Det er noe med roen som senker seg så snart du setter tåspissen innenfor døra til Roysen. Snart står vi alle med begge legga midt oppi de siste juleforberedelsene. Da gjør det ekstra godt å få fylt sansene med en dose sakral lyd i hyggelig selskap. -Det fikk vi i stort monn hos Roysen!
Vi som hadde tatt turen ønsket å høre AP Cerubin for siste gang. -Ihvertfall hos Roysen. Ny eier har varslet henting om få dager. I tillegg var vi svært spent på å få oppleve de fire - 4 - kildene fra; Soulution, Wadia, MBL og Goldmund. -Alle med hver sin lydsignatur i SOTA-klassen.
Stua er bygd om siden sist Grumpy var innom. Infrastrukturen og helheten rundt oppsettet virker å være langt bedre tilpasset nå. Integrasjon mellom sitteplasser og anlegg er en helt annen enn hva den var. Det hele synes å være luftigere og mer åpent. Det kler hele rekka med utstyr enda bedre. Den opplevelsen blir også gjenspeilet i Grumpy's ører. AP Cerubin står bredt i rommet. De er dramatisk vinklet inn mot en "liten" sweetspot. En meget distinkt bass tar umiddelbart strupetak og ryster sjela og legger den i trivselsmodus. Elementene i Cerubin rører seg knapt. En organisk mellomtone fra vibererende kassegitarstrenger slenger lyden ut i rommet like magisk og virkelighetsfullt som forventet. Rombidraget spiller med på en positiv måte hvor livet i musikken sannsynliggjør opplevelsen. Det er noe forherligende over lyden av pauker som brått moser fuglebrystkassa til Grumpy i et overraskelsen øyeblikk hvor smilet til Roysen forteller meg at "nå skal han ha det litt gøy med nerdene som var på besøk". Den gleden fikk han! En traumatisk voldtekt av skrekknerven vurderes anmeldt. Allikevel er det bare én eller flere halvnakene, eksentriske julenissedamer som kan tenkes å frarøve Grumpy slike monumentale stunder. Det puster - det lever - det ånder. Dynamikken er tilstede selv på lavt volum. Viktigheten av gode kilder får ingen ny betydning. Det er mer et faktum og nødvendighet om man ønsker å oppnå noe på nivå med dette. Den musikalske sjelefreden varer langt utover kvelden hvor lydens åpenbaringer forherliger en fantastisk opplevelse hvor bilder bare forteller en liten del av sannheten. Det er kun Krokodillen i altfor liten nissedrakt som vil kunne overgå dette. Takk for en trivelig kveld som er alle forunt å oppleve:
Grumpy ønsker deg og familien en riktig fredfull og God Jul og lykke til i fortsettelsen med prosjektene som jeg litt flåsete gjerne kunne ha gitt tilnavnet "Rolls Roys(en)".
Mvh
Jan P.
Vi som hadde tatt turen ønsket å høre AP Cerubin for siste gang. -Ihvertfall hos Roysen. Ny eier har varslet henting om få dager. I tillegg var vi svært spent på å få oppleve de fire - 4 - kildene fra; Soulution, Wadia, MBL og Goldmund. -Alle med hver sin lydsignatur i SOTA-klassen.
Stua er bygd om siden sist Grumpy var innom. Infrastrukturen og helheten rundt oppsettet virker å være langt bedre tilpasset nå. Integrasjon mellom sitteplasser og anlegg er en helt annen enn hva den var. Det hele synes å være luftigere og mer åpent. Det kler hele rekka med utstyr enda bedre. Den opplevelsen blir også gjenspeilet i Grumpy's ører. AP Cerubin står bredt i rommet. De er dramatisk vinklet inn mot en "liten" sweetspot. En meget distinkt bass tar umiddelbart strupetak og ryster sjela og legger den i trivselsmodus. Elementene i Cerubin rører seg knapt. En organisk mellomtone fra vibererende kassegitarstrenger slenger lyden ut i rommet like magisk og virkelighetsfullt som forventet. Rombidraget spiller med på en positiv måte hvor livet i musikken sannsynliggjør opplevelsen. Det er noe forherligende over lyden av pauker som brått moser fuglebrystkassa til Grumpy i et overraskelsen øyeblikk hvor smilet til Roysen forteller meg at "nå skal han ha det litt gøy med nerdene som var på besøk". Den gleden fikk han! En traumatisk voldtekt av skrekknerven vurderes anmeldt. Allikevel er det bare én eller flere halvnakene, eksentriske julenissedamer som kan tenkes å frarøve Grumpy slike monumentale stunder. Det puster - det lever - det ånder. Dynamikken er tilstede selv på lavt volum. Viktigheten av gode kilder får ingen ny betydning. Det er mer et faktum og nødvendighet om man ønsker å oppnå noe på nivå med dette. Den musikalske sjelefreden varer langt utover kvelden hvor lydens åpenbaringer forherliger en fantastisk opplevelse hvor bilder bare forteller en liten del av sannheten. Det er kun Krokodillen i altfor liten nissedrakt som vil kunne overgå dette. Takk for en trivelig kveld som er alle forunt å oppleve:
Mvh
Jan P.
