Bi-wiring gir bedre lyd, dersom det er korrekt utført.
Hovedsaklig fordi man får et bedre elektrisk skille mellom basselementet og diskanten (feks en 2-veis HT). Førstnevnte genererer en ikke ubetydelig returstrøm, som smitter over på diskanten, via felles punkter i delefilteret. Ved å bi-wire, så flytter man elementenes møtepunkt til effektforsterkerens terminaler. Da vil dennes dempningsfaktor fungere som et skille/en buffert. Altså renere diskant til følge.
Dobbelt tverrsnitt er heller ikke å forakte. De fleste HT-kabler er underdimmensjonert, etter mitt skjønn. Mer tverrsnitt flytter subjektivt fokuset nedover i frekvens. Gir mer "body" og kroppslig klang i grunntoneområdet.
Når det er sagt, så er jo mange kabler håpløst overpriset i forhold til ytelse, så det er ikke sikkert at pris/ytelsesforholdet bibeholdes. Kanskje heller oppgradere til en HT-modell høyere opp i rekka?
Jeg leste en gang at bi-wiring av en daværende mid-pris B&W høyttaler ikke hadde vært velykket. Det er mulig at ikke alle delefiltere er "riktig" utført herom?
Avslutningsvis: Hvorfor er det noen HT-produsenter som ikke utstyrer sine høyttalere med biwirings-mulighet? Tja. Jeg tipper de vil ha en større del av kaka for seg selv. Biwiring med dyre kabelmerker koster flesk. Eventuelt at de ikke "stoler" på at kunden bruker samme type kabel/samme lengde, etc. Altså en form for kvalitetssikring. Eventuelt at de mener singlewiring med en toppmodell kabel er bedre en bi-wiring med en kablemodell lengre ned i hiarkiet.
Jeg har alltid biwiret mine høyttalere med suksess. Skjønt SILSPEAK koster ikke stort da...
