Jeg snublet tilfeldigvis over Siegfried Linkwitz' beskrivelse av hvordan han har finjustert filterkomponenter for Orion 3. Han har kommet frem til at veldig, veldig små avvik i frekvensgang i et bestemt frekvensbånd gir forbausende store subjektive forskjeller. De to kurvene nedenfor skiller seg maksimalt med 0,17 dB ved 5 kHz, men Linkwitz mener at dette gjør stor forskjell både for engasjement og livlighet, samtidig som det påvirker det opplevde stereoperspektivet. Skulle nesten tro han snakket om kabler.
http://linkwitzlab.com/orion-rev3.htm
Interessant nok er dette omtrent like store ulikheter i frekvensgang som de man kommer frem til ved å regne på RLC-egenskapene til forskjellige kabler når disse virker sammen med ujevnhetene i impedansekurven til en alminnelig høyttaler. Et diskantelement har gjerne impedansminimum omkring 4-5 kHz, sånn at endringer i kabeltverrsnitt og lederevne (dvs R) vil gi en del utslag ved denne frekvensen. I tillegg vil forskjeller i induktans vs kapasitans gi en større eller mindre topp ved frekvenser rundt 8-12 kHz, der hvor "luft" og "utklingning" holder til.
Impedansekurver for et par Seas-diskanter:
Avvik i frekvensgang med forskjellige høyttalerkabler på en to-veis høyttaler. Størrelsesorden noen tiendedels dB:
Kanskje det ikke er mer komplisert enn det. Og det er ingen ting der som forutsetter magiske materialer eller på annen måte behøver å koste noe særlig med penger. Selv har jeg jobbet litt med romakustikken med spesielt fokus på dette båndet rundt 4-5 kHz. Jeg bruker også ekstremt bratte delefiltre for å kverke oppbrytningen til Excel-elementene i det området, pluss et bitte lite digitalt eq-cut i det båndet som Linkwitz beskriver. Merkelig sammentreff.
http://linkwitzlab.com/orion-rev3.htm
Interessant nok er dette omtrent like store ulikheter i frekvensgang som de man kommer frem til ved å regne på RLC-egenskapene til forskjellige kabler når disse virker sammen med ujevnhetene i impedansekurven til en alminnelig høyttaler. Et diskantelement har gjerne impedansminimum omkring 4-5 kHz, sånn at endringer i kabeltverrsnitt og lederevne (dvs R) vil gi en del utslag ved denne frekvensen. I tillegg vil forskjeller i induktans vs kapasitans gi en større eller mindre topp ved frekvenser rundt 8-12 kHz, der hvor "luft" og "utklingning" holder til.
Impedansekurver for et par Seas-diskanter:
Avvik i frekvensgang med forskjellige høyttalerkabler på en to-veis høyttaler. Størrelsesorden noen tiendedels dB:
Kanskje det ikke er mer komplisert enn det. Og det er ingen ting der som forutsetter magiske materialer eller på annen måte behøver å koste noe særlig med penger. Selv har jeg jobbet litt med romakustikken med spesielt fokus på dette båndet rundt 4-5 kHz. Jeg bruker også ekstremt bratte delefiltre for å kverke oppbrytningen til Excel-elementene i det området, pluss et bitte lite digitalt eq-cut i det båndet som Linkwitz beskriver. Merkelig sammentreff.
