Grumpy
Hi-Fi freak
Jeg har sagt det før; cash 63 har noe av det jeg mangler! Hvis du tenker fysisk og kroppslig,
så får du aldri min erkjennelse på det, med lydmessig, ja! -Mer om det senere. Derfor er det vanskelig
å si nei til å besøke hjemmebanen til "svensken" som har gjort norbagg av seg.
Uten energi duger heltene ikke. Ihvertfall ikke om jeg skal snakke for meg selv. Skulle vi dypdykke i
musikalske mantraer, måtte påfyll inntas. I lys av fornybar solenergi på den vakreste dagen hittil
i år, hadde cash kokkelert for- og hovedretter som ble servert i "edens bakhave" med tilstøtende påfyll
av røde, hvite og brune flytende og dydige nødvendige sjeldenheter. Det sosiale skvalderet i samspill
næringsfulle drikker varte så lenge vi orket før iveren tok overhånd etter å skli ned i lydrommet til cash.
- The Grande Finale var nå nært forestående.
Vi lurte den ellers så beskjedne svensken til å posere foran egen stolthet. Det var knyttet spenning til
den nye suben til Cash - en sofostikert kruttønne jeg misunner han for å eie; Velodyne, med et lite hav av
default-innstillinger for ulike musikksjangere. Cash hadde nok på forhånd brukt tid på å sette opp og måle seg
fram til et optimalt samspill med Focalene. Det hele satt som en kjernefysisk kanonkule i fuglebrystkassa.
Siden jeg har en aerodynamisk kroppsfasong som er bygd for fart og spenning med liten luftmotstand, så sier det
ikke lite hva denne ht-komboen utfjorde i samspill!
- Unge Fosse kunne vi også se at sløste noe vanvittig med medbragt digital film.
Kolossen fra skogene i Nottingham hadde for anledningen påskrudd en Dynavector. Den var så stor at kamerat
mitt hadde ingen mulighet til å fange hele i ett bilde. Fosse klarte nok en gang å snike seg framfor
kameraet og skulle til stadighet hilse hjem til sin kjære prinsesse som for anledningen var på bytur med
gode venninner. Det var ihvertfall hva hun hadde fortalt. Cash og jeg hadde et par andre teorier bare for å
erte opp Fosse.
Vi opplevde en rekke musikalske nirvanaer som kom perlerende på en snor. Gjenkjennbare kutt fra
Absolute Karnapp Vol.2 til vinylpressinger fra Pink Floyd, Kate Bush ...all-the-way til
den oppskrytte skiva til Bruce Springsteen som vi kan se avbildet.
Det var da jeg registrerte at disse to herrene gikk inn i hver sin transe og ble med ett vanskelig å få kontakt med.
Selv ordet "skål" var det ingen som reagerte på lenger. Jeg gav opp, men konstanterte; å fukkern for et rocka anlegg. Noe jeg ikke har opplevd siden hine hårde dager hvor lysorgel var en effektfull del av anlegget. Det er bare at
her har vi fått tilført en sofistikert dimensjon på det boostet og råkka lydbildet som finnes hos cash anno 2009.
Jeg forskynte meg istede av en ny pils og rakk etpar sider i hi-fi+ i påvente av at gutta boys skulle komme tilbake
til den virkelig verden hvor det dog finnes etpar andre artister enn Bruce som også er verdt å lytte til.
Mørket senket seg utover natten. Vi hadde jo rent glemt å bli forskynt med opplevelser fra lerrettet.
-Dæven! Nok en bakoversveisende opplevelse. Dette var helt rått. Cash plukket scener fra en etpar-tre demo-cder
som virkelig påførte bydelen grunnfjellsristninger. Pokker, jeg klarte jo ikke å sitte stille. Hele sofaen ristet.
Med Cognac i kroppen skulle man tro det hele roet seg ned. Jeg var da ikke full?
Cash gliser med kriddhvit tanngard; Kjære Grumpy - du sitter på en romperister. Å pokker!
I dag hvor ting er noget mer fredelig og jeg sitter her med laptopen på fanget, føler jeg fremdeles
helleristningene i baken etter gårsdagens shaking-rattle-and-roll-session hos Cash.
Takk for i går og takk for meg - jeg vil aldri glemme heltenes anlegg og svenskens gjestfrihet.
Mvh
Jan P.
så får du aldri min erkjennelse på det, med lydmessig, ja! -Mer om det senere. Derfor er det vanskelig
å si nei til å besøke hjemmebanen til "svensken" som har gjort norbagg av seg.
Uten energi duger heltene ikke. Ihvertfall ikke om jeg skal snakke for meg selv. Skulle vi dypdykke i
musikalske mantraer, måtte påfyll inntas. I lys av fornybar solenergi på den vakreste dagen hittil
i år, hadde cash kokkelert for- og hovedretter som ble servert i "edens bakhave" med tilstøtende påfyll
av røde, hvite og brune flytende og dydige nødvendige sjeldenheter. Det sosiale skvalderet i samspill
næringsfulle drikker varte så lenge vi orket før iveren tok overhånd etter å skli ned i lydrommet til cash.
- The Grande Finale var nå nært forestående.
Vi lurte den ellers så beskjedne svensken til å posere foran egen stolthet. Det var knyttet spenning til
den nye suben til Cash - en sofostikert kruttønne jeg misunner han for å eie; Velodyne, med et lite hav av
default-innstillinger for ulike musikksjangere. Cash hadde nok på forhånd brukt tid på å sette opp og måle seg
fram til et optimalt samspill med Focalene. Det hele satt som en kjernefysisk kanonkule i fuglebrystkassa.
Siden jeg har en aerodynamisk kroppsfasong som er bygd for fart og spenning med liten luftmotstand, så sier det
ikke lite hva denne ht-komboen utfjorde i samspill!
- Unge Fosse kunne vi også se at sløste noe vanvittig med medbragt digital film.
Kolossen fra skogene i Nottingham hadde for anledningen påskrudd en Dynavector. Den var så stor at kamerat
mitt hadde ingen mulighet til å fange hele i ett bilde. Fosse klarte nok en gang å snike seg framfor
kameraet og skulle til stadighet hilse hjem til sin kjære prinsesse som for anledningen var på bytur med
gode venninner. Det var ihvertfall hva hun hadde fortalt. Cash og jeg hadde et par andre teorier bare for å
erte opp Fosse.
Vi opplevde en rekke musikalske nirvanaer som kom perlerende på en snor. Gjenkjennbare kutt fra
Absolute Karnapp Vol.2 til vinylpressinger fra Pink Floyd, Kate Bush ...all-the-way til
den oppskrytte skiva til Bruce Springsteen som vi kan se avbildet.
Det var da jeg registrerte at disse to herrene gikk inn i hver sin transe og ble med ett vanskelig å få kontakt med.
Selv ordet "skål" var det ingen som reagerte på lenger. Jeg gav opp, men konstanterte; å fukkern for et rocka anlegg. Noe jeg ikke har opplevd siden hine hårde dager hvor lysorgel var en effektfull del av anlegget. Det er bare at
her har vi fått tilført en sofistikert dimensjon på det boostet og råkka lydbildet som finnes hos cash anno 2009.
Jeg forskynte meg istede av en ny pils og rakk etpar sider i hi-fi+ i påvente av at gutta boys skulle komme tilbake
til den virkelig verden hvor det dog finnes etpar andre artister enn Bruce som også er verdt å lytte til.
Mørket senket seg utover natten. Vi hadde jo rent glemt å bli forskynt med opplevelser fra lerrettet.
-Dæven! Nok en bakoversveisende opplevelse. Dette var helt rått. Cash plukket scener fra en etpar-tre demo-cder
som virkelig påførte bydelen grunnfjellsristninger. Pokker, jeg klarte jo ikke å sitte stille. Hele sofaen ristet.
Med Cognac i kroppen skulle man tro det hele roet seg ned. Jeg var da ikke full?
Cash gliser med kriddhvit tanngard; Kjære Grumpy - du sitter på en romperister. Å pokker!
I dag hvor ting er noget mer fredelig og jeg sitter her med laptopen på fanget, føler jeg fremdeles
helleristningene i baken etter gårsdagens shaking-rattle-and-roll-session hos Cash.
Takk for i går og takk for meg - jeg vil aldri glemme heltenes anlegg og svenskens gjestfrihet.
Mvh
Jan P.