- Ble medlem
- 21.03.2002
- Innlegg
- 716
- Antall liker
- 19
Etter å ha handlet Well Tempered Classic spilleren min hos Impulse, ble det til slutt også noen kabler å prøve ut. Før dette bruker jeg Bona rca TN-008 mellom riaa og Linn Unidisc SC og videre til Parasound HCA 2205 sluttsteg. Dette er svært bra kabler til prisen på¨ca 2K hos Resonans. Stort lydbilde, nøytral klangbalanse og godt med luft mellom detaljer. Klar og fin mellomtone/diskant uten flising.
Først prøvde jeg Duelund (med blå strømpe) mellom WTC og Linn Linto RIAA. Glem det! Brum brumelibrum ;D. Lintoen er ekstrem følsom for trafo/motorstøy etc, og her var det ekstremt. Duelund har ikke skjerm, men to ledere. Så her ligger nok grunnen. Ubrukelig mellom spiller og riaa altså. Så prøvde jeg Argento Serenity (7K) mellom WTC og riaa. Denne plukket også opp noe mer brum enn Synergistic Research kablene (som jeg ikke klarer lese navnet på ???) som jeg hadde der. Her var det noe større. Noe bedre oppløst oppover i mellomtone og diskant, men ikke markert store forskjeller. Kabelen er desuten ganske mørk i signaturen, slik at bass/nedre mellomtone fremheves noe. Men vel ikke nok til å rettferdiggjøre en prisforskjell på 5K?
Så prøvde jeg Duelundkabelen igjen. Denne gangen mellom Unidisc og Parasound. Nå Med SACD samplere fra Sony og Linn. Duelundkabelen hadde på samme måte som Bona et ganske nøytralt klangbilde. Det var igjen noe mer dynamikk og åpenhet hos Duelund men ikke veldig markert.
Så var det Argento Serenity sin tur. Her kom den mørke lydsignaturen frem igjen. Du føler først at mellomtone/diskant er noe svak, men når du venner deg til den litt kraftigere bassen, så står mellomtone og diskant åpent og krispt frem. Denne er igjen noe større og luftigere enn Duelund kabelen. Men igjen, ikke veldig markert.
Ferdig med det, så hev jeg Bona kabelen mellom WTC og riaa. Så var det på med Handels Messiah. Julepresang fra 70-tallet ;D. Å herregud så stort og flott. Neville Mariner og St Martin. Ameling, Reynolds, Langridge og Howell. Krispt og klart i orkester og stemmer. Ikke antydning til flising og helt himmelske vokaler både i sopran, tenor, bass og kor. Tyngden fra orkesteret og tidvis orgelet bak er stor. Dynamikk, dynamikk og dynamikk ;D
Ellers var Synergistic og Bona kablene ganske like. Et lite pluss til Synergitic som var en smule mer kontant i bassen.
Konklusjon. Uten å vite hva Synergistic eller Duelund kabelen koster. Igjen: Mest for pengene (sansynligvis) hos Bona
PS. Ser Roy Ervin Solstad i Fidelity nr 13 gir samme "lydsignatur" til Argento Serenity Reference som koster 17K ;D
Mvh
Geir
Først prøvde jeg Duelund (med blå strømpe) mellom WTC og Linn Linto RIAA. Glem det! Brum brumelibrum ;D. Lintoen er ekstrem følsom for trafo/motorstøy etc, og her var det ekstremt. Duelund har ikke skjerm, men to ledere. Så her ligger nok grunnen. Ubrukelig mellom spiller og riaa altså. Så prøvde jeg Argento Serenity (7K) mellom WTC og riaa. Denne plukket også opp noe mer brum enn Synergistic Research kablene (som jeg ikke klarer lese navnet på ???) som jeg hadde der. Her var det noe større. Noe bedre oppløst oppover i mellomtone og diskant, men ikke markert store forskjeller. Kabelen er desuten ganske mørk i signaturen, slik at bass/nedre mellomtone fremheves noe. Men vel ikke nok til å rettferdiggjøre en prisforskjell på 5K?
Så prøvde jeg Duelundkabelen igjen. Denne gangen mellom Unidisc og Parasound. Nå Med SACD samplere fra Sony og Linn. Duelundkabelen hadde på samme måte som Bona et ganske nøytralt klangbilde. Det var igjen noe mer dynamikk og åpenhet hos Duelund men ikke veldig markert.
Så var det Argento Serenity sin tur. Her kom den mørke lydsignaturen frem igjen. Du føler først at mellomtone/diskant er noe svak, men når du venner deg til den litt kraftigere bassen, så står mellomtone og diskant åpent og krispt frem. Denne er igjen noe større og luftigere enn Duelund kabelen. Men igjen, ikke veldig markert.
Ferdig med det, så hev jeg Bona kabelen mellom WTC og riaa. Så var det på med Handels Messiah. Julepresang fra 70-tallet ;D. Å herregud så stort og flott. Neville Mariner og St Martin. Ameling, Reynolds, Langridge og Howell. Krispt og klart i orkester og stemmer. Ikke antydning til flising og helt himmelske vokaler både i sopran, tenor, bass og kor. Tyngden fra orkesteret og tidvis orgelet bak er stor. Dynamikk, dynamikk og dynamikk ;D
Ellers var Synergistic og Bona kablene ganske like. Et lite pluss til Synergitic som var en smule mer kontant i bassen.
Konklusjon. Uten å vite hva Synergistic eller Duelund kabelen koster. Igjen: Mest for pengene (sansynligvis) hos Bona
PS. Ser Roy Ervin Solstad i Fidelity nr 13 gir samme "lydsignatur" til Argento Serenity Reference som koster 17K ;D
Mvh
Geir
