Jeg har studert dette med digital overføring nøye i noen uker. Har bla. lest endel på
www.diyhifi.org som DIY_dude viser til, og funnet masse nyttig informasjon.
Det viser seg at digital overføring vissnok ikke så triviell som mange vil ha det til ( det er jo bare 1'er og nullere etc.)
Ett sammendrag av min forståelse av problemet:
SPDIF via coax:
Man skal sende ett signal fra en komponent til en annen. Man jobber i ett miljø der den nominelle impedansen er 75 ohms. Det gjelder da at avsenderimedansen, kabelen og mottakerimpedansen er korrekt (75 ohm). Men selv om dette er på plass, vil der oppstå refleksjoner. Signalet som sendes fra avsender, vil reflekteres på mottakeren, tilbake til avsender og til slutt til mottaker igjen. Ikke bra for dekoderen som skal konvertere signalet. Man må altså redusere refleksjonene. Det kan hjelpe å legge inn motstander i serie med signalet, for å ta ned amplituden. Ett annet alternativ er å isolere mottagerkretsen slik at den ikke får reflektert noe tilbake på linjen (buffer). Ett annet problem er valg av trafo. Har den liten induktiv lekasje, så har den høy kapasitans og omvendt. Det finnes ikke så mange gode spdif trafoer. Man må i det minste vite data om kapasitans og indukstans. Da kan man regne ut ett zobelnettverk for å få bukt med ulinjaritetene som oppstår ved trafoene. Aller helst bør en måle ut hver trafo og zobelnettverk og justere for best ytelse (rene firkantpulser). Dette gjøres med oscilliscop. Men proben i scopet vil også påvirke denne målingen. Ikke lett uten man har ordentlig utstyr mao.
Fin link til emnet:
http://www.diyhifi.org/forums/viewtopic.php?f=2&t=284&st=0&sk=t&sd=a
Forskjellene på kabel har vel mest med at de ikke er like rent teknisk (over frekvensområdet), og på bakgrunn av de øvrige kretsene påvirker signalet den ene eller andre veien. Ikke noe hokus pokus med dette.
Men en signalveg er ikke alltid en kabel. Det kan være koplinger, printbaner etc. Disse har ofte en helt annen impedans enn resten av systemet. Man må vite hva man gjørt i hele transmisjonen. Man får faktisk kjøpt print med spesifisert impedans mellom lagene/lederene. For å ikke snakke om RCA kontakter. De bør ikke brukes. Det finnes masse plugger med spesifisert impedans. BNC, TNC, N-connector etc.
Oppsummert kan en ha problemer på bakgrunn av dårlig tilpasnning av transmisjonen og der kan oppstå refleksjoner som skaper sine problemer.
SPDIF via Toslink:
Man har samme problem med refleksjoner via en optisk leder. Da er det snakk om lysrefleksjoner. Dette kan man også gjøre noe med. Er lederen ikke for tykk, kan man sno den om en pinne noen ganger, slik at refleksjonene skal få litt motstand på sin returveg. Den generelle oppfatning blant de som har drevet med dette noen år, er at man kan lettere kontrollere problemene med overføringen via coax, og at dette også blir foretrukket.
AES/EBU
Blir sett på som ett unødvendig grensesnitt for den vanlige forbruker. Ett godt designet SPDIF grensesnitt gjør dette bedre.
I tilleg har man jo jitter og klokkesynkronisering etc. Det er jo enormt omfattende og viktig, men ikke det jeg først og fremst ville belyse.
Jeg har gjort tester mellom min Squeezebox 3 og Behringer dcx 2496. Den er orignalt utstyrt med ett AES/EBU grensesnitt. Måten det blir transportert gjennom enheten på er horribelt ? Etter XLR pluggen går det gjennom ett rele, videre ett godt stykke i printet til en flatkabel. Videre til ett nytt print, og til slutt en transformator, avsluttningsmotstand og en CS8420 mottaker. Det er lenge siden jeg byttet ut avsluttningsmotstanden med en 75 ohms motstand og koplet coaxen direkte på denne.
Jeg gjorde nå noen tester. Laget ett rent opptisk grensesnitt med en optisk mottager direkte på inngangen til CS8420. Dette fungerte helt fint. Bedre enn den foregående løsningen. Testet også med forskjellige kabler og lengder uten store forskjeller.
Testet så med å erstatte den eksisterende trafoen med en Audio Note SPDIF trafo (Trans 279). Det var ikke noe suksess. Kunne ikke spore noen forbedringer. Etter litt googling viser det seg at rent teknisk er den en vits. Selv om de lager gode trafoer til røramper, har de ikke nødvendigvis ekspertise på digital transmisjon.
Videre laget jeg denne kretsen designet av Jocko Homo:
Den ble implementert på Storm Ps vis:
Umiddelbart spillte det helt fint, men etter noen dager åpnet det seg mere, og er den hittils beste varianten jeg har hatt. Kan nevne at Squeezeboxen også har fått trafo på sin SPDIF utgang. Denne kretsen inneholder ikke noe fancy. Enkle deler handlet fra Elfa. Må nevne at jeg ikke har tilpasset zobelnettverket 100%. Verdiene er sånn ca, og har helt sikkert mer å gå på her.
Dette jeg har skrevet må ikke tas som en absolutt sannhet, men min erfaring og oppfatning etter mine undersøkelser. Men det viser for meg at digital transmisjon har lite med ekslusive produkter å gjøre, men mere om skjønne problemstillingen og lage ett godt design rundt dette (som alt annet innen hifi og audio).
Det verste er at dette blir syndet mye mot i hifi og high end audio. Enten er ikke ingeniørene klar over problemet, ignorerer det, eller så har de ikke tid/råd til å gjøre noe med det. Det er jo umulig for den jevne forbruker å sette seg inn i hva deres eget utstyr inneholder av slike løsninger og kretser, og skribenter i hifiblader har jo stort sett ikke snøring. Dermed blir man letende i blinde etter drivverk og dac som passer sammen. En god grunn til å innvolvere seg i DIY med andre ord
Mvh
Bjørn
