JI stedet for å komme med tåplige utsagn om hva som ikke har noen betydning for lyden, burde disse såkalte "proffene" snart komme opp med teknikker eller håndgrep som gjør at den lyden som kommer ut av CD'ene ved avspilling er den samme som blir puttet inn på dem under produksjoen. Her er det garantert noe som går fullstendig galt!
Som jeg har sagt en god del ganger tidligere, så er det markedet som bestemmer, ikke den individuelle tekniker. Vil plateselskap & produsent ha en skive som livskiten er skvist ut av, er ikke teknikeren i noen posisjon til å nekte dette. Gjør man det, står man der uten jobb ganske fort. Det finnes ikke mange teknikere som har råd til å være idealister på dette området, rett og slett. Det finnes hensyn man må ta, kameler man må svelge og folk man skal tekkes dersom man har lyst til å få en telefon også neste gang artisten skal spille inn noe.
....og eventuelle kabelforskjeller utgjør oppi alt virrvarret av instrumenter, mikrofoner, akustikk, preamper, AD-konvertere, analog/digital prosessering, nedmiks og sluttmastering, en i beste fall ytterst marginal differanse. Kari Bremnæs har blitt fraktet gjennom ganske så mange meter med helt standard industrikvalitet XLR, sannsynligvis Klotz til 12-13 kr. meteren eller så.
Det er vel også lov å spørre om hvor mange av disse "proffene" (som hører musikk hele dagen lang i jobbsammenheng) virkelig har noen interesse av å høre kritisk på musikk i fritiden for å analysere lydgjengivelsen fra et stereoanlegg.
Nå kan ikke jeg snakke for alle teknikere, selvsagt (i tillegg til at jeg hovedsaklig sysler med TV-ting) - men jeg er hvertfall lidenskapelig interessert i musikk både på det musikalske plan og det tekniske plan. Jeg har spilt slagverk i snart 15 år, og jeg spiller også litt gitar. Jeg har spilt i 4 forskjellige band, og jeg komponerer også selv litt musikk på fritiden. Veldig mange teknikere, både studio og live, spiller et instrument, og jeg har vært borti flere teknikere som faktisk kan beskrives som virtuoser - tidvis bedre enn en god del av musikerne de samarbeider med. Å studere sjangerkonvensjoner er også ganske vanlig blant studioteknikere med litt fartstid, og de vet hva som gjør at reggae låter som reggae og funk som funk. Dyktige teknikere tenker også ikke så rent lite dramaturgi når de mikser musikk, selv om de fleste muligens vil oppleve dette som subtilt, inntil virkemidlene pekes ut for dem.
Disse menneskene har kun kunnskap om lyden der den skapes, og ikke der den gjengis. Dette gjelder for en viss grad også innen mastering.
Det er din påstand, men dette er positivt galt - de aller fleste dyktige teknikere er fullstendig klar over at avspillingssituasjonen for konsument som regel ikke gjenspeiler forholdene i kontrollrommet under miks, og forsøker å kompensere for dette ved å kontrollytte miksen sin under flere ulike forhold og utføre nødvendige justeringer før den sendes til mastering. Masteringstekniker gir også
alltid fra seg en lyttekopi til band/produsent/plateselskap som de så skal godkjenne før masteren sendes til trykking. Man kan ikke gjøre både MP3-generasjonen og audiofile 100% til lags med en og samme miks, men man må prøve å finne en gylden middelvei som treffer målgruppen for musikken best mulig.
Sjekk ut instruksjonsvideoen Mix It Like A Record av Charles Dye. Litt harry, men den viser godt hvordan en profesjonell tekniker bør tenke både musikk, teknikk og dramaturgi under miks (så kan man naturligvis være uenig i valgene Charles Dye tar i videoen, men han har hvertfall et gjennomtenkt mål med alle sammen). Å mikse en låt, for ikke å snakke om et helt album, er faktisk mentalt ganske utmattende. Jeg trenger hvertfall et par dagers pause før jeg kan begynne å tenke på å mikse igjen, rett og slett fordi man blir blind for nyanseforskjeller ganske fort når man sitter pal. Det er litt annerledes å jobbe med produksjon enn det er å slenge seg i stresslessen foran ML´ene etter jobben med et glass Cabernet Sauvignon i hånda og go´tøflene på føttene
