Aiwa hodetetelefoner

Tråden for Aiwa hodetelefoner.

Hentet fra Innerfidelity skrevet av Tyll Hertsens:



"The Aiwa HP-500 Schallumformersystem Headphones
It seems the fashion in the '70s to come up with a new word for the planar magnetic drivers of the time. A 1977 German advertisement for Aiwa headphones uses the word "Schallumformersystem" and then conveniently gives an English translation, "Omni Dynamic Transduction System." From the dearth of information on the interwebs it's evident this is a very rare and relatively unknown headphone. From brochures, it appears the HP-500 was introduced to the German market in 1977."

"Well, I sure did enjoy your headphones, Kabeer! Wow! Terrific! I simply can't believe these headphones are over 30 years old. They look and sound really terrific!"

"Which brings me to the sound: Wow, just fantastic! I really wonder how good they sounded out of the box relative to Kabeer's mods, but I've got to believe they must have been pretty good, because the sound modified is really great ... in a 1977 spaceport sort of way.
The first thing that struck me was the tremendous balance and dynamics of these headphones; everything in the mids and lows was dynamic, tight, and extended. The treble was just a little withdrawn and slow, however. I'm fine with that because I can't stand too much brightness. The highs --- and really the whole presentation of these cans --- were a little bit hard sounding, however. I'm not too sure how to describe it exactly, but you know how you can get '70s recordings that are good, but not airy and open? Typical of the recordings of the '70s in my experience, the Aiwa's had a somewhat cardboard cut-out presentation. Very good cardboard cut-outs, mind you (I had to compare them with the world class Audeze LCD-2 to get a solid read on it), but not lifelike and natural with organic depth and weight that give really top-tier audio images three dimensions. The were very, very good, but in an old school way."

"Within the limits of that sort of sound quality, Kabeer's Aiwas are simply spectacular. Like most vintage planar magnetic cans, the mid-range was simply luscious. But unlike the vintage orthos I've had the pleasure of hearing, the Aiwa HP-500 had an easy and naturally potent punch that extended very tightly into the lows. It was punch that was very articulate without being piercing. That's a combination that's hard to come by. I listened to Massive Attack's "Be Thankful For What You've Got" and it got me groovin' so hard I almost put on bellbottoms and roller skates. "

Legger til målinger av mine to par også:

Først en referansemåling av Sennheiser HD650:

Fattet først interesse for denne snart førti år gamle hodetelefonen når jeg så hvordan den presterte i Tylls artikkel. De kom seirende ut av DIY konkurransen med solide målinger i tillegg til at de ifølge Tyll låt fantastisk bra. Med nyvunnet inspirasjon etter å ha lest Tylls artikkel tastet jeg inn ordene "Aiwa hp500" i Google og på første side kom der tilfeldigvis opp ett resultat med en hodetelefon som var til salgs på en brukthandelside fra Hellas. Jeg ringte nummeret som var oppgitt i annonsen og kom i kontakt med en meget hyggelig eldre greker, og vi klarte så vidt å kommunisere med hverandre på gebrokkent Engelsk. Det viktigeste var at budskapet kom fram og €80 fattigere og en måned senere landet hodetelefonen i postkassen.

Første prøvelytt viste at der var en skranglelyd i den ene kanalen. Jeg utbedret en slitt kabel men det fikset ikke problemet. Dessverre viste det seg når jeg demonterte høyre baffel at magneten på den ene siden hadde løsnet slik at driveren fikk større excursion enn konstruert. Dette hadde medført at polyesterfilmen som skal være stram og fin, var flakkende og løs. I denne tilstanden vurderte jeg det slik at disse hodetelefonene ikke kom til å bli mye brukt og tok en kalkulert risiko i strid mot anbefalinger, ved at jeg med bruk av varmepistol varmet driveren forsiktig slik at den strammet seg til ved avkjøling. Dette fikset utrolig nok problemet og resultatet ble så bra at jeg gjorde det samme med den andre driveren slik at de ble omtrentlig like stram.

Mange dempemodifikasjoner med forskjellige utforminger og materiale foran og bak driveren, og et femtall forskjellige øreputekonstruksjoner senere gjorde at jeg tilslutt endte opp med et resultat som jeg var veldig fornøyd med. Så fornøyd at disse har blitt mine nye referansehodetelefoner når jeg skal lytte til musikk. De har utkonkurrert en rekke andre hodetelefoner til mange ganger prisen og på listen over kandidater som har blitt veid for lett opp mot Aiwaene er "TOTL" kandidater som Sennheiser HD800, HE60, HD650, Audeze LCD2 m.m.

Mine modifiserte Aiwa:







Med HRTF lagt til:


Overrasker meg hvor bra de originale Aiwaene målte, bare synd de har ubehagelige øreputer:

Stort sett brukt Sennheiser HD800 og JBL Synchros S700 de siste par måneder. Tok Aiwaene i bruk i dag og resultatet var med en gang ordentlig tåviftefaktor. Har søkt i lang tid etter å finne en hodetelefon som kan imitere Aiwaene. Noen kommer nært og er veldig god, men ingen når opp på samme nivå som originalen. Vil så gjerne vite hva det er med Aiwaene som gjør dem så god, for jeg er livredd for at de en dag vil slutte å fungere og da kan det være for sent.