Siden jeg er blottet for humor, prøver jeg meg på et saklig svar: I konvensjonell elektroteknikk er de viktigste egenskapene for en signalkabel båndbredde, impedans, jording/skjerming og kontakt.
Båndbredden betyr i praksis hvor høye frekvenser som kan overføres, og begrenses primært av kapasitans. Denne påvirkes igjen av ledergeometri og valg av dielektrisk materiale. For analog overføring av audiosignaler trengs ikke store båndbredden, for digital overføring trengs litt mer. Likevel, enhver datakabel har mye større båndbredde enn vi trenger, ofte mange gigahertz (og da ser 20 kHz ut som likestrøm).
Riktig impedans betyr at signaler i kabelen forsvinner sporløst inn i mottakerenden uten å reflekteres tilbake. Ved betydelig ulikhet i impedans vil det oppstå en refleksjon som vil ringe frem og tilbake i kabelen noen ganger. Dette er viktig for radiofrekvens, herunder digitaloverføring av audiosignaler. Men for analoge kabler har det lite eller ingen ting å si, hovedsakelig fordi avsender og mottaker allerede har enorm forskjell i impedans. Kildeimpedansen ligger gjerne på noen få ohm og mottakeren på mange kiloohm. Det er derfor ikke spesielt mulig å lage en analog signalkabel som matcher impedans i begge ender, og det gjør heller ikke stort om en analog signalkabel har en litt annen impedans enn de ideelle verdiene 75 ohm for RCA, 110 ohm for XLR. Det skal dessuten godt gjøres å finne RCA- eller XLR-kontakter med en spesifisert impedans. Derimot er det en god idé å bruke korrekt impedans for en digitaloverføring, noe som i praksis betyr 75-ohms BNC-kontakter i stedet for RCA. (Ikke helt vanlig, nei.)
Så var det jording/skjerming. Innstråling av elektromagnetisk støy vil være ett problem, jordsløyfer et annet. Det største problemet er gjerne jordsløyfer. Det kan du lese mer om her:
http://www.rane.com/note110.html. Det er ikke helt lett å gjøre dette riktig på en RCA-kabel, siden skjermen (hvis den finnes) er koblet til signaljord. XLR eller DIN gir bedre forutsetninger ved at skjermen kan trekkes til chassisjord i den ene eller begge endene, mens signalet kan gå uberørt i et tvinnet par eller flere innenfor skjermen. Tvinnede par og en jordet skjerm holder også elektromagnetisk støy unna.
Dårlig kontakt kan også gjøre mye ugagn, eksempelvis ved korroderte kontaktflater eller dårlige loddinger. Terminering bør gjøres skikkelig, og det skader ikke å rengjøre plugger fra tid til annen (eksempelvis ved å trekke dem ut og sette dem inn igjen, eller å rense ordentlig med egnet rensevæske).
(Edit: Hvis jeg skulle prioritere blant disse fire, blir det 1: Kontakt, 2: Jording/skjerming, 3: Båndbredde og impedans, forutsatt at vi snakker om en digitalkabel.)
Jeg har balanserte signalkabler laget av fornuftige materialer og terminert på fornuftig vis (mye Neutrik). Skjermen er jordet til chassis i begge ender (som igjen er jordet til nettjord. Jeg prøver også å gjøre en årlig vårrengjøring ved å plukke ned hele anlegget, tørke støv og tørke av alle kontakter, før jeg setter det sammen igjen.
Andre kan sikkert fylle på listen, men jeg har etterhvert kommet til en ganske "no bull"-holdning til signalkabler. Hvis XLR-kablene gir god kontakt og god skjerming, så funker det. Stort verre er det ikke, i min erfaring. (edit: RCA-kabler åpner kanskje for mer svartekunst, men jeg mener i utgangspunktet at det er en dårligere løsning enn XLR- og DIN-terminerte kabler.)
