Hva jeg håper på/ønsker
Liten brannfystikk: er det "fakta" og testerens inntrykk du er ute etter eller å la deg underholde? Altså selve innpakningen? Kjenner jeg deg rett så svarer du vel "begge deler", men det er litt vanskelig å finne opp kruttet på nytt hver eneste gang en skal omtale et produkt. Med begrenset spalteplass er det for meg om å gjøre å få mest mulig info ut til leseren, ikke å pakke det hele penest mulig inn i en artig vri og prosa, selv om det selvfølgelig hadde vært bra.
[...]
PS! Dette innlegget burde vel ikke lagt kun under hodetelefoner, da det vel tross alt er gjeldende for alle audioprodukter.....?
Jeg forventer ikke innovativ skjønnlitteratur i toppklasse, ei heller ditto essayistikk.
Jeg håper på og ønsker god sakprosanorsk slik at teksten i seg selv ikke lugger, skaper motstand og blokkerer for innholdet. Dette forutsetter selvsagt få skrivefeil, anstendig grammatikk, kurant språkfølelse m.m. og ikke overstadige språkblomster. Artikkelen bør dessuten ha en kurant disposisjon. Det er ikke noe galt med å følge en mal. I andre sammenhenger er standarder ansett som et tegn på kvalitet. Det er mulig at godt håndverk ikke alltid er det mest spennende, men det virker hver gang i motsetning til mer fantasifulle påfunn. Dette gjelder i industriproduksjon, lydinnspilling og -produksjon, skriving, musisering og det meste annet.
Jeg ønsker mest mulig saklig informasjon. Skribenten bør kunne beskrive sine observasjoner på en slik måte at leseren kan forstå om dette kan være et interessant produkt eller ei uavhengig av om produktet faller i smak hos skribenten eller ei. Noen skribenter er flinke til å skrive noe á la "dette produktet passer ikke for meg fordi ..., men det vil sannsynligvis passe utmerket for de som ønsker ...". Andre skriver nærmest kun at de likte (eller ikke likte) produktet. Hvis man har akkurat samme smak og behov som skribenten er det formodentlig OK, men ellers lite nyttig.
Omtalen bør også ta for seg rent praktiske sider, inkl. brukervennlighet og systemkompatibilitet, og veie dette opp mot pris og konkurrerende produkter i samme og nærliggende prisklasser. Det hjelper ikke om lyden er ûbersublim, hvis produktet er et mareritt å betjene, og knapt passer sammen med noe som helst. Produktkvalitet, produsent, importør m.m. har også betydning. Et godt produkt fra en god produsent, kan være lite attraktivt p.g.a. en lite troverdig norsk importør eller stadig skiftende importører.
Gode skribenter tar seg også tid til å se etter brukererfaringer o.l., typisk på nettfora, fordi de selv kun ser ett produkteksemplar og formodentlig får bedre oppfølging enn normalkunden. Dessuten vil ikke en skribent normalt ha produktet i lang tid, og heller ikke nødvendigvis ha lang erfaring med andre produkter fra produsenten, og dermed vite noe om hvordan den aktuelle branseaktørkjeden oppfører seg overfor den jevne kunde over tid. Min erfaring på dette siste området stemmer ikke nødvendivis særlig godt med rosen skribentene gir.
Det er bedre med en litt kjedelig bil som virker hver dag enn et italiensk vidunder som er mer på verksted enn i bruk, selv om det er übersublimt når det en sjelden gang virker. De fleste vil (vel) bare skru på boksen og høre musikk(?)
For hodetelefoner er komfort og fysiske mål viktig, og det har Anfield forstått. Det ser også ut til at Watt-redaksjonen slipper stadig mer av dette inn og gjennom redigeringsprosessen.
På den annen side bør vi lesere forstå at publikasjonsproduksjon innebærer en rekke kompromisser, hifi er en nisje, og Norge er et lite land. Det er begrenset plass per A4-side, og man kan ikke bare legge til litt som i en elektronisk publikasjon. Innholdsmiksen må appelere til tilstrekkelig mange lesere. Skribentene har neppe så god tid på å lytte og skrive omtaler som de ideelt sett burde hatt og som
kanskje Stereophile har, eller i hvert fall hadde. Frilanserne er vel neppe heller overbetalt, i hvert fall ikke hvis man beregner timepris.
