Klart at innspilling har en effekt.
Tenk deg tilværelsen som et elektron ganske ensom inni en mørk kabel. Ett og annet like ensomt elektron kan anes i det fjerne og en og annen atomkjerne men i det store og hele snakker vi om mørk ensomhet. Ikke lett å vite hvilken vei du skal gå når herr Volt fra forsterkeren peker med streng hånd. Ikke lett å se hånden der du surrer rundt i mørket. Ikke lett å se alle mulige hindringer heller i mørket. Klart du blir litt rådvill, da skal, skal ikke? I en elektronflokk blir det fort litt klabb og babb. Som når brannalarmen går noen løper hit, og andre løper dit. Ikke lurt, det. Verken når det gjelder brannalarmer eller hifikabler. Men tiden ordner opp. Når elektronene har fått øvd seg litt, går alt så meget bedre fritt etter Willoch. Er det egentlig så vanskelig?
Og om det ikke var sant, så var det veldig godt løyet. Hehe. Vem vet, inte jag......