Tja. Personlig prøver jeg å tenke fysikk inn i det hele. Prøver å bruker erfaring fra andre bransjer for å skjønne hva som skjer, og aller helst ikke skjer. Normalt har jeg ikke spesielt mye å utsette på ting, men kanskje heller forklaringen. At ting funker, kan jeg høre selv. Men forklaringen på hvorfor det funker, kan ofte få meg til å dra på smilebåndet.
Når det gjelder digitalkabler så er jeg delvis enig i det som skrives i artikkelen. Det er ikke prisen som er avgjørende for hvorvidt en digital kabel "leverer". Det er båndbredden. Om en studerer et digitalt signal, ser en at det kan beskrives som (i enkleste og idealistiske form) uendelig frekvens + dc. Når signalet går opp eller ned, skal det ideelt skje på 0 tid. Så har en DC til signalet endres til enten 0 eller 1. En koax funker veldig bra til dette. Samme med en CAT6-kabel. Det er selvsagt ikke mulig å overføre uendelig frekvens (ei heller lage den da dette ville innebære uendelig energi), men vi kan få noe som på oscilloscopet ser ut som en firkantet puls. De eneste tingene som egentlig betyr noe, er at signalet som kommer frem er sterkt nok til at det kan detekteres, og at det ikke er noe støy eller i det minste er lite støy. Det første klarer både koax og CAT5/6. Og det andre handler bare om å skjerme kabelen. Så å lage en god digitalkabel selv, handler egentlig bare om å kjøpe en meter skjermet CAT6-kabel og jorde skjermen. Dette koster noen halvlitere. En optisk fiber klarer å overføre 14 Tbit/s (14 000 000 000 000 bit/s) i optiske nett. Til sammenligning trenger 192 kHz/24bit stereo 9 216 000 bit/s. Hvorfor skulle det være nødvendig med kabler til titalls tusen for å få noe en fiber til noen tiere klarer? Det som betyr noe, er nøyaktighet til klokkene på begge sider, og laserdiodene og fotodiodene på hver ende. Kabelen har ingen praktisk betydning annet enn at en børe passe på at den ikke får for stor bøy så lyset slipper ut.
Når vi går til analog, er historien en annen. Der betyr formen på signalkurven mye. Det er tross alt den som blir forsterket. Men når er nok nok? Jeg leste en gammel artikkel i Wired World (elektronikkmagasin) der en fyr hadde testet forskjellige kabler for å se hvor godt de overførte en puls (musikk består av pulser, ikke sinuskurver). Lampeledningen klarte seg relativt godt, selv om det var tydelig at den ringte som en kirkeklokke i noen ms. Den som klarte seg best, var , igjen, vår kjære venn koax-kabelen. Den har høy båndbredde og den drepte ethvert forsøk på ringeklokke (en god egenskap dersom du ikke vil ha Post- og Teledirektorotet på døra når du snakker i amatørradio).
En kollega av meg drev og designet audio-utstyr på 80- og 90-tallet. De fant ut at audioutstyr måtte ha en båndbredde på 1-1.5 MHz. Noe mer enn det var ikke nødvendig. Men mindre enn det, og det ville påvirke lyden. Hvorfor? Timing. Om en trommis dæljer løs på en tromme, så vil en få en spike av lyd. Selv om en ikke hører 1 MHz, så hører en om timingen er feil. Det sies at menn kan høre timing-forskjeller på under 1 ns mellom høyre og venstre øre. Det er det som gjør at vi klarer å plassere ting i rommet ved hjelp av lyd. Vi hører ikke så høye frekvenser som damene, men vi hører bedre hvor lyd kommer fra og dermed har vi bedre "3D"-lyd.
Er det forskjell på kabler? Selvsagt. Personlig hører jeg stor forskjell (ikke alltid, selvsagt). Men jeg har ikke erfart at prisen forteller noe om hvor bra den er. Det er vel mer snakk om lydKARAKTER enn lydKVALITET.
Når det gjelder "snake oil", så tror jeg den magiske boksen jeg ble presentert for hos Soundgarden for en stund tilbake, tar kaka. Jeg satt og hørte på et anlegg da en av hvitskjortene fortalte stolt om den nye, lille boksen som hadde fått en egen hylle i racket. "Den rydder opp i elektronene før den sender de videre" fortalte han stolt. Jeg MÅTTE fortelle en vittighet for å få utløst latterkrampa. Jeg hadde lyst å fortelle at jeg hadde hovedfag i romfysikk. Et fag der en nettopp studerer elektronene sin ville ferd i naturen. Og la meg konkludere med en gang : VÅS! Dersom denne burken gjorde det han påstod, ville det vært en Nobelpris verdig. Jeg måtte bare takke for lytten og forlate lokalet før jeg brast i hikstende latter. Om tårene jeg fikk i øyekroken skyldes latter over påstandene, eller sorg over at folk sannsynligvis ville kjøpe denne boksen, vet jeg ikke. Du kan få elektroner til å stå på pinne i et mangetfelt, men så snart de forlater dette magnetfeltet, er det vill vest. Og elektroner i en kabel funker mest som kuler i et rør fullt av kuler. Om du dytter inn en kule i ene enden, faller det ut en i andre. Og da har du forlengst mistet kontrollen over det elektronet. Og som en ekstra liten bonus fortalte hvitskjorten også at "den ordner også opp i elektronene i deg, så du føler deg mer vel". HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA*HIKST*HAHA*SNUFS*Ha...*hikst*...Oioioi. En god latter forlenger livet sies det...
Bare min tirsdags-morgen-utblåsning... ;D
Ha en fortsatt fin dag!