Noen som vet hvordan mono utgaven låter ?
Kind of blue MONO
- Trådstarter Miles
- Startdato
Hd Tracks har stereo og mono utgave. Er litt skeptisk til mono utgaven , da den er omgjort fra stereo til mono .
@Miles, det er ikke en "fold down" fra en stereomix slik de fleste tidligere mono reissues har vært. Det ble laget nye transfers fra de orginale trespors mastertapene. Alle tidligere reissues har vært n'te generasjon mastertapene så det er første gang i moderne tid at de har startet så å si med blanke ark, eller rettere de beste 3-spors filene de noen gang har hatt. Deretter ble det laget egne stereo og mono mixer fra 3-sporsfilene. En fold down av stereoversjonen vil altså høres annerledes ut enn mono-mixen.
Både stereo og mono låter vesentlig mer smooth enn opprinnelig, ikke så fokus på mellomtone, hornet til Miles ikke så uvørnt skingrende som det iblant kunne høres. Kanskje ble det gjort rett og slett for å kamuflere en del slitasje på de orginale mastertapene ? Miles høres nesten litt mild og tilbaketrukket ut. Bassen og trommene er bedre enn noen sinne. Mindre påtrengende enn tidligere da bassen til Paul Chambers kunne være litt tjukk og tung. Trommene til Jimmy Cobb er "lette, raske og detaljerte". Dermed blir begge mer fremtredende, eller tydeligere enn før, men jeg som flere savner litt pondus og "oomp".
Mono-mixen er heldigvis mer frempå med Miles litt mer pågående, slik han skal være, men fortsatt er hornet ganske smooth.
Lydkvaliteten er udiskutabelt det beste uansett hvilken versjon KoB man sammenligner med. Om man liker alle valgene som ble gjort da man lagde de nye mixene er en annen sak. For meg er det fortsatt ikke den ultimate versjonen. Jeg foretrekker mono-mixen, men den mangler den pågående, direkte tilstedeværelsen som var så typisk Miles. Det har de gamle orginale monopressingene, selv om lydkvaliteten objektivt sett er dårligere.
Mange som har ventet på mono-mixen hadde nok håpet på noe nærmere de gamle orginale pressingene. Min favoritt er fortsatt en rip av en såkalt "6-eye, mono, white label promo pressing" fra 1959. Den er tilgjengelig her:
De er veldig forskjellige, men hver sine styrker, som viser KoB fra hver sin side. Jeg liker begge og det ultimate hadde vært den nye lydkvaliteten med en mix nærmere den gamle monopressingen.
Både stereo og mono låter vesentlig mer smooth enn opprinnelig, ikke så fokus på mellomtone, hornet til Miles ikke så uvørnt skingrende som det iblant kunne høres. Kanskje ble det gjort rett og slett for å kamuflere en del slitasje på de orginale mastertapene ? Miles høres nesten litt mild og tilbaketrukket ut. Bassen og trommene er bedre enn noen sinne. Mindre påtrengende enn tidligere da bassen til Paul Chambers kunne være litt tjukk og tung. Trommene til Jimmy Cobb er "lette, raske og detaljerte". Dermed blir begge mer fremtredende, eller tydeligere enn før, men jeg som flere savner litt pondus og "oomp".
Mono-mixen er heldigvis mer frempå med Miles litt mer pågående, slik han skal være, men fortsatt er hornet ganske smooth.
Lydkvaliteten er udiskutabelt det beste uansett hvilken versjon KoB man sammenligner med. Om man liker alle valgene som ble gjort da man lagde de nye mixene er en annen sak. For meg er det fortsatt ikke den ultimate versjonen. Jeg foretrekker mono-mixen, men den mangler den pågående, direkte tilstedeværelsen som var så typisk Miles. Det har de gamle orginale monopressingene, selv om lydkvaliteten objektivt sett er dårligere.
Mange som har ventet på mono-mixen hadde nok håpet på noe nærmere de gamle orginale pressingene. Min favoritt er fortsatt en rip av en såkalt "6-eye, mono, white label promo pressing" fra 1959. Den er tilgjengelig her:
De er veldig forskjellige, men hver sine styrker, som viser KoB fra hver sin side. Jeg liker begge og det ultimate hadde vært den nye lydkvaliteten med en mix nærmere den gamle monopressingen.