Slik jeg ser det, er det to fordeler med balansert signaloverføring (XLR).
Den ene fordelen er den separate jordlederen som kaap nevner. Den gjør at eventuell støy som ledes til jord i det ene apparatet ikke mikses med signalet i returlederen. I et stereoanlegg er dette den største praktiske nytten. En RCA-kabel har felles returleder for både signal og jord, og da vil seriemotstanden i den returlederen gi et spenningsfall som gjør at eventuelle jordstrømmer blir til et spenningssignal som mikses inn med det egentlige signalet. Mye av forskjellene mellom RCA-kabler som kan høres i enkelte anlegg, skyldes ulik seriemotstand (dvs tverrsnitt) i returleder/skjerm, og dermed ulikt nivå på støyen som mikses inn med signalreturen. Dessuten, hvis det skulle være problemer med jordsløyfer og brumming, kan jordlederen på en balansert kabel lett kobles fra, og dermed er den jordsløyfen borte. Det kan man ikke med en RCA-kabel, så der blir det mer omfattende å løse et sånt problem.
Den andre fordelen er at eventuell innstrålt støy underveis vil havne i samme fase på de to signallederne, sånn at støyen forsvinner når mottakeren i neste apparat trekker ut differansen mellom de to signalene. Dette er viktigst ved lange kabeltrekk, eksempelvis over noen ti-talls meter. Derfor er balansert overføring helt dominerende i proffutstyr. Som KJ nevner, så kan du til og med få til ganske bra støyundertrykkelse med en ubalansert (RCA) utgang på avsender, hvis kabelen er koblet riktig og den balanserte mottakeren behandler signalet riktig. Det er viktigere at "hot" og "cold" har samme utgangsimpedans enn om "cold" har signal eller ikke. Hvis "hot" og "cold" har likt signal i motfase på avsender, dvs en typisk balansert utgang, så vil du få enda 6 dB signal/støyforhold. Virkningen kommer aller mest an på hvordan inngangen er konstruert, og da handler det IKKE om å sende pluss og minus i separate kretser tvers gjennom apparatet. Den løsningen velges nesten bare hvis man prøver å selge overpriset utstyr til folk som ikke forstår hvordan apparatet fungerer. For best mulige resultat er det også et poeng med en kvalitetskabel med stabil geometri, sånn at eventuell elektromagnetisk støy virkelig blir fanget opp likt av de to lederne. Hvis det er en asymmetri der eller i impedansen i hver ende, så vil det gå ut over hvor effektivt støyen kanselleres. (NB: Kvalitetskabel er ikke spesielt dyr. Belden eller Canare Star Quad koster noen få tikroninger pr meter.)
Jeg ser ingen fordeler med RCA, egentlig. Om det blir færre komponenter eller ikke kommer an på hvordan ting er konstruert. Det sitter gjerne en op-amp på en RCA-utgang også, og hvis første trinn i mottakeren er differensielt, skal det ikke så mye til for å ta imot et differensielt signal. Det er ingen grunn til at en ubalansert signaloverføring skal være mer transparent enn en balansert, snarere tvert i mot. RCA-formatet ble forresten oppfunnet for å koble sammen ting inne i RCAs integrerte radio/platespillere på 1930-tallet. Eneste grunn til at det har fått så stor utbredelse ellers er at det er billigere å produsere enn en balansert signaloverføring.
Personlig bruker jeg balansert overføring alle steder der det er mulig, sammen med rimelige signalkabler i "proff-kvalitet", gjerne hjemmeloddet. Da slipper jeg å tenke mer på det. Som alltid er det lurt å tenke system heller enn enkeltkomponent. Det finnes ingen "beste kabel" eller "beste komponent". Ting må passe sammen. Balansert signaloverføring gjør det mye lettere å få ting til å passe sammen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Differential_signaling
Edit: Digital signalkabel er et unntak. Det er ikke noen grunn til å forvente bedre resultat med en XLR-kabel enn RCA. Ingen av dem har definert impedans, og begge er i prinsippet uegnet til overføring av radiofrekvente signaler. Der ville det vært bedre med BNC eller F-kontakter, men det er ikke så ofte man ser det på hifi. I øyeblikket har jeg en vanlig video-coax med RCA-kontakter på, men skal etterhvert bytte til komponenter med "riktig" tilkobling.