- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 6
R.Solhaug er en hyggelig fyr. Det er det første som slår meg da jeg ønskes velkommen inn og blir ledet gjennom kjøkkenet inn i stua. Klart jeg vil ha kaffe. Det er en varm dag, og jeg har tatt med meg en lightbrus som jeg selv egentlig ikke liker så godt, men den var kald på bensinstasjonen og jeg er fortsatt på slankern. Nok om det.
Høyttalerne som møter meg er enda lekrere i virkeligheten enn de bildene jeg har sett på forumet tidligere. En finish som ihvertfall ikke minner meg om DIY. Men dette er altså selvbygg, et selvbygg som er forfinet gjennom mange år. R.Solhaug ser stativet jeg har tatt med og mener det sikkert er tatt nok bilder, men modererer det litt, og sier med glimt i øyet at jeg jo kan ta bilde av det nye stereomøbelet, en stålrørskonstruksjon som er nylakkert og med demping på hylleplatene. Tidligere kjent som nattbord, nå stereomøbel. Det er lyden som teller, man kan ikke høre hvor mye det koster. Der er vi ihvertfall enige.
Jeg får en liten fortelling mens kaffen blir ferdig om litt av det som har skjedd med delene som anlegget består av, og det slår meg at ingenting er hyllevare. Alt er såpass modifisert og oppgradert at ingen av komponentene lenger er representative for den hyllevaren de engang var.
Vi starter med vinyl. Verten har et prosjekt der han driver og tweaker fram det beste fra en gammel Dual-spiller, og det låter slett ikke galt, og jeg noterer meg en åpenhet og bredde i lydbildet. Likevel blir det klart at dynamikken heves noen hakk når vi er over til CD som medium. Det gjenstår visstnok en del tweaking på Dualen.
Det blir etterhvert klart at det morsomste med R.Solhaugs anlegg er å spille musikk. Jeg har med meg et rikholdig utvalg CDer, og etterhvert blir det litt poengløst å lytte til anlegget. Det blir musikken som teller. Hvordan kan den og den innspillingen låte på dette anlegget, heller enn hva jeg kan finne på å teste anlegget med nå, om man skjønner forskjellen.
Noen lurer sikkert på hva jeg synes om lyden i dette anlegget. For det første vil jeg si det var uvant. Og det mener jeg på en positiv måte. Det er for meg tydelig at det ligger en helhetstanke bak. Anlegget har en lang historie og er blitt til gjennom dyktig høyttalerkonstruksjon i forening med gradvis tweaking av anlegget. Det er ikke lenger snakk om matching, men tilpasning og forbedring. Og her ligger forskjellen mellom den fokusen en konstruktør og en konsument av hifi kan ha. En vanlig konsument kan bytte ut ferdige komponenter og kabler og matche seg fram til god lyd. En konstruktør tilpasser og forbedrer konstruksjonen der svakhetene er slik at alle ledd er gode i seg selv.
For å beskrive hvordan anlegget lyder måtte jeg finne et nytt ord (ihvertfall for min del) for den kanskje viktigste egenskapen. Jeg har valgt ordet "transienthomogenitet", altså hvordan anlegget ikke bare har riktig klangbalanse og frekvensgang ved ett lydtrykk, og heller ikke bare at anlegget er dynamisk, men hvordan denne dynamikken er homogen ved alle lydtrykk.
Den generelle klangbalansen er åpenbart på plass. Eieren og konstruktøren påpeker at høyttalerne hemmes en del av rommet, og at det behøves mer luft rundt både høyttalere og lytteplass. Dette kommer til uttrykk som en forflatning av lydbildet i dybden, og som en tidlig avrulling av dypbassen, samt en lett boost av bassen litt høyere opp i frekvens. Rommet gjør også at anlegget er litt følsomt for volum. Vi ønsker begge å spille på et volum der trommer høres som trommer og stemmer har et klart nærvær i rommet. Men skrus det for høyt, så kan stemmer bli litt klemt og mister størrelse. Det gjelder hele tiden å finne riktig volum, og det justeres inn for hver ny plate som kommer i spilleren.
Inntrykket som befester seg etterhvert er et inntrykk av en harmonisk og musikalsk helhet. Det er en direkthet i lydbildet, men det er ikke noe som stikker seg fram. Alt er tilstede, ingenting i bakgrunnen som ikke skal være i bakgrunnen, ingenting som er påtrengende. Bassen er litt preget av rommet, det er klart, men ellers er det en sammenheng i lydbildet som bare er naturlig.
Man kan si mye om kabler, og jeg fikk mye informasjon om hvordan dette var gjort hos R.Solhaug. Vi snakker forbedret kabling mellom komponentene, inne i komponentene, utskiftning av kondensatorer, utskifting av transformatorer og så videre. Jeg er uansett imponert over hva han har fått til. Jeg tror mye av den gode lyden kommer av de unike høyttalerne med nøye utvalgte elementer som har fått minimalt med delefilterkomponenter (kun 1ste ordens deling her), slik at kraften skal komme mest mulig uhemmet fram til elementene. Og likevel beskriver han hvor han har vært og hvordan han gradvis har kommet fram til dette resultatet, mye ved lytting, utskiftning og ny bruk av ørene for å høre hva som låter best. Sluttresultatet er der for den som er så heldig å få høre det. Og resultatet vitner om at noe er gjort veldig riktig.
Jeg er selverklært kabelskeptiker og kommer fortsatt til å være det. Men jeg kan vanskelig overprøve resultatet som R.Solhaug har kommet fram til. Alle de små stegene av forbedringer han har gjort gjennom årene på veien fram til dette resultatet har ikke kommet tilfeldig, det er resultat av lidenskapelig jobbing med endringer, der bare de gode endringene har fått være med videre. Om kabler ikke har noe med det å gjøre, så skjønner jeg ingenting. For her er det en viktig, viktig del av prosessen fram til dette lydbildet som jeg i noen få timer i går hadde den udelte gleden av å nyte. For ja, det var en udelt nytelse. Det er et anlegg som, ihvertfall i forhold til størrelsen på høyttaleren og elementer i høyttalerne, er noe av det beste jeg har hørt. På enkelte enkeltparametre kan jeg sikkert plukke ut noen eksempler som jeg opplever som bedre i andre høyttalere, men tilsammen er helheten, homogeniteten og direktheten i dette oppsettet rett og slett herlig naturlig.
Det er vanskelig å beskrive lyden av et anlegg der det meste henger sammen. Jeg håper jeg har klart å beskrive litt av det her. Jeg har fått satt mening på noen nye begreper, og sånn sett kan man si at opplevelsen var lydmessig definerende. Jeg kommer gjerne tilbake igjen senere, for til tross for at eieren snakker om rommet som veldig begrensende, så er det innenfor rommets grenser skapt en helhet som formidler musikken som musikk: direkte, dynamisk og harmonisk.
Klokka ble nærmere midnatt før jeg fikk summet meg til å ta bilder, oppslukt som jeg var av lyden og musikken. Her kommer likevel et par bilder som ble tatt i all hast, uten mye tanke på det kompositoriske:
Et bilde av elektronikken med det nye stereomøbelet:
Et bilde som inkluderer de utrolig lekre høyttalerne:
Høyttalerne som møter meg er enda lekrere i virkeligheten enn de bildene jeg har sett på forumet tidligere. En finish som ihvertfall ikke minner meg om DIY. Men dette er altså selvbygg, et selvbygg som er forfinet gjennom mange år. R.Solhaug ser stativet jeg har tatt med og mener det sikkert er tatt nok bilder, men modererer det litt, og sier med glimt i øyet at jeg jo kan ta bilde av det nye stereomøbelet, en stålrørskonstruksjon som er nylakkert og med demping på hylleplatene. Tidligere kjent som nattbord, nå stereomøbel. Det er lyden som teller, man kan ikke høre hvor mye det koster. Der er vi ihvertfall enige.
Jeg får en liten fortelling mens kaffen blir ferdig om litt av det som har skjedd med delene som anlegget består av, og det slår meg at ingenting er hyllevare. Alt er såpass modifisert og oppgradert at ingen av komponentene lenger er representative for den hyllevaren de engang var.
Vi starter med vinyl. Verten har et prosjekt der han driver og tweaker fram det beste fra en gammel Dual-spiller, og det låter slett ikke galt, og jeg noterer meg en åpenhet og bredde i lydbildet. Likevel blir det klart at dynamikken heves noen hakk når vi er over til CD som medium. Det gjenstår visstnok en del tweaking på Dualen.
Det blir etterhvert klart at det morsomste med R.Solhaugs anlegg er å spille musikk. Jeg har med meg et rikholdig utvalg CDer, og etterhvert blir det litt poengløst å lytte til anlegget. Det blir musikken som teller. Hvordan kan den og den innspillingen låte på dette anlegget, heller enn hva jeg kan finne på å teste anlegget med nå, om man skjønner forskjellen.
Noen lurer sikkert på hva jeg synes om lyden i dette anlegget. For det første vil jeg si det var uvant. Og det mener jeg på en positiv måte. Det er for meg tydelig at det ligger en helhetstanke bak. Anlegget har en lang historie og er blitt til gjennom dyktig høyttalerkonstruksjon i forening med gradvis tweaking av anlegget. Det er ikke lenger snakk om matching, men tilpasning og forbedring. Og her ligger forskjellen mellom den fokusen en konstruktør og en konsument av hifi kan ha. En vanlig konsument kan bytte ut ferdige komponenter og kabler og matche seg fram til god lyd. En konstruktør tilpasser og forbedrer konstruksjonen der svakhetene er slik at alle ledd er gode i seg selv.
For å beskrive hvordan anlegget lyder måtte jeg finne et nytt ord (ihvertfall for min del) for den kanskje viktigste egenskapen. Jeg har valgt ordet "transienthomogenitet", altså hvordan anlegget ikke bare har riktig klangbalanse og frekvensgang ved ett lydtrykk, og heller ikke bare at anlegget er dynamisk, men hvordan denne dynamikken er homogen ved alle lydtrykk.
Den generelle klangbalansen er åpenbart på plass. Eieren og konstruktøren påpeker at høyttalerne hemmes en del av rommet, og at det behøves mer luft rundt både høyttalere og lytteplass. Dette kommer til uttrykk som en forflatning av lydbildet i dybden, og som en tidlig avrulling av dypbassen, samt en lett boost av bassen litt høyere opp i frekvens. Rommet gjør også at anlegget er litt følsomt for volum. Vi ønsker begge å spille på et volum der trommer høres som trommer og stemmer har et klart nærvær i rommet. Men skrus det for høyt, så kan stemmer bli litt klemt og mister størrelse. Det gjelder hele tiden å finne riktig volum, og det justeres inn for hver ny plate som kommer i spilleren.
Inntrykket som befester seg etterhvert er et inntrykk av en harmonisk og musikalsk helhet. Det er en direkthet i lydbildet, men det er ikke noe som stikker seg fram. Alt er tilstede, ingenting i bakgrunnen som ikke skal være i bakgrunnen, ingenting som er påtrengende. Bassen er litt preget av rommet, det er klart, men ellers er det en sammenheng i lydbildet som bare er naturlig.
Man kan si mye om kabler, og jeg fikk mye informasjon om hvordan dette var gjort hos R.Solhaug. Vi snakker forbedret kabling mellom komponentene, inne i komponentene, utskiftning av kondensatorer, utskifting av transformatorer og så videre. Jeg er uansett imponert over hva han har fått til. Jeg tror mye av den gode lyden kommer av de unike høyttalerne med nøye utvalgte elementer som har fått minimalt med delefilterkomponenter (kun 1ste ordens deling her), slik at kraften skal komme mest mulig uhemmet fram til elementene. Og likevel beskriver han hvor han har vært og hvordan han gradvis har kommet fram til dette resultatet, mye ved lytting, utskiftning og ny bruk av ørene for å høre hva som låter best. Sluttresultatet er der for den som er så heldig å få høre det. Og resultatet vitner om at noe er gjort veldig riktig.
Jeg er selverklært kabelskeptiker og kommer fortsatt til å være det. Men jeg kan vanskelig overprøve resultatet som R.Solhaug har kommet fram til. Alle de små stegene av forbedringer han har gjort gjennom årene på veien fram til dette resultatet har ikke kommet tilfeldig, det er resultat av lidenskapelig jobbing med endringer, der bare de gode endringene har fått være med videre. Om kabler ikke har noe med det å gjøre, så skjønner jeg ingenting. For her er det en viktig, viktig del av prosessen fram til dette lydbildet som jeg i noen få timer i går hadde den udelte gleden av å nyte. For ja, det var en udelt nytelse. Det er et anlegg som, ihvertfall i forhold til størrelsen på høyttaleren og elementer i høyttalerne, er noe av det beste jeg har hørt. På enkelte enkeltparametre kan jeg sikkert plukke ut noen eksempler som jeg opplever som bedre i andre høyttalere, men tilsammen er helheten, homogeniteten og direktheten i dette oppsettet rett og slett herlig naturlig.
Det er vanskelig å beskrive lyden av et anlegg der det meste henger sammen. Jeg håper jeg har klart å beskrive litt av det her. Jeg har fått satt mening på noen nye begreper, og sånn sett kan man si at opplevelsen var lydmessig definerende. Jeg kommer gjerne tilbake igjen senere, for til tross for at eieren snakker om rommet som veldig begrensende, så er det innenfor rommets grenser skapt en helhet som formidler musikken som musikk: direkte, dynamisk og harmonisk.
Klokka ble nærmere midnatt før jeg fikk summet meg til å ta bilder, oppslukt som jeg var av lyden og musikken. Her kommer likevel et par bilder som ble tatt i all hast, uten mye tanke på det kompositoriske:
Et bilde av elektronikken med det nye stereomøbelet:
Et bilde som inkluderer de utrolig lekre høyttalerne:
