220V Støydemping

Bidevind

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
24.01.2011
Innlegg
462
Antall liker
248
Sted
Bohuslän, Sverige
Torget vurderinger
2
Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
Eller må man evt høyere i pris?
 

KJ

Æresmedlem
Ble medlem
10.10.2004
Innlegg
11.152
Antall liker
4.311
Torget vurderinger
1
Bidevind skrev:
Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
Eller må man evt høyere i pris?
Dersom du ikke har et nettstøy problem så vil all verdens nettsøyremedier ikke gjøre et dugg av forskjell, uavhengig av pris. Dersom du har et nettstøyproblem kan det være formålstjenlig å lokalisere synderne og behandle disse med std. nettstøyremedier (filtre, isolasjonstrafoer mm), framfor å kjøpe hifi-brandname-nettstøy-produkter til husalteret. Vær oppmerksom på at du godt kan ha nettstøysyndere i hualteret. Prisene på hifi-barndname-remedier til formålet reflekterer i liten grad faktisk ytelse.

mvh
KJ
 
Y

ymir

Gjest
hei

Fikk mere utbytte av Consonance filteret til 1500Kr (HiFi-Guiden),sammen med et DIY DC-filter enn Isotek mini sub til ca.6000Kr.

Til de som ikke evner å HØRE forskjell,putt TV`en,sat.tuner,DVD på filteret og SE forskjellen.(dersom du har "støy" problemer)
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.403
Antall liker
1.137
Torget vurderinger
4
En generator på 50 MW (typisk middels stor generator) har 20-25 tonn roterende masse.

Allikevel blir alt mye jevnere med en liten boks med switchende elektronikk ???
 
N

nb

Gjest
Anonym skrev:
En generator på 50 MW (typisk middels stor generator) har 20-25 tonn roterende masse.
Nå gir jo den bare en stabil nettfrekvens (som er noe av det mest stabile som finnes, og helt gratis). Det er dog de som mener at de har ujevn gange på platespilleren sin pga varierende nettfrekvens, de burde kanskje vurdere å sette seg litt inn i hvor mye roterende masse det er som må endre hastighet for at nettfrekvensen skal endre seg frem og tilbake her til lands.
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.403
Antall liker
1.137
Torget vurderinger
4
Poenget mitt er det at strømmen frem til forbrukere er særdeles stabil og støyfri. Vannkraft er fint på den måten.

Med for eksempel storstilt bruk av vindkraft vil det bli nye utfordringer med tanke på strømkvalitet.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
N

nb

Gjest
Asbjørn skrev:
+/- 2 % på frekvens
I Norge reguleres frekvensen i praksis innenfor +/- 0.05Hz eller hva det nå er. Nettfrekvensen er ekstremt stabil. Og helt gratis. Og med all den roterende massen som er i sving så er det ikke slik at den plutselig hopper opp eller ned heller...
 
N

nb

Gjest
Ang nettfrekvensen - Audiomix fikk dette svaret fra en fyr i NVE på spørsmålet om man kan overlate noe så viktig som styring av rotasjonshastigheten til platespillere til noe så tilfeldig og billig som nettfrekvensen. En kompis av meg jobber forresten på driftssentralen til Statnett, så kan sjekke med han hvordan de i praksis styrer frekvensen.

Under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.

Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.

I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.

Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.

I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.

De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.

I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.

I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.

Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.

Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.

Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.

Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.

mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE


Og et lite tillegg:

Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.

I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Ja, det skal nok godt gjøres å regenerere mer stabil frekvens uten sitt eget cesium-ur som master clock. Derimot er jeg mer tvilende til spenningsnivå og harmoniske forvrengningskomponenter på toppen av nettspenningen. Det er de siste som kan filtreres bort ved forholdsvis enkle midler.
 
N

nb

Gjest
Asbjørn skrev:
Derimot er jeg mer tvilende til spenningsnivå og harmoniske forvrengningskomponenter på toppen av nettspenningen. Det er de siste som kan filtreres bort ved forholdsvis enkle midler.
Ja, det blir noe annet.
 
Y

ymir

Gjest
hei

"ØY DRIFT" .Hørt om det?

En kratftprodusent som ikke er tilsluttet samkjøringen,med en storforbruker av kraft.Da ender det som oftest med svært ustabil spenning og FREKVENS som går opp og ned som en jo-jo,sågar med total "black out" .Stømløs.Da skal jeg garantere at en hver platespiller får en fiolin til å høres sjøsyk ut :)
 
N

nb

Gjest
ymir skrev:
hei

"ØY DRIFT" .Hørt om det?

En kratftprodusent som ikke er tilsluttet samkjøringen,med en storforbruker av kraft.Da ender det som oftest med svært ustabil spenning og FREKVENS som går opp og ned som en jo-jo,sågar med total "black out" .Stømløs.Da skal jeg garantere at en hver platespiller får en fiolin til å høres sjøsyk ut :)
Selv om man er i øydrift er det flere titalls tonn turbin som roterer. Det gjør den ikke som en jo-jo. Jeg skal sjekke med min man i Statnett hvor mye frekvensen faktisk varierer i øydrift. Samt hvor ofte øydrift faktisk inntreffer.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Det står i det dokumentet jeg linket til. Kravet er +/- 2 % i 95 % av tiden, og +4/-6 % resten av tiden. Det som ikke står er hvor ofte dette skjer og hvor stabilt man greier å kjøre i praksis. Det er litt av noen gyroer i sving, selv med ett eneste kraftverk. I den grad det varierer, vil det ta litt tid å sige ned og opp igjen, så jeg ville tippet at man rekker å spille opptil flere LP-sider før frekvensen har endret seg nevneverdig.
 
N

nb

Gjest
Øydrift inntrer "en gang i blant" sier min kompis i Statnett - som i noen få ganger i året. Frekvensen holdes mindre stabilt i øydrift, men 50Hz +/- 0.2Hz sånn ca. Frekvensavvikene kan være i veldig korte intervaller og de blir da også glattet ut av platespillerens eget moment.

Sjøsyk platespiller? Neppe.
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.403
Antall liker
1.137
Torget vurderinger
4
nb skrev:
Øydrift inntrer "en gang i blant" sier min kompis i Statnett - som i noen få ganger i året. Frekvensen holdes mindre stabilt i øydrift, men 50Hz +/- 0.2Hz sånn ca. Frekvensavvikene kan være i veldig korte intervaller og de blir da også glattet ut av platespillerens eget moment.

Sjøsyk platespiller? Neppe.
Øde steder med dieselgenerator og mange oljeinstallasjoner kan betraktes som permanent "øydrift".
 
Y

ymir

Gjest
hei

Tror det skal være mulig å dokumentere ca.47 Hz til godt over 50 tallet,ikke bare 1-2 ganger i året og over dager.

Mulig Linn Lingo og tilsvarende regenerering også er totalt bortkastet og UNØDVENDIG,de er i hvertfall ekstremt dyre sett i forhold til hva de kan levere av effekt.
 

up

Overivrig entusiast
Ble medlem
12.02.2002
Innlegg
520
Antall liker
5
KJ skrev:
Bidevind skrev:
Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
Eller må man evt høyere i pris?
Dersom du ikke har et nettstøy problem så vil all verdens nettsøyremedier ikke gjøre et dugg av forskjell, uavhengig av pris. Dersom du har et nettstøyproblem kan det være formålstjenlig å lokalisere synderne og behandle disse med std. nettstøyremedier (filtre, isolasjonstrafoer mm), framfor å kjøpe hifi-brandname-nettstøy-produkter til husalteret. Vær oppmerksom på at du godt kan ha nettstøysyndere i hualteret. Prisene på hifi-barndname-remedier til formålet reflekterer i liten grad faktisk ytelse.

mvh
KJ

Er du sikker på dette ? ;)
 
Y

ymir

Gjest
Er regenerering som Linn Lingo og tilsvarende bortkastet og unødvendig?Dyre er slike systemer uansett, og dersom den norske spenningskvaliteten er som noen hevder, opptimal,så burde en slik innvestering være unødvendig og bortkastet.

Hører alle de av oss som kjøper nettstøy filtre og regenererings utstyr feil?Har vi grus i øra?Er vi rusa?

Hvorfor må/trenger Linn regenerering og f.eks ikke Rega?Er Linn folka en gjeng med tullinger?For da ikke å nevne alle annmeldere i div. fag litteratur som annmelder slikt utstyr.

Mine erfaringer tilsier det motsatte og ble bekreftet av PREMOTEC som sa at synkronmotoren er/kan være følsom ang. nettstøy.Er også klar over at nettstøy kan være så mangt.

Når ein har erfart hvordan nettstøy kan påvirke elektronikken etter å ha erfart ytterpunktet ,har jeg ikke problem med å igjenkjenne symtomene,det være seg i Haugesund,Stavanger eller Oslo.Det går i det store og hele ut på oppløsning,eller mangel på oppløsning.

Ser også at hver gang dette tema kommer på banen er det ofte de samme personene som går til frontalangrep mot de som erfarer at spenningskvaliteten til tider kan vere et problem.


Får som oftest en følelsen av at de er annsatt av kraftprodusenter og netteigere til å gjøre en jobb,og at den er sammordnet.

Deres dårligste egenskaper er å MISTRO andres erfaringer ,og få de til å bli små ynkelige idioter som har hallusinasjoner når de lytter til musikk.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Det kan da være mye nettstøy og spenningsvariasjon selv om frekvensen er stabil. Diskusjonen så langt har nærmest utelukket frekvensvariasjon som feilkilde, og da blir det mye enklere å håndtere resten med filter og regulator. Ingen grunn til å ta sånn på vei. :)
 
N

nb

Gjest
ymir skrev:
Ser også at hver gang dette tema kommer på banen er det ofte de samme personene som går til frontalangrep mot de som erfarer at spenningskvaliteten til tider kan vere et problem.

Får som oftest en følelsen av at de er annsatt av kraftprodusenter og netteigere til å gjøre en jobb,og at den er sammordnet.

Deres dårligste egenskaper er å MISTRO andres erfaringer ,og få de til å bli små ynkelige idioter som har hallusinasjoner når de lytter til musikk.
Det har ikke vært særlig snakk om spenningskvaliteten hittil.

Hadde du latt være å påstå at du får falske fioliner på platespilleren fordi nettfrekvensen varierer hadde du muligens blitt tatt noget mer seriøst. Nettfrekvensen i Norge er svært stabil og helt gratis. Det er for øvrig Statnett i Norge som styrer nettfrekvensen, ikke kraftprodusenter og netteiere - logisk nok siden frekvensen er den samme i nesten hele Skandinavia
 
Y

ymir

Gjest
nb skrev:
ymir skrev:
Ser også at hver gang dette tema kommer på banen er det ofte de samme personene som går til frontalangrep mot de som erfarer at spenningskvaliteten til tider kan vere et problem.

Får som oftest en følelsen av at de er annsatt av kraftprodusenter og netteigere til å gjøre en jobb,og at den er sammordnet.

Deres dårligste egenskaper er å MISTRO andres erfaringer ,og få de til å bli små ynkelige idioter som har hallusinasjoner når de lytter til musikk.
Det har ikke vært særlig snakk om spenningskvaliteten hittil.

Hadde du latt være å påstå at du får falske fioliner på platespilleren fordi nettfrekvensen varierer hadde du muligens blitt tatt noget mer seriøst. Nettfrekvensen i Norge er svært stabil og helt gratis. Det er for øvrig Statnett i Norge som styrer nettfrekvensen, ikke kraftprodusenter og netteiere - logisk nok siden frekvensen er den samme i nesten hele Skandinavia
Har du oversett noen innlegg?

Tror det skal være mulig å dokumentere ca.47 Hz til godt over 50 tallet,ikke bare 1-2 ganger i året, men og over dager.

Og hvoran kan jeg vite dette?Meste parten av de som bor rundt her jobber hos den lokale kraftprodusenten,og noen hos Statkraft,nokså høyt oppe som produksjonsjefer,samt at den lokale kraftprodusenten de siste årene har begynt å opplyse i lolkalavisen når vi er i "øy drift",slik at folk bl.a. skal forstå hvorfor klokkene deres går så riv ruske gale.D.v.s. De har begynt å opplyse at bl.a. nettfrekvensen kan variere en del.Det var verre tidligere da vi ikke fikk vite noen ting.Heldig vis var det en audiophil i de innerste kretser hos den største forbrukeren (er litt usikker men muligens rundt 100MwT) som hadde oversikt over når vi er/var i "øy drift",slik at vi da kunne ha det litt morro med vinylsnurringen.

I henhold til forskriftene til NVE inngår frekvensen også under spenningskvalitet.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Jeg la ut en link litt tidligere i tråden som bl.a. viser toleransene til frekvens for isolerte nett, altså øydrift.
Hvor i landet er det dette skjer?
 
Y

ymir

Gjest
Asbjørn skrev:
Jeg la ut en link litt tidligere i tråden som bl.a. viser toleransene til frekvens for isolerte nett, altså øydrift.
Hvor i landet er det dette skjer?
Her ligger driftsentral Statkraft region sør samt Elkem`s største kraftverk :).

Hva skal en gjøre når den lokale kraftprodusenten ikke klarer å oppfylle kravene i forskriftene ved øydrift?Legge alt svart,stenge av mesteparten av arbeidsplasene?Det er nok ikke slik kapitalismen fungerer.Der gjelder det å å full gass.Om det skulle gå ut over noen spiller ingen rolle.F.eks. når en maskinerings bedrift fikk ødelagt utstyr for flere 100 000,ikke kunne de dokumentere noen ting,så erstattning kom ikke på tale,men hver gang vi var i "øy drift" hørtes det på CNC maskinene deres.

Det finnest MANGE slike steder i Norge (der hvor verdiene skapes? men de er minkende :eek: ?) med lignende forhold,så vi er ikke de eneste,noe de som bor langt unna der kraften blir produsert ikke er klar over.Verdens navle og midtpunkt er jo sentrale østlandet :-\.

Men lærerikt kan det være,om ein har slike innteresser
 

JK

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.02.2002
Innlegg
2.597
Antall liker
765
Torget vurderinger
8
Rådet til alle som mistenker at det er problemer med strømmen,klag til leverandøren!

Jeg hadde store problemer med støy som tok meg lang tid å finne ut av! Synderen var gatelys som var koblet på min stigeledning! Dette var hørbart når lysene vart koblet på.
Klagde og fikk Post og Teletilsynet til å måle. Måleresultatet var helt klart og tilkoblingen av utelysene ble flyttet. Målingene etterpå viste fortsatt støy, men dog "normalt" nivå.
Hadde også en spenning som lå på 243-244V. Klagde til strømleverandør og fikk satt ned spenningen til 230V!
Så det nytter å klage!!!
Fortsatt er det støy på nettet men med bruk av et "proff" nettfilter og PS Audio PPP er resultatet meget bra. Spesielt gjør det "proffe" nettfilteret mye bra til en rimelig pris ;)
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.403
Antall liker
1.137
Torget vurderinger
4
ymir skrev:
Asbjørn skrev:
Jeg la ut en link litt tidligere i tråden som bl.a. viser toleransene til frekvens for isolerte nett, altså øydrift.
Hvor i landet er det dette skjer?
Det finnest MANGE slike steder i Norge (der hvor verdiene skapes? men de er minkende :eek: ?) med lignende forhold,så vi er ikke de eneste,noe de som bor langt unna der kraften blir produsert ikke er klar over.Verdens navle og midtpunkt er jo sentrale østlandet :-\.

Men lærerikt kan det være,om ein har slike innteresser
Det er slettes ikke vanlig med øydrift og tungindustri bør snarere tilsi at det er et godt utbygd nett.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Skal du komme noen vei med en klage, trenger du dokumentasjon. Hvis du kan vise at frekvens, spenning eller overharmonisk støy ligger utenfor spec er det bare å kjøre på.
 

JK

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.02.2002
Innlegg
2.597
Antall liker
765
Torget vurderinger
8
Asbjørn skrev:
Skal du komme noen vei med en klage, trenger du dokumentasjon. Hvis du kan vise at frekvens, spenning eller overharmonisk støy ligger utenfor spec er det bare å kjøre på.

Dokumentasjon er faktisk ikke så vanskelig å skaffe! Ta kontakt med Post og Teletilsynet for støymåling, og strømleverandøren tar seg av måling av strømeleveransen. Hos meg stod en måler tilsluttet en uke!
Jeg trodde dette skulle være vanskelig å få til, men fikk respons med en gang!
 
Y

ymir

Gjest
hei

For så å komme tilbake til trådstarters første spørsmål:Finnest det rimelige verktøy til å løse noen av disse problemene?

Svaret mitt var Consonance fra Opera Audio til 1500Kr på HiFi.Guiden.

Dersom trådstarter mener å ha et støyproblem blir det litt "dumt" å svare at i Norge er nettet så bra at det er bortkastet å bruke tid og penger på på slike produkter.

Slike svar kan bare komme fra skrivebords teoretikere,eller noen som får betalt av kraftprodusenter/netteigere for å nedsable en hver kritikk av det norske strømmnettet.

Andres erfaring betyr ingen ting,det kun Deres erfaring og kunnskap som gjelder,og de sitter på den absolutte sannhet.
Som når de har tilgang til "high end" måleutstyr,og de måler nærmest 0% THD,da tenker jeg at kan umulig vere rare belastningen på det nettet som har nesten 0% THD.

Husker den gang farge TV komm,det var jo fantastiske bilder som ble servert fra f.eks. åpningsermonien fra OL.
Når vi ser på bildekvalitenen fra dengang i dag er de ikke så fantastiske lenger. = Erfart opplevelse.

Å gå fra en billig liten familie bil til noe stort og flott er en opplevelse for noen og ein vil nødig gå tilbake til noe dårligere senere. = Erfart opplevelse

Å få en total oppgradering av linje nettet og dermed en fantastisk lydopplevelse, (sommer,høst og tidlig vinter)
er også en erfart opplevelse.
Det å ha erfart tre stadier av linjenettet,først total elende med det gamle,så en gigant oppgradering,som varte helt til vinteren kom,for da å få en nedtur.

Om det til tider har hvert svært frustrerende har det vert lærerikt,så lærerikt at den signaturen som "dårlig spenningskvalitet" tilfører elektronikken nå er igjenkjennelig andre plasser i landet.

Dermed vil jeg si at strømmrensere/filtre kan hjelpe,men det blir "gi og ta".Ein løser et problem men får et nytt (de sedvanlige som de fleste har erfart og hørt om)

Min erfaring er at den beste løsning NÅ er regenerering.Dyrt?Ja. Er det verdt pengene?Ja. Den teknologiske utvikling går sin gang,om noen år er det sikkert nye problemer og andre løsninger
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.470
Antall liker
35.313
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Vi andre har vel også kommet frem til at svaret er ja, det går an å løse dette med rimelige tiltak. Nøkkelen er at frekvensen stort sett er stabil, mens spenningen kan variere og overharmoniske komponenter/innstrålt støy kan være et betydelig problem. Da kommer man langt med forholdsvis rimelige filtre og regulerte strømforsyninger.

Det ville vært verre om hovedproblemet var frekvensvariasjon. Da ville svaret til trådstarter vært at han enten måtte ut med mye mer penger for regenerering enn hva han hadde tenkt seg, eller bare leve med problemet. Det er da ingen som har avfeid hele problemstillingen.

Edit: Jeg bruker forresten et Supra strømfilter på effektforsterkerne og en T+A PowerBar på kilder og forforsterker. Det gjorde en stor forbedring hos meg, i form av redusert hardhet etc.
 

Bidevind

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
24.01.2011
Innlegg
462
Antall liker
248
Sted
Bohuslän, Sverige
Torget vurderinger
2
ymir skrev:
hei

For så å komme tilbake til trådstarters første spørsmål:Finnest det rimelige verktøy til å løse noen av disse problemene?

Svaret mitt var Consonance fra Opera Audio til 1500Kr på HiFi.Guiden.

Dersom trådstarter mener å ha et støyproblem ....
Hei og takker for alle innspill.
Forstår at dette er et komplisert område men at det finnes løsninger, også innen en overkommlig sum.
Skal se hva jeg kan gjøre for å identifisere problemet.
 
Topp Bunn