Re: Subjektivister og ABX-gjengen mot Rasjonaliste
Jeg ble ikke noe klokere nei.
Du sier at måleutstyr måler alle detaljene, mens lytteoppfattelsen har egenskapen at "fokus" kan flyttes.
Da oppfatter jeg det som om hørselen oppfatter et sub-sett av den "totale virkeligheten". Og min mening er at målinger i praksis representerer den "totale virkeligheten".
I så fall vil all informasjon som vi kan høre, opså befinne seg i en måling. Det målingen mangler er etter-prosessering og placebo-påvirkning.
Logisk kan man da slutte at om en perfekt måling viser 0 forskjell så er eventuelle subjektive forskjeller grunnet i placebo-effekter med mindre man dobbelt blindtester, som bevisst fjerner placebo.
Omvendt kan man si at om en perfekt måling viser forskjell så åpner det for at en eventuell hørbar forskjell skyldes enten placebo eller fysikalske fenomener. Også her vil dobbelt blind utelukke placebo. I dette tilfellet trenger man vitenskap for å koble hvilke fenomener i målingen som korresponderer til hørbar forskjell.
mvh
Knut
OK.
Vår hørsel er selektiv (Spesiellt menns hørsel). Kvinners hørsel er faktisk bedre egnet til å bedømme lyd fordi kvinners hjernehalvdelers "link", muliggjør lagring og oppfattelse av flere lyder samtidig.
I alle fall så får vi ikke med oss all informasjon som sendes ut fra høyttalerne. Det kan vi være enige om. Som å se en film mange ganger, får man med seg stadig flere detaljer for hver gang, men man vil aldri få med seg så mye at man husker hver eneste detalj i handlingsforløpet.
Det samme skjer ved lytting til musikk. Vi får ikke med oss alt, og vil aldri gjøre det om vi hører et musikkstykke 1000 ganger.
Disse memorerbare manglene i musikken er forskjellig avhengig av hvilke aspekter ved musikken vi fokuserer på. Er man opptatt av bassen, er man ikke så konsentrert om å høre etter detaljene i diskanten, og omvendt. Dermed så hører man forskjeller i lyden bare ved å konsentrere seg om noe annet i musikken enn f.eks bassen. Man hører da f.eks flere detaljer i diskanten fordi man er konsentrert om å høre etter dette. Det betyr imidlertid ikke at disse detaljene ikke var der tidligere, men at man er konsentrert om disse, og har i tillegg hørt musikkstykket en gang fra før.
Når vi måler, så vil opptaket fra mic. reflektere absolutt all informasjon fra musikken, og ikke utelate f.eks bassen, eller detaljene i diskanten - begge to er tilstedet helt perfekt slik signalene forlot høyttaleren.
Hvis man hører forskjeller man ikke kan måle, så ligger forklaringen i det jeg skrev litt lenger opp i dette innlegget.
Jeg tror nemlig ikke at hørselen kan høre mer enn den informsjonen som kommer ut fra høuttalerne, og jeg tror ikke at denne noe overnaturlige evnen er noen forklaring på at vi ikke kan måle alt vi kan høre.
Problemstillingen dreier seg altså om at vi ikke kan høre alt vi kan måle, og at det er grunnen til at vi ikke kan måle de hørbare forskjellene - da de hørbare forskjellene er i kraft av mangel av hørbar/detekterbar informasjon snarere enn overflod av informasjon.
For å ta et visuellt eksempel ut i fra en realists ståsted:
Målt resultat:
abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå
hørt resultat med kabel A:
fra person X: cd fg jkl n pq s u w y æåø
fra person Y: a cde hi k mno rstuv xy æ
hørt resultat med kabel B:
fra person X: abcd h klm p s u y æ å
fra person Y: ab de g jk no qr tu wx ø
Altså hørsel er selektiv. Den mannlige hjerne har en nokså dårlig evne til å plukke opp mange lyder samtidig. Vi hører det vi er opptatt av å høre. Person X og Y hører ikke de samme egenskapene ved lytting til samme kabel. Og det er mer eller mindre tilfeldig hvilke lydsignatur en kabel har avhengig av forventning, fokus, og ren gjetning.
Det er dette jeg mener.
Klokere NÅ da ???
For til slutt å ta et visuellt eksempel ut i fra en kabeltroendes ståsted (Slik jeg tolker en kabeltroende):
Målt resultat:
abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå
hørt resultat med kabel A:
fra person X: ab1cde2fghijkl38mnopqrstu5vwxyzæøå
fra person Y: abcd1efghijkl23m4nopqrs567tuvwx8yzæ9øå
hørt resultat med kabel B:
fra person X: abcdefghijkl4mnopq1rstuv93wxyz6æøå
fra person Y: abc6defg2hijkl7mnopqrstuvw1xyzæ8øå
Altså hørsel er absolutt. Den mannlige hjerne har en overlegen evne til å plukke opp alle lyder samtidig. Vi hører mer enn det vi kan måle. Person X og Y hører ikke de samme egenskapene ved lytting til samme kabel, men dette kommer av at vi hører forskjell på de ikke-målbare signalene (tallene).
I all vennskapelighet, hva virker mest rasjonellt av disse to påstandene? ;-)
Vidar
