DIY_dude skrev:
Som signalkabel har jeg bare dårlige erfaringer med skjermet kabel. Prøvde Supra EFF-I (med skjerm), opp imot hjemmelagde sølvkabler. Omtrent samme pris. Supraene låt så grusomt at jeg fikk vondt i hodet etter fem minutter. Kapasitans kan være vesentlig for signalkabler, så det er mulig at det var dette som ødela.
Huh? Konvensjonell visdom er å bruke skjermede signalkabler (for å unngå innstråling av RF-støy og annet grums som kan belaste forsterkeren og gi forvrengningsprodukter) og uskjermede høyttalerkabler (innstrålt støy er ikke en faktor med den strømstyrken som går i en høyttalerkabel). Hvis man skjermer høyttalerkabler er det oftest for å dempe
utstrålt elektromagnetisk støy, f eks RF fra en klasse-D-forsterker.
EFF-I låt "grusomt", grensende til helsefare? Mystisk, de anses vanligvis som en vinner i prisklassen, kanskje med litt lysere klang enn enkelte andre kabler. Kabelen har nokså normal kapasitans, 75 pF/m. Du skal ha en ganske høy utgangsimpedans på kilden før den kapasitansen påvirker signalet ved noen hørbar frekvens. Med en typisk utgangsimpedans på 100 ohm så vil du være ned 3 dB ett eller annet sted langt oppe i radiofrekvensene. Høyere kapasitans vil flytte denne avrullingen litt nedover i frekvens. Skjermingen har lite å gjøre med kapasitansen, f eks har den dobbelt skjermede Nordost Valhalla en kapasitans på 22 pF/m, mens Alphacore MicroPurl med 150 pF/m ikke er skjermet.
Hvilke komponenter var det du koblet dette opp mot? Hva slags konstruksjon var sølvkablene? Flettede ledere, eller flate, parallelle ledere? Balansert (XLR) eller single-ended (RCA)? Dimensjonen på lederne og geometrien i kabelen har gjerne større betydning for de elektriske egenskapene enn hvilket materiale som ble brukt.
NB: Jeg sier ikke at du tar feil eller noe slikt, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvorfor du opplevde et såpass uvanlig resultat. Det er gjerne når noe uventet skjer at det er mulig å lære noe nytt.