I Sverige.
Nei, jeg tror ikke fordelene faller (helt) bort. Jord er jo et nokså relativt begrep, så i et ubalansert anlegg kunne man like gjerne kalt det signalreferanse. I apparatene vil det være et antall små bypasskondensatorer som skal lede høyfrekvent støy til jord for å hindre støyen å gå inn i følsomme kretser. Den andre måten å se den samme funksjonen på er at energi fra bypasskondensatoren holder kretsen forsynt med strøm, selv om spenningen på strømforsyningen dipper et kort øyeblikk. Støyen kan være generert av hva som helst, eksempelvis switchestøy fra diodene i en vanlig lineær strømforsyning, eller at induktansen i internkablingen fra strømforsyning til kretsen gjør at den ikke greier å reagere like fort som kretsen trenger.
Det er ikke en snøballs sjans for at den bypass-spenningen til jord er lik i de to apparatene på hver sin side av en RCA-kabel hele tiden. Altså vil det være spenningsforskjeller mellom jordreferansene på hver side, og de forskjellene vil variere med tid. Det vil drive en strøm gjennom jordlederen i kabelen, som igjen mikses inn i signalreturen. Det blir ikke en typisk jordsløyfe med 50 Hz brumming, men høyfrekvent støy som speiler hva-det-nå-enn-var som ble bypasset til jord i det ene eller begge apparatene. Nivået på støyen som blandes inn med signalet vil komme an på motstanden i returlederen på RCA-kabelen, så det vil fortsatt være et poeng å ha generøst tverrsnitt på returlederen, f eks i form av en dobbel flettet kobberskjerm + folieskjerm eller lignende.
XLR har fortsatt en separat leder for sånt, men kapasitiv kobling mellom den lederen og signallederne vil overføre litt av støyen fra jordleder til signallederne. I tillegg er det to signalledere med motsatt signalverdi, og det er differansen mellom de to lederne som er selve signalet. Da kommer den innstrålte støyen i fase på de to lederne og differansen mellom dem blir null, sånn at støy som påvirker de to lederne likt "forsvinner", forutsatt at kabelen faktisk er symmetrisk oppbygget. Upresis geometri i kabelen kan lett føre til at støyen ikke treffer de to lederne likt, og da blir det igjen en rest. Der er det også et poeng å bruke en kvalitetskabel, produsert til snevre geometriske toleranser, noe som ikke behøver å koste spesielt mange kroner.
Totalt sett bør en XLR-forbindelse ideelt sett kunne gi lavere innblanding av høyfrekvent støy som er bypasset ett eller annet sted i anlegget enn en RCA-forbindelse, selv om det ikke er noen sikkerhetsjord på apparatene. Trur eg. Derimot er det jo et mer åpent spørsmål om hvordan nettoeffekten blir når vi også tar hensyn til at et typisk differensielt inngangstrinn som regel vil bruke forholdsvis store motstandsverdier og dermed tilføre en del mer termisk (hvit) støy enn et enkelt ubalansert inngangstrinn. Det er fullt mulig å bygge et balansert inngangstrinn som er like støysvakt som et ubalansert, men det vil koste en god del mer enn den enkleste, ubalanserte løsningen. Med to litt tilfeldig valgte apparater, som har ett eller annet spektrum på støyen og ett eller annet nivå på termisk støy på inngangene, er nok den enkleste måten å finne ut hva som gir "mørkest bakgrunn" den vanlige: Å prøve selv.
Hva mener dere andre?