Hei er ute etter headset med en lyd signatur som er lik Klipsch sin, dette vil si, jevnest mulig frekvensrespons, MYE dynamikk, rask bass, og mye trykk. Noen har nevnt Grado, finnes det andre, kansje enda bedre alternativer? Blir nok å kjøre dette headsettet på rør-forsterker, hvis det skulle være relevant.
Headset med "Klipsch-lyd"
- Trådstarter Roberth
- Startdato
Disse kriteriene kan tolkes som motstridende: "...jevnest mulig frekvensrespons..." og "...mye trykk..." Du må nesten bestemme hva du vil gå for.
http://www.klipsch.com/headphones?&n=0&va=t
Grado er ubehagelig å ha på seg over litt tid, men tror det skal være mulig å skifte putene. Beyerdynamic tror jeg også er kjent for å ha bra med bass.
Grado er ubehagelig å ha på seg over litt tid, men tror det skal være mulig å skifte putene. Beyerdynamic tror jeg også er kjent for å ha bra med bass.
Selv nygjerring på disse... kanskje til jul...
http://www.klipsch.com/reference-S4i-headphones
http://www.klipsch.com/reference-S4i-headphones
Ellers er jo denne illustrativ vedr. "...jevnest mulig frekvensrespons..." / "...mye trykk...":
Vedlegg
Z
Zomby_Woof
Gjest
Headset med Klipschlyd? Hva med å banke en tretoms spiker inn i hvert øre? ;D
- Ble medlem
- 12.04.2006
- Innlegg
- 200
- Antall liker
- 159
Av det jeg har testet ut så er de med med mest trøkk/dynamikk og nogenlunde nøytral lyd er Ultimate Ears Triple-Fi.
Fantastisk gode in-ear.
Fantastisk gode in-ear.
U
utgatt60135
Gjest
Har aldri opplevd mine Grado 80 som ubehagelige over tid, ei heller som "Klipsch lyd".orso skrev:
N
nysjerrigper
Gjest
frekvensrespons og dynamikk er iallefall ikke motstridende, men kommer ann på hvordan man definerer "mye trykk" :
o.t.
Det er spesielt to forhold som tilsier at en «vanlig» måling av frekvensrespons på hodetelefoner ikke skal være flat:
1) bass/lavfrekvens - under rundtomkring 300 Hz går persepsjonen av bass over fra å være hørt med ørene til å bli mer og mer «taktil» og «kroppslig». Når man med hodetelefoner bare bruker ørene til å høre, blir en flat bassrespons fort ganske annorektisk og blodfattig, samtidig er det vanskelig å ta igjen den fallende følsomhet pr øre i bassen med å skru den opp da det fort blir for pompøst. Dvs det er en vanskelig balansegang og smaken er forskjellig.
2) øret har en retningsbestemt frekvensrespons, som også er resonant (omkring 2-5 kHz). Dvs flat frekvensrespons ved 30 grader låter forskjellig fra flat frekvensrespons ved 90 grader (grader ift rett fram etter nesetippen). Hodetelefoner gjengir som kjent rett på øret (90 grader) men skal gjerne gjengi noe som er ment å ha en vinkel ift nesetippen på omkring 30-45 grader, og dermed skal hodetelefoner ha en noe ruglete frekvensrespons et sted over 1 kHz.
Legg til at det i utgangspunktet er vanskelig å lage representative målinger av hodetelefoner, og at det heller ikke ser spesielt lett å tolke dem.
mvh
KJ
Bart skrev:Sammenlignet med Grado har selv Beyerdynamic DT770 jevn frekvensgangLoevhagen skrev:
...
Bare en liten «påpeking» mht sammenlikning av frekvensrespons fra hodetelefoner .... den skal ikke være flat for å låte flatt.Loevhagen skrev:
Det er spesielt to forhold som tilsier at en «vanlig» måling av frekvensrespons på hodetelefoner ikke skal være flat:
1) bass/lavfrekvens - under rundtomkring 300 Hz går persepsjonen av bass over fra å være hørt med ørene til å bli mer og mer «taktil» og «kroppslig». Når man med hodetelefoner bare bruker ørene til å høre, blir en flat bassrespons fort ganske annorektisk og blodfattig, samtidig er det vanskelig å ta igjen den fallende følsomhet pr øre i bassen med å skru den opp da det fort blir for pompøst. Dvs det er en vanskelig balansegang og smaken er forskjellig.
2) øret har en retningsbestemt frekvensrespons, som også er resonant (omkring 2-5 kHz). Dvs flat frekvensrespons ved 30 grader låter forskjellig fra flat frekvensrespons ved 90 grader (grader ift rett fram etter nesetippen). Hodetelefoner gjengir som kjent rett på øret (90 grader) men skal gjerne gjengi noe som er ment å ha en vinkel ift nesetippen på omkring 30-45 grader, og dermed skal hodetelefoner ha en noe ruglete frekvensrespons et sted over 1 kHz.
Legg til at det i utgangspunktet er vanskelig å lage representative målinger av hodetelefoner, og at det heller ikke ser spesielt lett å tolke dem.
mvh
KJ
Helt riktig, her forklart av Headroom:KJ skrev:o.t.
Bart skrev:Sammenlignet med Grado har selv Beyerdynamic DT770 jevn frekvensgangLoevhagen skrev:
...Bare en liten «påpeking» mht sammenlikning av frekvensrespons fra hodetelefoner .... den skal ikke være flat for å låte flatt.Loevhagen skrev:
Det er spesielt to forhold som tilsier at en «vanlig» måling av frekvensrespons på hodetelefoner ikke skal være flat:
1) bass/lavfrekvens - under rundtomkring 300 Hz går persepsjonen av bass over fra å være hørt med ørene til å bli mer og mer «taktil» og «kroppslig». Når man med hodetelefoner bare bruker ørene til å høre, blir en flat bassrespons fort ganske annorektisk og blodfattig, samtidig er det vanskelig å ta igjen den fallende følsomhet pr øre i bassen med å skru den opp da det fort blir for pompøst. Dvs det er en vanskelig balansegang og smaken er forskjellig.
2) øret har en retningsbestemt frekvensrespons, som også er resonant (omkring 2-5 kHz). Dvs flat frekvensrespons ved 30 grader låter forskjellig fra flat frekvensrespons ved 90 grader (grader ift rett fram etter nesetippen). Hodetelefoner gjengir som kjent rett på øret (90 grader) men skal gjerne gjengi noe som er ment å ha en vinkel ift nesetippen på omkring 30-45 grader, og dermed skal hodetelefoner ha en noe ruglete frekvensrespons et sted over 1 kHz.
Legg til at det i utgangspunktet er vanskelig å lage representative målinger av hodetelefoner, og at det heller ikke ser spesielt lett å tolke dem.
mvh
KJ
Denne har jeg postet tidligere, så jeg tar en reprise, da jeg synes den er nyttig som supplement til det KJ sier:
http://en.wikipedia.org/wiki/Equal-loudness_contour
http://en.wikipedia.org/wiki/Equal-loudness_contour
Jeg leste tidligere i dag "Comparing World-Class Headphones" skrevet av Innerfidelitys Tyll Hertsens. Den var interessant av flere grunner og anbefales. Den gir bl.a. en oversikt over en del egenskaper han vurderer:
Innerfidelity har dessuten målinger av en rekke hodetelefoner, og utvider hver måned.
AKG HSD 271 headset
Husk på at selv den beste hodetelefon kan miste mye a sine gode egenskaper hvis den ikke drives av en god og velegnet hodetelefonforsterker.
Artikkelen er også interessant bl.a. p.g.a. kommentarene for den enkelte modell ang. lydsignatur, målingene og hva de betyr.
Innerfidelity har dessuten målinger av en rekke hodetelefoner, og utvider hver måned.
AKG HSD 271 headset
Et headset er en hodetelefon med mikrofon jfr produsentenes betegnelser. Ønsker du det eller en hodetelefon? Det finnes langt flere hodetelefonmodeller enn headsetmodeller.Roberth skrev:
Hvilket prisleie snakker vi om for hodetelefon (eller mot formodning headset) og hodetelefonforsterker?Roberth skrev:
Se andre innlegg og Tyll Hertsens artikkel.
Hva mener du med dette? Basstyngde/-vekt og slagverks tyngde og (slag)kraft? Det er nemlig forskjell på at bassen går dypt og dens tyngde og kraft. Det merker man tydelig hvis man sammenligner Shure SRH-940, AKG K 701, Sennheiser HD 800, beyerdynamic T 1 og Denon AH-D7000. Se også Tyll Hertsens artikkel. Tilsvarende gjelder for trommer.
Jeg er fristet til å påstå at du (antagelig) får det meste av det du spør om med beyerdynamic T 1 + en god hodetelefonforsterker. Jeg har kun forsøkt transistorhodetelefonforsterkere med den. Denon AH-D7000 er heller ikke dum med den rette hodetelefonforsterkeren.
Husk på at selv den beste hodetelefon kan miste mye a sine gode egenskaper hvis den ikke drives av en god og velegnet hodetelefonforsterker.
Vedlegg
Jeg kom til at det kan være på sin plass med et par presiseringer.
Denon AH-D7000 anses ikke for å ha (helt) jevn frekvensrespons. Den er heller ikke fullt så hurtig og detaljert som beyerdynamic T 1 og Sennheiser HD 800. Til gjengjeld spiller den musikk på en måte som er lett å like (hvis man synes at AKG K 701 kan bli noe slank og lett). Mange anser den som en god musikkformidler, spesielt for de som er mer opptatt av helheten og de store linjene enn hver minste lille mikrodetalj. Dette må dog ikke misforstås som at den ikke gjengir mange detaljer. Det gjør den. Bunnen er solid og den går dypt. Trommer har enda mere tyngde og slagkraft enn med beyerdynamic T 1. Den gir neppe noen mennesker lyttetretthet, selv etter mange timers sammenhengende lytting, og oppleves av de aller fleste som meget komfortabel.
Jeg har meget liten erfaring med Klipsch og deres lydsignatur. Mine kommentarer og forslag er derfor basert på dine beskrevne lydsignaturønsker og har ingen direkte forbindelse til Klipsch.Roberth skrev:
CDWMcInSpots skrev:
beyerdynamic T 1 har blitt beskrevet som en meget god allroundhodetelefon med meget jevn frekvensrespons. Teslateknologi, sterke magneter og lette spoler med 600 ohm impedanse gir hurtighet og dynamikk. Bunnen er tyngre/fyldigere enn f.eks. Sennheiser HD 800. Trommer har tyngde og slagkraft.Roberth skrev:
Denon AH-D7000 anses ikke for å ha (helt) jevn frekvensrespons. Den er heller ikke fullt så hurtig og detaljert som beyerdynamic T 1 og Sennheiser HD 800. Til gjengjeld spiller den musikk på en måte som er lett å like (hvis man synes at AKG K 701 kan bli noe slank og lett). Mange anser den som en god musikkformidler, spesielt for de som er mer opptatt av helheten og de store linjene enn hver minste lille mikrodetalj. Dette må dog ikke misforstås som at den ikke gjengir mange detaljer. Det gjør den. Bunnen er solid og den går dypt. Trommer har enda mere tyngde og slagkraft enn med beyerdynamic T 1. Den gir neppe noen mennesker lyttetretthet, selv etter mange timers sammenhengende lytting, og oppleves av de aller fleste som meget komfortabel.
HeiCDWMcInSpots skrev:
Beklager sent svar, har mange ting for tiden i tankene enn dette, beyerdynamic, spiller de dynamisk? har vært borte i en del headsett hvor dynamikken er god i bassen og der stopper det.
Jeg har også hatt lav Hfs-aktivitet i det siste.Roberth skrev:
Innledning
Det er et problem innen hifi (og ofte ellers) at mennesker kan bruke samme ord og begreper, men mene forskjellige ting. Dette gjelder ikke minst hifi generelt og dynamikk spesielt. Man kan derfor finne en rekke tråder på Hfs om hva dynamikk er og ikke er.
Senest i oktober 2011 diskuterte vi dette i "Dynamikk- hva er det?". Hvis du søker på dynamikk på Hfs finner du flere tråder om emnet.
vredensgnag skrev i 2009 begrepsdefinisjonstråden"Hva mener vi egentlig med ... ?":
De første innleggene handler om mikrodynamikk og dynamikk.vredensgnag skrev:
Jeg er enig med bl.a. vredensgnag og lars_erik i at det i hifisammenheng må være riktig å definere dynamikk på samme måte som man gjør innen musikk siden hifiutstyr fortrinnsvis benyttes til å gjengi innspillinger av musikk.
Spørsmål
Hva mener du med dynamikk i følgende sitat?
Foreløbig delsvarRoberth skrev:
I påvente av ditt svar gjentar jeg deler av svar #17:
Egnet hodetelefonforsterkerCDWMcInSpots skrev:
Husk dog på at hodetelefoner må benyttes sammen med en egnet hodetelefonforsterker for at de skal kunne vise sitt potensiale.
Innlegget "Denon AH-D7000: Egnet hodetelefonforsterker" viser hvordan det kan gå både med egnet og uegnet hodetelefonforsterker.
NwAvGuy's Heaphone Amp Measurement Recommendations gir oss 9 kriterier for valg av hodetelefonforsterker som egner seg for en gitt hodetelefon. Legg spesielt merke til 1. Utgangsimpedanse og 2. Utgangseffekt. Jeg tror det (særlig) var punkt 1 som felte NuForce Icon HDP med Denon AH-D7000.
Når jeg snakker om dynamic snakker jeg om hvor tydelig forskjellen fra la oss si en som synger lavt og en synger høyt, på et udynamisk headset eller høyttalere hvor jeg rynker på nesa over manglende dynamikk opplever jeg at når en vokalist synger lavt, og til å heve stemmen, hører jeg bare at han tar mere i, men stemmen er høres like godt uansett.
Nå sitter jeg her og hører på Dire Straits på cd på mine Klipsch Heresy III, og Mark Knopflers stemme går rolig i noen partier og når han tar på kommer stemmen på et helt annet volum, samme med den blues aktige spillestilen til Mark Knopfler og tar spiller en solo i en låt kommer de høyfrekvente gitar lyden hardt på ørene mine pga dynamikken.
Nå sitter jeg her og hører på Dire Straits på cd på mine Klipsch Heresy III, og Mark Knopflers stemme går rolig i noen partier og når han tar på kommer stemmen på et helt annet volum, samme med den blues aktige spillestilen til Mark Knopfler og tar spiller en solo i en låt kommer de høyfrekvente gitar lyden hardt på ørene mine pga dynamikken.
Begreper
Hvis jeg forstår deg rett mener vi det samme med dynamikk.
Jeg spilte i korpsbevegelsen i en del år. Vi lærte tidlig å benytte ulike ord for:
Lydstyrke:
Svakt: Typisk beskrevet i notene som ppp - p
Sterkt: Typisk beskrevet i notene som f - fff
Tonehøyde/frekvens:
Lavt: Lav frekvens, absolutt, typisk bassinstrumenter, f.eks. tuba og kontrabass, eller relativt, altså innenfor instrumentets/personens register, f.eks. pikkolofløyten spilte en lav tone
Høyt: Høy frekvens absolutt, typisk lyse instrumenter, f.eks. pikkolofløyte, eller relativt, altså innenfor instrumentets/personens register, f.eks. tubaen spilte en høy tone
Hodetelefoner og dynamikk
Sampler-/testplaten Arabesque by Crystal Cable fulgte med HiFi+ utgave 66 og er beskrevet i det lenkede innlegget. Den inneholder (fortrinnsvis) klassisk musikk med alt fra svak (solo)sang til stort symfoniorkester som spiller meget sterkt. Dessverre har jeg ikke MasVis-analyser lett tilgjengelig for øyeblikket.
Jeg benytter ofte følgende spor. De er allerede kommentert i ovennevnte lenke. Jeg supplerer etter beste skjønn:
3. Vivaldi: La Stravaganza
(Antagelig) et mindre (barokk)ensemble. Sterkt og svakt, tidvis er det (nesten) så det smeller i veggene. Kan med fordel benyttes som en første introduksjon for de som tror de ikke liker klassisk musikk.
5. Rutter: Requiem-Pie Jesu:
Mange svake partier (ppp?)
7. Mussorgski: Pictures at an Exhibition-The Great Gate at Kiev
Både svake og ikke minst sterke partier, få og mange instrumenter
11. Saint-Saens: Danse Macabre
Begynner (og avsluter?) meget svakt (ppp?), men øker etterhvert i styrke og antall instrumenter.
14. Feng Zi Cun: Jolly Meeting
Livlig og sprettent. Husker i farten ikke hvor stort dynamikkomfanget er.
16: Arnold: The Padstow Lifeboat
Både svake og sterke partier
"The Essential Stevie Ray Vaughan and Double Trouble", spor 12 "Tin Pan Alley (aka Roughest Place in Town)" (Robert Geddins) 9:12 (released on Couldn't Stand the Weather)" inneholder svake og sterkere partier, samt kraftige transienter og "plutselighet".
På Alison Krauss' "A Hundred Miles or More: A Collection" benytter jeg ofte følgende spor:
1. "You're Just a Country Boy" (Fred Hellerman, Marshall Barer)
2. "Simple Love" (Sarah Siskind)
3. "Jacob's Dream" (Julie Lee, John Pennell) the story of the Lost Children of the Alleghenies
4. "Away Down the River" (Lee)
5. "Sawing on the Strings" (Lewis Compton)
6. "Down to the River to Pray" (Traditional)
11. "Whiskey Lullaby" (Bill Anderson, Jon Randall)
Johnny Hortons hit "North to Alaska" kan lett avfeies som en triviell countryhit innen sjangeren "saga songs", men med en god (hodetelefon)avspillingskjede legger man merke til mange fine nyanser i bl.a. stemmebruk.
Både på ovennevnte eksempler og bl.a. de øvrige platene i min testkasse opplever jeg et godt skille mellom styrkegrader, både store sprang (f.eks. pp <-> ff) og små forskjeller (f.eks. innenfor p).
Dette gjelder både beyerdynamic T 1 og de andre hodetelefonene jeg benytter.
Tillegg:
Jeg har ikke hørt Klipsch Heresy III, men ser fra et googlebildesøk at den har horn i diskant og mellomtone, et ganske stort basselement og høy sensitivitet (99 dB ved 1 W/1 m).
Det er selvsagt mulig at du har helt andre forventninger til og normer for dynamikk enn det jeg har.
I InnerFidelitys artikkel "Comparing World-Class Headphones" har de dessverre utelatt beyerdynamic T 1, men de har inkludert "Dynamics" som et eget evalueringspunkt. Den sammenligner:
Playback har også "Dynamics" som et eget evalueringspunkt og samme mann har skrevet testomtaler av de fleste gode, kjente hodetelefoner:
Hvis jeg forstår deg rett mener vi det samme med dynamikk.
Jeg spilte i korpsbevegelsen i en del år. Vi lærte tidlig å benytte ulike ord for:
Lydstyrke:
Svakt: Typisk beskrevet i notene som ppp - p
Sterkt: Typisk beskrevet i notene som f - fff
Tonehøyde/frekvens:
Lavt: Lav frekvens, absolutt, typisk bassinstrumenter, f.eks. tuba og kontrabass, eller relativt, altså innenfor instrumentets/personens register, f.eks. pikkolofløyten spilte en lav tone
Høyt: Høy frekvens absolutt, typisk lyse instrumenter, f.eks. pikkolofløyte, eller relativt, altså innenfor instrumentets/personens register, f.eks. tubaen spilte en høy tone
Hodetelefoner og dynamikk
Dette kan jeg ikke huske å ha opplevd med gode, veldrevne hodetelefoner matet av en (rimelig) god kilde. Hvilke hodetelefonavspillingskjeder har du opplevd dette med og i hvilke prisklasser?Roberth skrev:
Sampler-/testplaten Arabesque by Crystal Cable fulgte med HiFi+ utgave 66 og er beskrevet i det lenkede innlegget. Den inneholder (fortrinnsvis) klassisk musikk med alt fra svak (solo)sang til stort symfoniorkester som spiller meget sterkt. Dessverre har jeg ikke MasVis-analyser lett tilgjengelig for øyeblikket.
Jeg benytter ofte følgende spor. De er allerede kommentert i ovennevnte lenke. Jeg supplerer etter beste skjønn:
3. Vivaldi: La Stravaganza
(Antagelig) et mindre (barokk)ensemble. Sterkt og svakt, tidvis er det (nesten) så det smeller i veggene. Kan med fordel benyttes som en første introduksjon for de som tror de ikke liker klassisk musikk.
5. Rutter: Requiem-Pie Jesu:
Mange svake partier (ppp?)
7. Mussorgski: Pictures at an Exhibition-The Great Gate at Kiev
Både svake og ikke minst sterke partier, få og mange instrumenter
11. Saint-Saens: Danse Macabre
Begynner (og avsluter?) meget svakt (ppp?), men øker etterhvert i styrke og antall instrumenter.
14. Feng Zi Cun: Jolly Meeting
Livlig og sprettent. Husker i farten ikke hvor stort dynamikkomfanget er.
16: Arnold: The Padstow Lifeboat
Både svake og sterke partier
"The Essential Stevie Ray Vaughan and Double Trouble", spor 12 "Tin Pan Alley (aka Roughest Place in Town)" (Robert Geddins) 9:12 (released on Couldn't Stand the Weather)" inneholder svake og sterkere partier, samt kraftige transienter og "plutselighet".
På Alison Krauss' "A Hundred Miles or More: A Collection" benytter jeg ofte følgende spor:
1. "You're Just a Country Boy" (Fred Hellerman, Marshall Barer)
2. "Simple Love" (Sarah Siskind)
3. "Jacob's Dream" (Julie Lee, John Pennell) the story of the Lost Children of the Alleghenies
4. "Away Down the River" (Lee)
5. "Sawing on the Strings" (Lewis Compton)
6. "Down to the River to Pray" (Traditional)
11. "Whiskey Lullaby" (Bill Anderson, Jon Randall)
Johnny Hortons hit "North to Alaska" kan lett avfeies som en triviell countryhit innen sjangeren "saga songs", men med en god (hodetelefon)avspillingskjede legger man merke til mange fine nyanser i bl.a. stemmebruk.
Både på ovennevnte eksempler og bl.a. de øvrige platene i min testkasse opplever jeg et godt skille mellom styrkegrader, både store sprang (f.eks. pp <-> ff) og små forskjeller (f.eks. innenfor p).
Dette gjelder både beyerdynamic T 1 og de andre hodetelefonene jeg benytter.
Tillegg:
Jeg har ikke hørt Klipsch Heresy III, men ser fra et googlebildesøk at den har horn i diskant og mellomtone, et ganske stort basselement og høy sensitivitet (99 dB ved 1 W/1 m).
Det er selvsagt mulig at du har helt andre forventninger til og normer for dynamikk enn det jeg har.
I InnerFidelitys artikkel "Comparing World-Class Headphones" har de dessverre utelatt beyerdynamic T 1, men de har inkludert "Dynamics" som et eget evalueringspunkt. Den sammenligner:
- HiFiMAN HE-500
- HiFiMAN HE-6
- Sennheiser HD 800
- Audez'e LCD-2
- Stax SR-007
- Stax SR-009
Playback har også "Dynamics" som et eget evalueringspunkt og samme mann har skrevet testomtaler av de fleste gode, kjente hodetelefoner:
- Beyerdynamic T1 Tesla Headphone (Playback 31) - A Brilliant All-Rounder
- Playback Guide to Full-Size Headphones 2011 (PDF)
I helgen husket jeg på at jeg bør nevne at jeg lytter på høyst moderate lydstyrkenivåer. Jeg har selv observert og hørt fra andre at mange/en del andre lytter ved betydelig og til dels meget høyere lydstyrkenivåer. Det er mulig at dette påvirker faktorene vi diskuterer.
Det som er at greit nok dynamikken er god men mange mangler dynamisk rekkevidde, dette opplever jeg som viktig for å oppleve mest mulig nerve og spenning i musikken. på høyttaler fronten har jeg ikke noen mangler, ettersom jeg bruker Klipsch som er nesten i særklasse på akkurat dette. Oppløsning er for meg ingen ting annet enn et hifiparameter. Så allround headset er ikke intresangt. Eneste er at det kan ikke være døll og kjedelig, skal passe til både jazz og til electronika og ekstrem metall.
U
utgatt60135
Gjest
Jeg nevnte at mine tidligere Grado ikke helt har "Klipsch lyden" du er etter, men det har mine nye Beyerdynamic T70p. De har bass med trøkk og er energiske og moro å lytte til. Rimelig nøytral. Men jeg må da beklage å si at de også har oppløsningen, så da går det vel ikke .
.De kan ha oppløsningen poenget mitt er at dette ikke er noen prioritet. Dynamikk, dynamisk rekkevidde og -kontrast står forran det.Lyngen skrev:Jeg nevnte at mine tidligere Grado ikke helt har "Klipsch lyden" du er etter, men det har mine nye Beyerdynamic T70p. De har bass med trøkk og er energiske og moro å lytte til. Rimelig nøytral. Men jeg må da beklage å si at de også har oppløsningen, så da går det vel ikke
