt midt på eller noe og den er ute av drift forever. Den har en usedvanlig skjør konstruksjon både i ledere (syltynn mangetråd) og isolasjonen som er som skum. Den "låt" fab og er dypt savnet. I senere tid har jeg forsøkt å finne en erstatning og også laget noen selv for å prøve å få til samme spec men til tross for det har hverken disse eller andre alternativer som skulle matche oppsettet liksom vært "der". Det som følger gjelder for MM ADC pickupen.
Men så,
Ved bla å grave litt i kabler plukket av en delebil jeg kjøpe - med rester av et heftig stereoanlegg fant jeg noen kabler som så ut til å måle optimalt. La oss kalle de (A)
Dernest fant jeg ut at noen kabler for bla el.gitar gjerne har oppgitt kapasitans pr meter og ellers er av nokså bra og riktig konstruksjon, la oss kalle de (B)
Så fant jeg et ferdigstrikket sett som var nokså "innafor" men med litt høyere kapasitans enn jeg søkte og, (C)
dernest fant jeg også et ferdigstrikket sett i rotekassen som antagelig er perfekt til MC pickuper. Ikke testet foreløpig. Var ikke mulig å måle noen motstand som helst i disse kablene med Fluke M-87. (D)
Jeg har prøvet disse oppsettene med litt forskjellig vinyl men endte opp med å "vurdere" en 1986 LP med Jackson Browne, Lives In The Balance og 1967 stereovarianten av Sgt. Pepper. Har lagt ut et klipp med den siste nederst. Det er selvsagt umulig å "gjenfortelle" hvordan dette gjengis men legger det ut likevel.
JB vinylen har fab lyd. End of discussion.
1967 Pepper LPn overtok jeg godt brukt og herpet i en byttegreie ca 68-69 og de verste skadene er lett hørbare på opptaket, men de har alltid vært der på de innerste sporene på begge sider. Jeg har aldri harr noe graveringsmaskineri med stift som ville vært kapabel til slike skader - ala 78 stifter / passerspiss - men - utrolig nok, de har alltid vært der og på en måte tilført enda litt mer mystikk til denne platen, litt som #9 på det hvite albumet.
Synes lydkvaliteten tross alt er veldig god på denne originalutgaven og har aldri skjønt at monoutgaven skulle være så mye bedre - og det skjønner jeg enda mindre nå enn før. Kjøpte en velbrukt mono for en tid tilbake og det var knapt noe der som var bedre enn min 1967 stereo. Det var en US original men om disse monoene skulle være så mye bedre burde det kommet langt bedre fram. Jeg har begge deler på digital HQ og synes ikke forskjellen er så stor fordel M som det er blitt huset opp til. Mulig forskjellene var tydeligere på eldre stereoanlegg eller små monoanlegg of the day.
Anywayhow, jeg synes 1967 stereoversonen låter fab.
Kablene,
(A) Denne skal være spot on ift tekniske data men det er så oppløst at en nesten hører hva som foregår i rillene på baksiden av plata, muligens litt i overkant på alle plan - må forskes litt mer her. Det låter bra men når er for mye for mye?
(B) Gitarledningen. Den har en tonal balanse og oppløsning som jeg mener må være nærmest originalen og det er den som er benyttet på opptaket nedenfor.
(C) Ferdigsydd men nær (B) i måledata - som (B) en del høyere kapasitans enn originalen men veldig "smooth" og oppløst kanskje ikke like detaljert men helt fab på JB LPen.
(D) Bør være optimal for MC pickupen - skal teste den på Denon DL103R etterhvert.
Opptaket, som sagt umulig å formidle hvor bra det egentlig låter men her er det nå i hvertfall. Det er noen rare lyder her og der bla fra mobilen som vibrerer ved mottak av SMS osv men gadd ikke ta hele greia på ny. Koblet i sin tid ut auto-returnen for å få med "the innergroove" så den er med på slutten i repeat. Opptak gjort med ZOOM H5, 44/16.
Står at den er sperret pga rettigheter på G00glFux så jeg vet ikke om den funker men legger også ut Vimeovarianten nedenfor.
https://vimeo.com/300827404
Vel first things first....
Original RCA-kabelen som var av særdeles spesiell herkomst viste seg så skjør at den har fått lederbrudd i begge ledere et sted rundt midt på eller noe og den er ute av drift forever. Den har en usedvanlig skjør konstruksjon både i ledere (syltynn mangetråd) og isolasjonen som er som skum. Den "låt" fab og er dypt savnet. I senere tid har jeg forsøkt å finne en erstatning og også laget noen selv for å prøve å få til samme spec men til tross for det har hverken disse eller andre alternativer som skulle matche oppsettet liksom vært "der". Det som følger gjelder for MM ADC pickupen.
Men så,
Ved bla å grave litt i kabler plukket av en delebil jeg kjøpe - med rester av et heftig stereoanlegg fant jeg noen kabler som så ut til å måle optimalt. La oss kalle de (A)
Dernest fant jeg ut at noen kabler for bla el.gitar gjerne har oppgitt kapasitans pr meter og ellers er av nokså bra og riktig konstruksjon, la oss kalle de (B)
Så fant jeg et ferdigstrikket sett som var nokså "innafor" men med litt høyere kapasitans enn jeg søkte og, (C)
dernest fant jeg også et ferdigstrikket sett i rotekassen som antagelig er perfekt til MC pickuper. Ikke testet foreløpig. Var ikke mulig å måle noen motstand som helst i disse kablene med Fluke M-87. (D)
Jeg har prøvet disse oppsettene med litt forskjellig vinyl men endte opp med å "vurdere" en 1986 LP med Jackson Browne, Lives In The Balance og 1967 stereovarianten av Sgt. Pepper. Har lagt ut et klipp med den siste nederst. Det er selvsagt umulig å "gjenfortelle" hvordan dette gjengis men legger det ut likevel.
JB vinylen har fab lyd. End of discussion.
1967 Pepper LPn overtok jeg godt brukt og herpet i en byttegreie ca 68-69 og de verste skadene er lett hørbare på opptaket, men de har alltid vært der på de innerste sporene på begge sider. Jeg har aldri harr noe graveringsmaskineri med stift som ville vært kapabel til slike skader - ala 78 stifter / passerspiss - men - utrolig nok, de har alltid vært der og på en måte tilført enda litt mer mystikk til denne platen, litt som #9 på det hvite albumet.
Synes lydkvaliteten tross alt er veldig god på denne originalutgaven og har aldri skjønt at monoutgaven skulle være så mye bedre - og det skjønner jeg enda mindre nå enn før. Kjøpte en velbrukt mono for en tid tilbake og det var knapt noe der som var bedre enn min 1967 stereo. Det var en US original men om disse monoene skulle være så mye bedre burde det kommet langt bedre fram. Jeg har begge deler på digital HQ og synes ikke forskjellen er så stor fordel M som det er blitt huset opp til. Mulig forskjellene var tydeligere på eldre stereoanlegg eller små monoanlegg of the day.
Anywayhow, jeg synes 1967 stereoversonen låter fab.
Kablene,
(A) Denne skal være spot on ift tekniske data men det er så oppløst at en nesten hører hva som foregår i rillene på baksiden av plata, muligens litt i overkant på alle plan - må forskes litt mer her. Det låter bra men når er for mye for mye?
(B) Gitarledningen. Den har en tonal balanse og oppløsning som jeg mener må være nærmest originalen og det er den som er benyttet på opptaket nedenfor.
(C) Ferdigsydd men nær (B) i måledata - som (B) en del høyere kapasitans enn originalen men veldig "smooth" og oppløst kanskje ikke like detaljert men helt fab på JB LPen.
(D) Bør være optimal for MC pickupen - skal teste den på Denon DL103R etterhvert.
Opptaket, som sagt umulig å formidle hvor bra det egentlig låter men her er det nå i hvertfall. Det er noen rare lyder her og der bla fra mobilen som vibrerer ved mottak av SMS osv men gadd ikke ta hele greia på ny. Koblet i sin tid ut auto-returnen for å få med "the innergroove" så den er med på slutten i repeat. Opptak gjort med ZOOM H5, 44/16.
Står at den er sperret pga rettigheter på G00glFux så jeg vet ikke om den funker men legger også ut Vimeovarianten nedenfor.
https://vimeo.com/300827404
Sist redigert: