Diverse Min Audiofile interesse står i veien for min interesse for musikk...

Jan-Helge

Overivrig entusiast
Ble medlem
15.06.2007
Innlegg
1.166
Antall liker
508
Etter at jeg ble interessert i HiFi og opptatt av lyd så opplever jeg at min musikksmak er blitt litt kneblet, og slik er det nok for mange andre audiofile og ikke bare meg, vi spiller musikk som låter bra og styrer unna det som låter dårlig. Således er det ikke i full grad musikksmaken som i full grad styrer hva jeg lytter til, min Audiofile interesse er så avgjørende at den også i stor grad styrer valgene. Jeg har spurt meg selv ofte, er det musikken vi lytter til eller er det stereoanleggene?

Ingen tvil om at noe musikk har et meget smalt marked, vi snakker her om musikk de færreste finner glede i å lytte til, noen av disse artistene kan gå igjen i nær enhvert audiofilt hjem da lyden på utgivelsene til noen av disse er kjent for å være bra. Det kan vel ikke være positivt at audiofile styrer unna musikk dem i utgangspunktet liker veldig godt, og så handler de inn plater de færreste finner på å handle og lytte til - står ikke da audiofilien i veien for musikkgleden?

Vi må være så ærlig mot oss selv og omgivelsene, at vår interesse vell så mye om ikke i større grad handler om lyden heller enn musikken. Kom igjen folkens, er det ikke slik at om det var musikk-interessen som stod i sentrum, hadde det ikke da vært mer naturlig at vi sang eller spilte et instrument? I alle fall i større grad spilte musikk basert på våre musikalske preferanser og ikke spilte plater fordi de låter bra.

Har snakket med mange audiofile i mine nær 30 år som audiofil, det er overraskende få som spiller instrumenter eller utøver musikk selv. Likevel påstår samtlige at det er musikken det handler om, og de fornekter nærmest at det er lyden, men folk kan strekke seg til å si at musikken de er så glad i blir bedre gjengitt med god lyd.

En av mine beste kamerater er musiker og har studert musikk, han eier ikke interesse for lyd i det hele tatt og står hardnakket på at musikere ikke er så opptatt av det, for dem er det musikken som gjelder. Han lytter definitivt til musikk på en annen måte enn hva jeg gjør, om lyden er bra eller dårlig i mine øyne så kan han kommentere ting jeg ikke er i nærheten av å høre forskjell på. Han kan høre en sang og plukke den fra hverandre på en måte jeg ikke er nær å evne, som for eksempel da han hørte en sang og påpekte hvor lik den var en annen sang jeg kjenner svært godt. Med hånden på hjertet, jeg hørte to vidt forskjellige sanger og fant ingen likheter. Husker han da plukket sangen fra hverandre, nynnet det som var likt og trampet også takten med foten . kunne nesten se skuffelsen i hans øyne over at jeg ikke klarte å ta likheten selv om han plukket melodien helt fra hverandre og forklarte så godt han kunne å forklare hvordan sangene var oppbygd. Selv ble jeg litt frustrert over at jeg ikke tok hva han mente. Så han ville demonstrere det med to andre ganske like melodier, som ville være lettere å høre likheten med - men nei da, heller ikke det ville inn hos meg trodd han brukte musikkfaglige ord på å forklare og sågar måtte forklare meg noen av dem. Igjen hørte jeg to vidt forskjellige låter og ingen likheter.

Flaut å si det, men noen kan spille en tone og jeg har ingen ide om hvilken tone det er, musikalsk er jeg helt analfabet og husker jo lite eller ingenting fra da jeg hadde musikk på skolen i ungdomskolen. Men lyd, ja lyd har jeg forutsetninger til å legge ut om, for der har jeg mine erfaringer og mine preferanser.

Men igjen, det skulle kanskje ha handlet litt mer om musikk og litt mindre om audiofili - for de fleste av oss vil jeg anta... Noen som føler seg litt truffet her?
 

terryboy

Hi-Fi freak
Ble medlem
24.06.2003
Innlegg
1.254
Antall liker
878
Torget vurderinger
1
Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!
 

Waqar

Hi-Fi interessert
Ble medlem
08.08.2016
Innlegg
98
Antall liker
52
Mye av det du beskriver kameratens oppfatning kommer ifra erfaringer fra musikken, lurer på om du hadde spurt han om han hører forskjellen på klasse D og klasse ab så hadde han vært like mye på bærtur der. Nå kjenner kjenner jeg ikke karen men generaliserer, han hører det siden ha kjenner til musikkteori praktisk erfaring med musikken.

Hvor hjernen lettere kjenner igjen mønstre slikt han gjør.
Så du sier noe her hvor lite noen av oss hører på musikken mens vi bruker tiden på å høre på anlegget. Som igjen ja fører til vår evne til å se like dypt inn i anlegget, men spør meg om det tekniske rundt anlegget som formidler musikken føler jeg meg mer hjemm Har tenkt endel over dette i dag faktisk. Ble litt overrasket når jeg nå plutselig så dette innlegget.

Ja jeg solgte unna en del utstyr som får meg til å velge låter utifra hvordan det høres ut. Ja til og med å unngå lyttetretthet, så jeg bestemte meg i går å gå over ifra å bruke musikken til å høre på anlegget. Til å bruke anlegget til å høre på musikken.

Men for å kunne nyte musikken og dens potensiale nærmere det produsenten hadde som målet bak ved produksjonen. Benytter jeg meg av et høykvalitets anlegg men, har bestemt meg for å ikke kjøpe mer utstyr på en lang stund og nyte musikken på en måte som gjør mer rettferd mot musikken på et annlegg som jeg kan leke å høre på i timesvis og holder en høy kvalitet.
 

Jan-Helge

Overivrig entusiast
Ble medlem
15.06.2007
Innlegg
1.166
Antall liker
508
Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!
Korrekt!

Og med det oppsummerte du din audiofilske tilnærming ganske så bra selv om du nok mente det du skreiv ironisk, du traff spikeren godt på hodet her.

Den audiofile er en samler av natur, det er følelsen av å eier noe som ofte er den altoverveiende og den følelsen vokser dess mer absurd stereoanlegget eller platesamlingen blir, samleren klarer ikke å skille absurditet fra rasjonalitet og har ingen motforestillinger mot å ta noe langt inn i det urasjonelle. Altså blir det feil å si at motivet er musikken i seg selv, det er for å eie/samle og for å føle på følelsen av det at folk blir audiofile (eller skaffer seg mange plater for den saks skyld).

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

Jo da, vet mennesker kan høre på musikk mer enn en time om dagen, man kan rekke å lytte til to plater om dagen (fire sider det) selv om man har jobb, familie og venner, andre interesser og huslige plikter m.m. som venter. Men altså, en så stor samling av plater er så absurd at det er mest anliggende å tenke at de som har det må ha kjøpt en hel masse de absolutt ikke vet hva er eller kjenner i det hele tatt, gjerne en hel masse de aldri heller noengang skal lytte til.

Men så er det eierbehovet, dette kappløpet mot det stormannsgale som kjennertegner audiofile som er drivkraften her, en audiofil har alltid et perfeksjonistisk trekk og det er gjerne ønsket om å komplementere noe eller komme så langt det lar seg gjøre. Hva i all verdens rike skal noen med så mange plater?

Hvorfor i himmelens navn handle plater du ikke en gang har snørring på hva i det hele tatt er, plater du ikke en gang aner om du liker, jeg nekter å tro at du skal ha hatt kjennskap til alle de platene du har kjøpt for som jeg har forklart så må det ha kostet masse tid, og dersom du skal lytte gjennom dem bare en eneste gang etter de er kjøpt så er det et prosjekt for et helt liv for de fleste vil jeg anta. Du har ikke mye mulighet for å høre plater på repeat da det vil være bortkastet tid, alle andre aktiviteter som familie og venner samt andre gjøremål vil være bortkastet tid om du skal komme gjennom alt med så mange plater. Du har alt for mange plater rett og slett, og den investeringen er begrunnet i større grad grunnet samlegalskap heller enn musikalsk interesse. Således bekrefter du jo bare den typiske audiofile, som gjerne er ett av to, de sitter med et irrasjonelt dyrt stereoanlegg og de har gjerne oppsiktsvekkende store eller sjokkerende små platesamlinger (det er to typer der altså men mekanismene er ofte de samme).

Det er ikke tilfeldig, audiofile har nemlig perfeksjonistiske trekk, det er enten eller med dem i mange tilfeller (og derfor har noen sjokkerende få plater med tanke på summene de har lagt inn i stereoanlegget) noe som ikke kan bortforklare deres perfeksjonistiske trekk da det jo kommer til syne på en arena og ikke en annen.

Bare en med perfeksjonistiske trekk MÅ HA samtlige album av en artist eller gruppe (også de albumene som ikke nødvendigvis faller i smak). Den audiofile er enten på eller av med slik, men uavhengig av om man er på eller av, denne perfeksjoneringen går ofte hånd i hånd og en absurde platesamling.

Det handler sjelden eller aldri om musikken for samlere, det er selve samlingen og å komplimentere som er greia, slik er det for deg (det er tilfredsstillelsen av å eie og komplimentere som styrer deg til å handle musikk, å si annet vil være å lyve for seg selv) vi er mennesker som søker mot det absurde som både anleggene våres og platesamlingene vi har.

Selv liker jeg Bruce Springsteen for å nevne et eksempel, ikke dermed sagt at jeg trenger alle platene hans, men jeg er skrudd sammen som deg så jo jeg må ha alle hans plater og mer enn jeg strengt tatt trenger. Vi kaster bort penger på musikk vi aldri vil lytte til og komponenter vi strengt tatt ikke trenger, Audiofilen har aldri vært rasjonell og det har heller aldri samle-manien vært.
 
Sist redigert:

Jan-Helge

Overivrig entusiast
Ble medlem
15.06.2007
Innlegg
1.166
Antall liker
508
Mye av det du beskriver kameratens oppfatning kommer ifra erfaringer fra musikken, lurer på om du hadde spurt han om han hører forskjellen på klasse D og klasse ab så hadde han vært like mye på bærtur der. Nå kjenner kjenner jeg ikke karen men generaliserer, han hører det siden ha kjenner til musikkteori praktisk erfaring med musikken.

Hvor hjernen lettere kjenner igjen mønstre slikt han gjør.
Så du sier noe her hvor lite noen av oss hører på musikken mens vi bruker tiden på å høre på anlegget. Som igjen ja fører til vår evne til å se like dypt inn i anlegget, men spør meg om det tekniske rundt anlegget som formidler musikken føler jeg meg mer hjemm Har tenkt endel over dette i dag faktisk. Ble litt overrasket når jeg nå plutselig så dette innlegget.

Ja jeg solgte unna en del utstyr som får meg til å velge låter utifra hvordan det høres ut. Ja til og med å unngå lyttetretthet, så jeg bestemte meg i går å gå over ifra å bruke musikken til å høre på anlegget. Til å bruke anlegget til å høre på musikken.

Men for å kunne nyte musikken og dens potensiale nærmere det produsenten hadde som målet bak ved produksjonen. Benytter jeg meg av et høykvalitets anlegg men, har bestemt meg for å ikke kjøpe mer utstyr på en lang stund og nyte musikken på en måte som gjør mer rettferd mot musikken på et annlegg som jeg kan leke å høre på i timesvis og holder en høy kvalitet.
Akkurat det med klasse D-forsterker eller klasse AB, han hadde ikke brydd seg om kilden var det ene eller det andre eller om musikken kom fra den ene høyttaleren eller den andre, det er musikken som har hans fokus og han synes bare det er irriterende at jeg prøver å verve han til å søke mot god lyd. Nå solgte jeg han noen glimrende høyttalere, i alle fall etter mine preferanser, han fikk kjøpe et par IMF-høyttalere av meg (TLS50, det fineste paret jeg hadde estetisk i alle fall) og jeg hjalp han med å finne komponenter. Han gikk med på det siden jeg fikk skaffet han et billig anlegg, høytalerne fikk han for en symbolsk sum og jeg kunne fått ganske så mye mer for dem... Men selv nå flere år i ettertid, mer enn 20 år etter han fikk anlegget i hus, han sier han kunne levd like greit med det han hadde før også. Jeg synes jo det han har nå er en helt annen historie.

-

Du er inne på noe her, mange av oss her på sentralen skulle kanskje aldri kjøpt oss stereoanlegg i starten . da hadde vi ikke endt der at vi spiller musikk som låter bra men ikke nødvendigvis er like sammenfattet med våre musikkpreferanser, heller enn å spille musikken som gjerne treffer oss. Den dagen noen går over den linja, så er man endt i en absurd verden og her står jeg og mange andre her med begge bena godt plantet i galskapen.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.682
Antall liker
7.922
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!
Spelar du alle saman? Ofte?
Eg har nokre plater eg har spelt berre ein gong, og som eg strengt tatt ikkje treng lenger. Likar dei ikkje. Men dette gjeld ikkje så mange, eigentleg.
På den andre sida, eg har ikkje spelt John Miles "Stranger in the city på minst fem-seks år før no i går, og då var det fordi kona spurte etter denne plata.

Ein kan vel bli lei av ei plate, fordi du har spelt ho nok. Men eg er med på at stereoanlegget kan vere styrande for musikkvalet. Eg slutta etter kvart å spele nokre plater med lydkvalitet under middels, fordi det ikkje var så kjekt lenger ettersom anlegget avslørte store manglar i opptaket. Men det motsette har også skjedd; anlegget førte meg inn i den symfoniske musikken. Eg oppdaga rusen av eit fullt symfoniorkester, og då eg traff kona mi (som kom frå ein møblert heim der det var stor peiling på slik musikk), fekk eg også rettleiing på kva musikken heitte og kva eg likte best. Hadde eg ikkje hatt kona og anlegget, ville eg nok hatt langt på nær slik interesse for klassisk som eg har no.
Eit godt hifianlegg kan altså utvikle musikksmaken. Også innan pop; Billie Eilish si vinylutgåve er flott, både musikalsk sett så vel som produksjonsmessig.

Elles er eg litt misunneleg på tre gonger så mykje vinyl som eg har....men berre litt. Det anar meg at problemet eg har med å få spelt alt, kan verte endå verre. Så eg har som nyttårsforsett (sidan 2018) at eg skal kvitte meg med 500 plater. Så langt har eg ikkje greidd ei einaste.
 

bambadoo

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
11.10.2002
Innlegg
22.082
Antall liker
10.485
Sted
Lørenskog
Torget vurderinger
16
Også innan pop; Billie Eilish si vinylutgåve er flott, både musikalsk sett så vel som produksjonsmessig.
https://www.digitalmusicnews.com/20...J6vcOXlM6HNi9Pe2J2x4Xzddn5hpKkFfhHRlY8a5ZMas4

“We just don’t want to be bound to a studio to who we’d have to pay untold sums to,” he told NME. In another interview, Finneas gave a detailed rundown of some of the equipment in their bedroom studio. The setup includes:

Yamaha HS5 Nearfield Monitors — $200
Yamaha H8S Subwoofer — $450
Universal Audio Apollo 8 — $1,000-$2,000 (depending on if used or new)
Apple Logic Pro X — $199
Audio Technica AT2020 Mic — $99
The enclosed setting may have lent to the album’s intimate feel. Most songs feature Eilish’s haunting voice as a whisper that seems as though its right next to your ear. Part of that also comes from the album’s mixing, which engineer Rob Kinelski handled.
Til trådstarter:
Du har vært i "audio hell", innsett det og er på vei tilbake..

http://www.enjoythemusic.com/magazine/viewpoint/0601/audiohell.htm
 
Sist redigert:

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.682
Antall liker
7.922
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Har no lese meir av tråden sidan sist svar. Eg vil hevde at det er stor skilnad på den musikalske gleden ved å lytte til eit opptak via eit dårleg og eit godt anlegg.
På jobb er eg oftast nøydd til å undervise med ganske trist lyd. Elektroniske tavler med frekvensgong frå 100 - 8k Hz, skurring og Internettstrøyming på billegaste måte er ikkje måten å høyre Billie Eilish på. Men å sette denne musikken på heime er ei eksepsjonell oppleving - kvar gong... Spele Supertramp i mono er latterleg. Og mykje musikk av i dag er produsert for å høyrest ok ut på femtikroners øyreproppar og mobiltelefon. Så det å ta plass i lyttesofaen heime er langt meir stimulerande.
Kjenner folk som spelar musikk: utøvarar, platesjappearbeidarar, lærarar og andre der det vert ein god del musikk i jobbsamanheng. Dei som har gode anlegg har ein tendens til å bruke det. Dei andre har ein urovekkjande tendens til "å sette pris på stillheita" - dei har fått metta si på musikk via jobben. Sjølv spelar eg nok vesentleg mindre no enn kva eg gjorde då eg var student, men anlegget er iallfall i bruk nesten kvar dag. Seriøs, kritisk lytting gjer eg nok berre i helgene. Men eg er ikkje lei, iallfall.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.682
Antall liker
7.922
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Også innan pop; Billie Eilish si vinylutgåve er flott, både musikalsk sett så vel som produksjonsmessig.
https://www.digitalmusicnews.com/20...J6vcOXlM6HNi9Pe2J2x4Xzddn5hpKkFfhHRlY8a5ZMas4

“We just don’t want to be bound to a studio to who we’d have to pay untold sums to,” he told NME. In another interview, Finneas gave a detailed rundown of some of the equipment in their bedroom studio. The setup includes:

Yamaha HS5 Nearfield Monitors — $200
Yamaha H8S Subwoofer — $450
Universal Audio Apollo 8 — $1,000-$2,000 (depending on if used or new)
Apple Logic Pro X — $199
Audio Technica AT2020 Mic — $99
The enclosed setting may have lent to the album’s intimate feel. Most songs feature Eilish’s haunting voice as a whisper that seems as though its right next to your ear. Part of that also comes from the album’s mixing, which engineer Rob Kinelski handled.
Tenkte meg ho hadde subwoofer, ja. Ho skulle berre visst kor bra jobb ho gjorde. Endå eit teikn på at komiteen har hatt fokus på opptakskvalitet i år....

Produksjon er så mykje rart. Visste du at "Nebraska"-albumet til Bruce Springsteen vart gjort på ein Teac Tascam 144 kassettspelar? Han brukte mikrofonar av høg kvalitet, rett nok, medan Billie greidde seg med langt enklare saker.

Men begge artistane hadde ein klar tanke om kva dei ville, og det hjelper. Nok av hjernedaud babling elles på platelistene..
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.682
Antall liker
7.922
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Audio Technica AT2020 er forresten ein stormembran, ser det ut som. Såg ein slik (eller liknande) til sals på Power for nokre hundrelappar. Har det skjedd noko a la 80-talet, då "alle" som kunne spele eitkvart fekk laga seg eit album? Er vi i ferd med å få ei new wawe? Potensialet i form av gratis distribusjonsnett og svært låge prisar på opptaksutstyr. Det einaste det skortar sterkt på er kreativitet og speledugleik....
 

Fosse

Æresmedlem
Ble medlem
19.08.2003
Innlegg
11.420
Antall liker
25.777
Torget vurderinger
24
Det er sikkert de av oss audiofile som kun kjøper og spiller plater med god lyd. Men jeg tror ikke det gjelder alle. Jeg kjenner mange med store stereoanlegg, og det gjelder overraskende få av de jeg kjenner. Og jeg kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver.

For egen del spiller jeg vinterstid musikk flere timer om dagen. Men det går da ikke ut over det sosiale? Jeg og samboeren kan da meget godt høre på musikk, prate sammen og være sammen? Og med venner? TV, det er usosialt det.

For egen del spiller jeg stadig vekk de samme platene som før, Springsteen, Dire Straits, Travelling Wilbuburys etc. Men etter jeg ble kjent med folk i miljøet, har vært hjemme hos mange folk og ellers mye rundt så har jeg lært mer om musikk, og også lært å like annen musikk. Så nå spilles det også klassisk og jazz, og ikke bare utgivelser med god lyd.

Noen av oss er komplettister og rene samlere, ikke alle. Men er det så galt å ha noe mer i hyllene enn det man strengt tatt trenger? Jeg finner glede i å kunne gå i egen platesamling og oppdage ny musikk, eller hente frem noe jeg kjenner dårlig.

Det du beskriver rundt din venn, hans kunnskap og fokus handler ikke bare om å være musikalsk, det handler også om kunnskap og erfaring. Vi ser alle arkitektur, men når du jobber med det til daglig så forstår du lettere hvorfor noe er gjort slik og annet har blitt sånn. Det betyr ikke at ikke legfolk kan ha glede av å oppleve eller bruke. Det betyr heller ikke at deres mening er ubetydelig.
 

The Shy

Æresmedlem
Ble medlem
10.04.2017
Innlegg
10.506
Antall liker
14.209
Sted
Langesund
For min del står de to trygt side om side og ødelegger ingenting for hverandre. Den Audiofile delen har faktisk utvidet musikkhorisonten, men det går mest i gamle, rustne ikke audiofile opptak her i gården.
 

nordvest

Overivrig entusiast
Ble medlem
08.05.2007
Innlegg
513
Antall liker
110
Torget vurderinger
1
Jeg kjenner meg igjen i ganske mye, spesielt det med at jeg egentlig ikke har snøring på musikk. Jeg kan heller ikke høre hva som er hvilken tone, er elendig på å holde takt og hadde nok ikke hengt noe bedre med på din kamerats forklaringer enn det du gjorde. Musikalsk er jeg nok analfabet så det holder jeg også

Men jeg vet hva jeg liker av musikk da og jeg hører mye på musikk, store deler av den tida jeg er våken. Rett nok mye i bakgrunnen mens jeg holder på med andre ting i tillegg, men anlegget vårt blir veldig mye brukt.

Og heldigvis, tror jeg, styrer anlegget i liten grad hva jeg hører på. Ihvertfall i den forstand at det er sjelden jeg lar være høre på musikk fordi lydkvaliteten er for dårlig. Da skal det i tilfelle være skikkelig elendig ala bootleg-opptak med mye regelrett skurring og støy.

Det som derimot kan skje er at jeg hører mer på en plate fordi lydkvaliteten er ekstremt god, men det tror jeg vel fort jeg ville gjort nærmest uansett hvilket anlegg jeg hadde hatt. Og jeg hører ikke på musikk jeg ikke liker fordi lydkvaliteten er god, grunnforutsetningen for i det hele tatt å høre på noe er at jeg liker musikken.


Det som av og til er et problem er hvis jeg leser for mye på forum som dette og ubevisst begynner lytte etter "feil" i anlegget. Eller leser anmeldelser av annet utstyr hvor det ikke er måte på hvor bra anmelder synes det er, da kan jeg begynne lure på om dette er mye bedre enn det jeg har og om det jeg hører på egentlig er "for dårlig". Da forsvinner gleden ved musikken litt til tider og jeg blir stressa slik at alt høres mindre bra ut enn det vanligvis gjør.

Heldigvis er dette noe som ikke skjer veldig ofte og når det ikke er sånn er jeg som regel strålende fornøyd med både anlegg og musikken det spiller.


Det som frustrerer meg ofte er er den oppildningen som ofte skjer i "audiofile" miljøer. Feks hvis noen har kjøpt seg en platespiller og de poster om hvor fornøyde de er med den. Da kommer det veldig ofte spørsmål om "hvilken riaa bruker du på den?" og stakkars den stakkar som da svarer at han bruker den innebygde i forsterkeren. Da bare "MÅ du kjøpe en ekstern en og den må være dyr, hvis ikke er det ikke vits i den nye platespilleren". Ja, og du "du må ha en mye bedre, les dyrere pickup enn den som fulgte med". "Ikke glem kabler nå!"
Og etter kort tid sitter han som før han postet var kjempefornøyd og lurer på hvordan han skal få råd til alt dette, gleden er allerede glemt
 
Sist redigert:

Kalle Klovn

Hi-Fi freak
Ble medlem
15.09.2009
Innlegg
3.607
Antall liker
3.202
Sted
Sandnes
Torget vurderinger
7
Selv om du kanskje setter det litt på spissen Jan-Helge så er det nok en tankevekker for noen - i hvert fall hvis man tør forsøke å se seg selv fra utsiden. Jeg hadde selv en opplevelse som lignet din da jeg spilte cantate domino (oscars...) for den eldste av guttene mine. Han fikk gåsehud av musikalske elementer som gikk meg hus forbi.

Samtidig har jeg opplevd at min audiofile interesse har åpnet opp for et musikalsk univers som jeg aldri ville blitt kjent med om jeg fremdeles spilte av musikken over mine første Jamo Compact 120. Så får man heller tåle at man vakler litt schizofrent mellom musikk og teknikk.
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.993
Torget vurderinger
2
Har mistet musikk interessen for lenge siden.
Men den gang,for lenge siden,åpnet den audiofile delen i meg opp for mange nye musikkformer.
Det setter jeg pris på i dag også,men har ingen problemer med at den audiofile delen tok overhånd.
Nå er også den audiofile delen i meg også borte og nye og tidligere interesser tar over.
Turer og hengekøye liv,litt akustikk og en god del som omhandler strøm.
Musikk er for meg emosjoner.De var sterke i ungdommen,men etter hvert som en har oppnådd en viss
alder er ikke dette så fremtredende lenger.
En lirker seg inn i livet,følger strømmen,men går av og til (ofte) mot-strøms,finner nye stier osv.
Stritter ikke så veldig mye i mot lenger,tar tingene som de kommer og tenker..slik er det.
Men det går noen timer i SS med steaming av barokk musikk,ofte uinteressant,
men dukker det opp god lyd skjerpes sansene og en blir nysgjerrig fremdeles,lite grand i hvert fall.
Ståpels pga musikken og fremførelsen er blitt svært sjelden,men som sagt tror jeg dette er en del alders betinget.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.682
Antall liker
7.922
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Det er mange interesser som dabbar av med åra.... musikkinteresse er ikkje det verste å miste.

Men også med meg går det litt i bølgedalar. Om sommaren er eg avhengig av vestlandsver for å spele musikk, elles er det utandørsliv. Men om vinteren tek det seg opp. I jula vert det alltid julemusikk av ymse slag. Og så sleng det innom ein og annan entusiast og har lyst å høyre litt på anlegget.
Det tek seg dessutan veldig opp når ungane er heime. Dei har ikkje anlegg i same klasse på hybelen. Endå.
 

Evo III

Hertugen av Langhus
Ble medlem
25.12.2009
Innlegg
25.765
Antall liker
50.388
Sted
Hjemme
Torget vurderinger
78
Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!
Korrekt!

Og med det oppsummerte du din audiofilske tilnærming ganske så bra selv om du nok mente det du skreiv ironisk, du traff spikeren godt på hodet her.

Den audiofile er en samler av natur, det er følelsen av å eier noe som ofte er den altoverveiende og den følelsen vokser dess mer absurd stereoanlegget eller platesamlingen blir, samleren klarer ikke å skille absurditet fra rasjonalitet og har ingen motforestillinger mot å ta noe langt inn i det urasjonelle. Altså blir det feil å si at motivet er musikken i seg selv, det er for å eie/samle og for å føle på følelsen av det at folk blir audiofile (eller skaffer seg mange plater for den saks skyld).

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

Jo da, vet mennesker kan høre på musikk mer enn en time om dagen, man kan rekke å lytte til to plater om dagen (fire sider det) selv om man har jobb, familie og venner, andre interesser og huslige plikter m.m. som venter. Men altså, en så stor samling av plater er så absurd at det er mest anliggende å tenke at de som har det må ha kjøpt en hel masse de absolutt ikke vet hva er eller kjenner i det hele tatt, gjerne en hel masse de aldri heller noengang skal lytte til.

Men så er det eierbehovet, dette kappløpet mot det stormannsgale som kjennertegner audiofile som er drivkraften her, en audiofil har alltid et perfeksjonistisk trekk og det er gjerne ønsket om å komplementere noe eller komme så langt det lar seg gjøre. Hva i all verdens rike skal noen med så mange plater?

Hvorfor i himmelens navn handle plater du ikke en gang har snørring på hva i det hele tatt er, plater du ikke en gang aner om du liker, jeg nekter å tro at du skal ha hatt kjennskap til alle de platene du har kjøpt for som jeg har forklart så må det ha kostet masse tid, og dersom du skal lytte gjennom dem bare en eneste gang etter de er kjøpt så er det et prosjekt for et helt liv for de fleste vil jeg anta. Du har ikke mye mulighet for å høre plater på repeat da det vil være bortkastet tid, alle andre aktiviteter som familie og venner samt andre gjøremål vil være bortkastet tid om du skal komme gjennom alt med så mange plater. Du har alt for mange plater rett og slett, og den investeringen er begrunnet i større grad grunnet samlegalskap heller enn musikalsk interesse. Således bekrefter du jo bare den typiske audiofile, som gjerne er ett av to, de sitter med et irrasjonelt dyrt stereoanlegg og de har gjerne oppsiktsvekkende store eller sjokkerende små platesamlinger (det er to typer der altså men mekanismene er ofte de samme).

Det er ikke tilfeldig, audiofile har nemlig perfeksjonistiske trekk, det er enten eller med dem i mange tilfeller (og derfor har noen sjokkerende få plater med tanke på summene de har lagt inn i stereoanlegget) noe som ikke kan bortforklare deres perfeksjonistiske trekk da det jo kommer til syne på en arena og ikke en annen.

Bare en med perfeksjonistiske trekk MÅ HA samtlige album av en artist eller gruppe (også de albumene som ikke nødvendigvis faller i smak). Den audiofile er enten på eller av med slik, men uavhengig av om man er på eller av, denne perfeksjoneringen går ofte hånd i hånd og en absurde platesamling.

Det handler sjelden eller aldri om musikken for samlere, det er selve samlingen og å komplimentere som er greia, slik er det for deg (det er tilfredsstillelsen av å eie og komplimentere som styrer deg til å handle musikk, å si annet vil være å lyve for seg selv) vi er mennesker som søker mot det absurde som både anleggene våres og platesamlingene vi har.

Selv liker jeg Bruce Springsteen for å nevne et eksempel, ikke dermed sagt at jeg trenger alle platene hans, men jeg er skrudd sammen som deg så jo jeg må ha alle hans plater og mer enn jeg strengt tatt trenger. Vi kaster bort penger på musikk vi aldri vil lytte til og komponenter vi strengt tatt ikke trenger, Audiofilen har aldri vært rasjonell og det har heller aldri samle-manien vært.
Dette var forbannet godt skrevet.
Jeg kjenner meg igjen i dette faktisk må ha alle platene av mine favoritter selv om jeg ikke spiller de. Det med å samle har jeg iherdig prøvd å slutte med. Ga bort mange plater jeg aldri spilte så får vi se om det holder :)

O
 

HAREPUSEN

Hi-Fi freak
Ble medlem
04.11.2009
Innlegg
3.077
Antall liker
2.496
Sted
telemark
Torget vurderinger
2
Selv kan jeg bli trist og nedstemt hvis jeg ikke får dosen min " dvs i travle jobb perioder ,Det er en sterk, vane dannene interesse hobby , Selv har jeg solgt gitt vekk LP/CD jeg ikke spiller og heller tatt vare på klassikerene mine ,,,, jeg blir alldri lei dem , og kvaliteten på dem finner jeg heller allldri på nettet.Jeg har ikke noen dårlige LP/CD , men selvsagt kan kvaliteten variere på noen få .Ellers jeg kan stor kose meg med små eller store live events med musikere og gjeste opptredener streamet på nett , og foreksempel the voice "They sing their heart out , flere da , bokstavelig talt .For meg finnes bare en lindring " spille musikk
Jeg må og få innrømme NRK for flere gode streaming kanaler der kvaliteten på enkelt innslag kan være imponerende , sps klassisk og jazz
 
Sist redigert:

JENO

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.07.2003
Innlegg
2.599
Antall liker
1.377
Sted
Saksvik - Trøndelag
Etter at jeg ble interessert i HiFi og opptatt av lyd så opplever jeg at min musikksmak er blitt litt kneblet, og slik er det nok for mange andre audiofile og ikke bare meg, vi spiller musikk som låter bra og styrer unna det som låter dårlig. Således er det ikke i full grad musikksmaken som i full grad styrer hva jeg lytter til, min Audiofile interesse er så avgjørende at den også i stor grad styrer valgene. Jeg har spurt meg selv ofte, er det musikken vi lytter til eller er det stereoanleggene?

Ingen tvil om at noe musikk har et meget smalt marked, vi snakker her om musikk de færreste finner glede i å lytte til, noen av disse artistene kan gå igjen i nær enhvert audiofilt hjem da lyden på utgivelsene til noen av disse er kjent for å være bra. Det kan vel ikke være positivt at audiofile styrer unna musikk dem i utgangspunktet liker veldig godt, og så handler de inn plater de færreste finner på å handle og lytte til - står ikke da audiofilien i veien for musikkgleden?

Vi må være så ærlig mot oss selv og omgivelsene, at vår interesse vell så mye om ikke i større grad handler om lyden heller enn musikken. Kom igjen folkens, er det ikke slik at om det var musikk-interessen som stod i sentrum, hadde det ikke da vært mer naturlig at vi sang eller spilte et instrument? I alle fall i større grad spilte musikk basert på våre musikalske preferanser og ikke spilte plater fordi de låter bra.

Har snakket med mange audiofile i mine nær 30 år som audiofil, det er overraskende få som spiller instrumenter eller utøver musikk selv. Likevel påstår samtlige at det er musikken det handler om, og de fornekter nærmest at det er lyden, men folk kan strekke seg til å si at musikken de er så glad i blir bedre gjengitt med god lyd.

En av mine beste kamerater er musiker og har studert musikk, han eier ikke interesse for lyd i det hele tatt og står hardnakket på at musikere ikke er så opptatt av det, for dem er det musikken som gjelder. Han lytter definitivt til musikk på en annen måte enn hva jeg gjør, om lyden er bra eller dårlig i mine øyne så kan han kommentere ting jeg ikke er i nærheten av å høre forskjell på. Han kan høre en sang og plukke den fra hverandre på en måte jeg ikke er nær å evne, som for eksempel da han hørte en sang og påpekte hvor lik den var en annen sang jeg kjenner svært godt. Med hånden på hjertet, jeg hørte to vidt forskjellige sanger og fant ingen likheter. Husker han da plukket sangen fra hverandre, nynnet det som var likt og trampet også takten med foten . kunne nesten se skuffelsen i hans øyne over at jeg ikke klarte å ta likheten selv om han plukket melodien helt fra hverandre og forklarte så godt han kunne å forklare hvordan sangene var oppbygd. Selv ble jeg litt frustrert over at jeg ikke tok hva han mente. Så han ville demonstrere det med to andre ganske like melodier, som ville være lettere å høre likheten med - men nei da, heller ikke det ville inn hos meg trodd han brukte musikkfaglige ord på å forklare og sågar måtte forklare meg noen av dem. Igjen hørte jeg to vidt forskjellige låter og ingen likheter.

Flaut å si det, men noen kan spille en tone og jeg har ingen ide om hvilken tone det er, musikalsk er jeg helt analfabet og husker jo lite eller ingenting fra da jeg hadde musikk på skolen i ungdomskolen. Men lyd, ja lyd har jeg forutsetninger til å legge ut om, for der har jeg mine erfaringer og mine preferanser.

Men igjen, det skulle kanskje ha handlet litt mer om musikk og litt mindre om audiofili - for de fleste av oss vil jeg anta... Noen som føler seg litt truffet her?
Jeg er nok mer lik din kamerat enn deg når det gjelder min tilnærming til musikk. Det har nok med min bakgrunn og gjøre. I min oppvekst var musikk en altoppslukende interesse. Fatter'n hadde et ok anlegg, men noe begrenset musikksmak. Men jeg hadde flere familiemedlemmer som spilte instrumenter selv, så det ble naturlig at jeg lærte meg å spille. Jeg startet med trommer, men lærte meg etter hvert både gitar og piano.

Hos meg har nysgjerrigheten og å finne ut hvordan ting funker vært en drivkraft. Først ville jeg lære å spille trommer som Matt Sorum og Lars Ulrich (preferansene har endret seg med åra). Jeg ble fascinert av gitarlyden og måten man spiller gitarriff på i blant annet thrash metal. Dermed ble jeg igjen på øvingslokalet for å lære meg å spille thrash-gitar etter at bandøvinga var ferdig. Etter hvert ble det det samme med bass og synther. Dette er jo en fordel når man spiller i band, og spesielt når man skriver låter, at man skjønner hvordan andre instrumenter funker og spilles, selv om jeg aldri ble noen virtous.

Selv om jeg har spilt mest i rockeband, har jeg også musikkutdanning, og har spilt i flere år i både korps (på høyt nivå), symfoniorkester, storband og medvirket som teatermusiker osv, samt sunget i kor i flere år. Etter noen år med bandspilling gikk vi i gang med plateinnspillinger. Første gang gikk vi i profft studio, og sto stort sett bare for spillinga selv. Etter hvert bygde vi vårt eget halvproffe studio, og lærte også den delen av prosessen. De siste årene har jeg også blitt interessert i det tekniske rundt hifi og akustikk. Musikk handler for meg om prosessen fra den første ideen blir tenkt, via låtskriving, spilling, innspilling, produksjon, avspilling, hifi-teknikk og akustikk. Det høres ut som du har mest fokus på det i midten av kjeden. Innspilling, produksjon og avspilling.

Når jeg hører på musikk hører jeg først og fremst på låtideene. Hvis grunnideen i låta ikke appellerer til min indre låtskriver, så skal det mye til at jeg liker det jeg hører. Dernest hører jeg på spilling, produksjon, studioteknikk osv. Alt går gjennom kverna. Jeg har blitt spurt om hvordan det er mulig å nyte musikk, når alt analyseres. For meg gjør det bare at alt blir enda sterkere. Når jeg hører noe jeg liker, kan jeg få gåsehud selv om jeg hører det på originalanlegget i bilen. Men hjemme blir det enda bedre, og jeg vil at utøvernes visjon skal presenteres med minst mulig distraherende elementer fra mitt stereoanlegg. For meg handler det ikke så mye om "magi" eller å få musikerne inn i stua. Det handler mer om å fjerne distraherende "feil" som tar fokus bort fra musikken. Dette kan være f.eks resonnanser, feil voicing, støy, forvrenging osv.

I min omgangskrets er det mange musikere, og hvor opptatt de er av anlegg og hifi er veldig varierende. Men mange er opptatt av lydkvalitet uten at de er så opptatt av dingsene. Noen kan ha oppsett med aktive studiomonitorer hjemme, andre kan ha et svært gjennomarbeidet studio med topp akustikk og utstyr, mens de hjemme foretrekker å lytte til tilgivende vintageutstyr. Musikere er visstnok flinke til å kompensere for feil i gjengivelsen, og det kan nok forklare hvorfor noen ikke er så opptatt av lydkvalitet hjemme. Samt det som er nevnt før, at noen jobber så mye med lyd at når de er hjemme vil de ha det stille. Det blir som min venn som driver et lite bryggeri. Han drikker øl kun på jobb.
 

lovemusikk

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.11.2009
Innlegg
9.577
Antall liker
2.935
Torget vurderinger
8
Ja det har hendt mang en gang.
Hvis jeg skal dra frem et anlegg der en hørte mer på anlegget enn musikken en liker.. Da blir det et oppsett jeg husker godt.. Krell forsterker og Audio Physic høyttalere.
De bedre med min musikksmak var Kudos høyttalere og Doxa effekt med diverse rørpre.

Det beste er dagens anlegg. Nå er det min musikk det går i. :)
Men dette anlegget tar nå alt på strak arm.
 

Proffen

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.01.2005
Innlegg
9.508
Antall liker
2.690
Sted
Bæææærgen
Torget vurderinger
5
Så langt i tråden er det imvho Ymir som har vært nærmest mitt ståsted.
For meg blir spørsmålene:
Hva er musikk?
Hva handler det å lytte til/på musikk om?
Hva gjør musikk?

Felles for alle 3 spørsmålene, er at stikkordet blir emosjoner, eller følelser om du vil.
Når man kommer hjem etter en tøff dag på jobben; hvilken musikk blir riktig da? Rammstein eller en rolig symfoni?
Når man kommer hjem etter en dag på jobben, der alt har gått som "..k i husmor";), hvilken musikk føler du for da? Noe psykedelisk 70-talls, eller Daft Punk?

Så finnes der musikk/innspillinger, som av ymse grunner rett og slett ikke LÅTER bra. Det låter slitsomt, og blir plagsomt i øregangene. Slik musikk spiller man gjerne heller sjelden.

Å skulle sette sammen et anlegg, kan være en omfattende affære. Kronasjer skal prioriteres til innkjøp, kanskje betyr det estetiske noe. Men det kanskje viktigste blir å finne noe som funker sammen, som får majoriteten av innspillingene du har, til å låte engasjerende. Og da ender vi tilbake til emosjoner/følelser. Hvem har ikke kjent godfølelsen, når ståpelsen reiser seg i det du hører DEN arien, den symfonien, den vokalen, den gitarsoloen, det flygelet.....
Er det ikke disse stundene vi er på jakt etter? Dvs emosjonene/følelsene musikken og anlegget klarer å fremkalle.
Og; er det ikke disse stundene vi føler at vi bruker musikk som terapi og "repareres" etter en tøff dag på jobben? Eller at vi surfer videre etter en knalldag på jobben?

I jakten på det tilfredsstillende anlegget, kjøper og spiller man gjerne musikk man "mistenker" kan avsløre eller bekrefte om komponentenes samspill er behagelig nok til å gi ståpelsen, eller om det blir en slitsom affære.

Just my thoughts

mvh
Proffen
 

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Til trådstarter:

Med mindre du har tenkt å jobbe innen musikkfaget, så spiller det jo ingen rolle om du er i stand til å analysere innholdet i musikken eller ei. Vi lytter til musikk fordi det gleder oss. Om du ikke opplever glede, så må du finne ut av hvor problemet ligger. Det er nettopp her den audiofile siden av deg kommer til nytte. Bruk den på en konstruktiv måte (altfor mange audiofile er 'anal retentive', i mangelen av et dekkende norsk ord) og du vil finne ut at den beriker din musikkopplevelse heller enn står i veien for den.

Det kan da ikke være noen tvil om at målet er å kunne nyte musikken? Jeg ser at noen over skriver at gleden over musikk avtar med alderen. Det er trist lesing og heldigvis ikke min erfaring, tvert imot. Gleden over musikk er universell og en kraft som følger deg til din død. Musikk er balsam for sjela. Amen!
 

MrSpock

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.03.2007
Innlegg
5.242
Antall liker
5.962
Handler vel om litt av det samme - kvaliteten på innspillingene bestemmer hva jeg spiller i stor grad. Etter å ha blitt fullstendig allergisk mot lav DR og komprimerte innspillinger, har jeg valgt vekk det meste av musikk fra 1995 og fremover. Disse cdene ( flere hundre) har blitt plassert i boden og rippene plassert i en mappe med navnet "lav DR) og blir sjelden spilt.

Jeg synes det er veldig vanskelig, har favorittgrupper som ikke har gitt ut et eneste album med god lyd. En sorg på en måte.

Problemet har bare blitt større etterhvert som kvaliteten på anlegget økte.

Men det har også ført til oppdagelse av nye favorittartister og band. Oppdaget at multikanalsinnspillinger ikke var like hardt rammet av komprimering og har blitt kjent med grupper som Porcupine Tree og Steven Wilson.

Så ble det julaften her for noen dager siden - jeg oppdaget at Tom Petty ga ut nye remastere av albumene sine - digital nedlasting. Hans album Highway Companion, The Last DJ og Echo elsker jeg - men cdene har DR6 og låter dritt, så det blir aldri til at jeg orker mer enn en låt eller to - med måneder i mellom.

Men nå kunne jeg laste ned hires filer med DR12 for disse 3 albumene, de låter fantastisk, og har spilt de daglig siden dette. Plutselig kan jeg nyte favorittmusikken i veldig god kvalitet.

Tenk om dette ble en trend? Antagelig ikke, for disse nye gode remasterne ble sluppet i 2015 og jeg vet ikke om noen andre som har gjort det.
 

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Jeg har kartlagt hele min CD-samling med Dynamic Range meter i foobar 2000. Dette forhindrer dog ikke meg fra å spille låter med lav DR skår, sågar i et oppsett til flere millioner kroner. Musikk er musikk. Det er en audiofil myte at et bra anlegg forhindrer deg fra å spille dårlige innspillinger. Dette er bare tøv og en finkulturell nykke.
 

MrSpock

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.03.2007
Innlegg
5.242
Antall liker
5.962
Jeg har også scannet alle utgivelser jeg har med DR plugin i Foobar. Litt spesielt var at jeg etterhvert kunne gjette DR verdien med veldig stor treffsikkerhet - etter lytteerfaringen jeg hadde med albumene.

Myte eller ikke, men jeg klarer ikke å nyte musikk som er komprimert i stykker. Grensen går et sted mellom DR8-DR9.
 

Kjendis

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.02.2010
Innlegg
2.707
Antall liker
710
Sted
Norway
Torget vurderinger
2
Til trådstarter: Prøv Spendor A7 høyttalere. Høyttalerne ser litt kjipe ut, men lyden er ikke kjip. Mye av den musikkgleden jeg hadde som ung er tilbake etter at jeg kjøpte lillebroren, A4 som bare er ørlite mindre.

Noen ganger kan stereoutstyret stå i veien helt klart for musikkgleden. Noe av rytme og engasjement kan blir borte i produsentenes spekulasjoner i oppgradering. Noen produsenter gjør det.
 

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Jeg har også scannet alle utgivelser jeg har med DR plugin i Foobar. Litt spesielt var at jeg etterhvert kunne gjette DR verdien med veldig stor treffsikkerhet - etter lytteerfaringen jeg hadde med albumene.

Myte eller ikke, men jeg klarer ikke å nyte musikk som er komprimert i stykker. Grensen går et sted mellom DR8-DR9.
Synd for deg at din "CPU" ikke lar deg høre forbi dette og tar deg frem til musikken. :)

Å måtte velge vekk det meste av musikk etter 1995, som du selv sier, er jo intet mindre enn tragisk.

Som firma, så har for øvrig vi skrevet under på en online liste som tar til orde for å avskaffe dynamisk komprimering, bare så det er på det rene.
 
Sist redigert:

motoren

Æresmedlem
Ble medlem
13.01.2007
Innlegg
23.692
Antall liker
37.925
Sted
Flekkefjord
Torget vurderinger
30
Her hos meg har det vært helt motsatt, min audiofile interesse har åpnet opp for musikk jeg aldri hatt spilt ellers og det er jeg glad for :)
Har ingen problemer med å høre et album som ikke har super lyd men har den det er det jo en bonus

mvh
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.993
Torget vurderinger
2
Å velge bort musikk laget etter 1995 er rimelig greit da ikke er laget god musikk etter 1995,
eller innspillinger etter CD`s ankomst.Da ble det slutt på platekjøp.
Nyt livet som audiofil.Det viktigste er å ha en hobby,samme hvilken.
Men som det sies om barna,tre leker er nok,det samme er med hobbyer.
Det værste er å ikke ha noen hobby i det hele.
 

MrSpock

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.03.2007
Innlegg
5.242
Antall liker
5.962
Jeg har også scannet alle utgivelser jeg har med DR plugin i Foobar. Litt spesielt var at jeg etterhvert kunne gjette DR verdien med veldig stor treffsikkerhet - etter lytteerfaringen jeg hadde med albumene.

Myte eller ikke, men jeg klarer ikke å nyte musikk som er komprimert i stykker. Grensen går et sted mellom DR8-DR9.
Synd for deg at din "CPU" ikke lar deg høre forbi dette og tar deg frem til musikken. :)

Å måtte velge vekk det meste av musikk etter 1995, som du selv sier, er jo intet mindre enn tragisk.

Som firma, så har for øvrig vi skrevet under på en online liste som tar til orde for å avskaffe dynamisk komprimering, bare så det er på det rene.
Flott av firmaet! Jeg håper det blir avskaffet - det er jo per i dag med nivåutjevning stort sett overalt unødvendig å kjøre innspillingene så høyt.

Jeg er ikke helt ekstrem når det gjelder innspillinger, driver ikke å leter etter den absolutte beste innspillingen og bruker tid og masse penger på dette. Har originalen DR14 og jeg har en remaster med DR9 som høres ok ut - så er jeg vel fornøyd med den. Røffe innspillinger med kanskje manglende lavt register er også ok, så lenge de ikke er komprimert for hardt.

Jeg hører også til de som ga vekk alle førsteutgaver av cder og skaffet meg remasterne.... nå har jeg handlet tilbake førsteutgavene igjen, hehe.
 
Z

Zomby_Woof

Gjest
Hmmm...

Etter som årene går, så har jeg:

Mer penger.

Dyrere anlegg.

Flere plater.

Mindre glede av musikk.

Men å påstå at det ene forårsaker det andre, eller det tredje, det andre det første, det tredje det andre, det fjerde det tredje, eller hva som helst? Nei, der klarer jeg ikke å konkludere med sikkerhet, altså. Men, jeg tror først og fremst jeg har blitt flatere fordi jeg har blitt eldre.

Derimot kan jeg med hånda på hjertet si: Jeg gjør bedre nyoppdagelser etter at jeg slutta å lese om musikk i hifiblader.
 
Sist redigert av en moderator:

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Å velge bort musikk laget etter 1995 er rimelig greit da ikke er laget god musikk etter 1995,
eller innspillinger etter CD`s ankomst.Da ble det slutt på platekjøp.
Nyt livet som audiofil.Det viktigste er å ha en hobby,samme hvilken.
Men som det sies om barna,tre leker er nok,det samme er med hobbyer.
Det værste er å ikke ha noen hobby i det hele.
Deg om det. I følge ditt innlegg lenger opp i tråden (#15), så hører vel du knapt på noe musikk i det hele tatt lenger (dine egne sjokkerende ord!)?
 

ThomasO

Overivrig entusiast
Ble medlem
11.12.2004
Innlegg
552
Antall liker
284
Sted
Skien
Torget vurderinger
1
Vil påstå min audiofile legning har utvidet musikksmaken min noe enormt. Ser helt ærlig ikke problemet her jeg altså.
 

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Jeg har også scannet alle utgivelser jeg har med DR plugin i Foobar. Litt spesielt var at jeg etterhvert kunne gjette DR verdien med veldig stor treffsikkerhet - etter lytteerfaringen jeg hadde med albumene.

Myte eller ikke, men jeg klarer ikke å nyte musikk som er komprimert i stykker. Grensen går et sted mellom DR8-DR9.
Synd for deg at din "CPU" ikke lar deg høre forbi dette og tar deg frem til musikken. :)

Å måtte velge vekk det meste av musikk etter 1995, som du selv sier, er jo intet mindre enn tragisk.

Som firma, så har for øvrig vi skrevet under på en online liste som tar til orde for å avskaffe dynamisk komprimering, bare så det er på det rene.
Flott av firmaet! Jeg håper det blir avskaffet - det er jo per i dag med nivåutjevning stort sett overalt unødvendig å kjøre innspillingene så høyt.

Jeg er ikke helt ekstrem når det gjelder innspillinger, driver ikke å leter etter den absolutte beste innspillingen og bruker tid og masse penger på dette. Har originalen DR14 og jeg har en remaster med DR9 som høres ok ut - så er jeg vel fornøyd med den. Røffe innspillinger med kanskje manglende lavt register er også ok, så lenge de ikke er komprimert for hardt.

Jeg hører også til de som ga vekk alle førsteutgaver av cder og skaffet meg remasterne.... nå har jeg handlet tilbake førsteutgavene igjen, hehe.
Takk. Ja, jeg oppdaget også gjennom kartlegging av DR at remastrede utgaver sjokkerende nok var mere komprimerte enn original utgavene. Det var i grunnen bare flaks at jeg hadde beholdt original utgavene.
 

MrSpock

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.03.2007
Innlegg
5.242
Antall liker
5.962
Takk. Ja, jeg oppdaget også gjennom kartlegging av DR at remastrede utgaver sjokkerende nok var mere komprimerte enn original utgavene. Det var i grunnen bare flaks at jeg hadde beholdt original utgavene.
Bra for deg! Jeg lærte meg dette dessverre for sent. Men greit i dag, har de jeg trenger, var bare deprimerende en stund.

Derfor var det så deilig med disse Tom Petty remasterne - for en gangs skyld er remasterne av en veldig, veldig mye bedre kvalitet enn original cdene.
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.993
Torget vurderinger
2
Å velge bort musikk laget etter 1995 er rimelig greit da ikke er laget god musikk etter 1995,
eller innspillinger etter CD`s ankomst.Da ble det slutt på platekjøp.
Nyt livet som audiofil.Det viktigste er å ha en hobby,samme hvilken.
Men som det sies om barna,tre leker er nok,det samme er med hobbyer.
Det værste er å ikke ha noen hobby i det hele.
Deg om det. I følge ditt innlegg lenger opp i tråden (#15), så hører vel du knapt på noe musikk i det hele tatt lenger (dine egne sjokkerende ord!)?
Sjokkerende?Det står da vitterlig..;)

"Men det går noen timer i SS med steaming av barokk musikk,ofte uinteressant,
men dukker det opp god lyd skjerpes sansene og en blir nysgjerrig fremdeles,lite grand i hvert fall."
 

JMM

Slava Ukraini!
Ble medlem
27.11.2016
Innlegg
7.407
Antall liker
7.903
Sted
Fredrikstad
Torget vurderinger
4
Det er en audiofil myte at et bra anlegg forhindrer deg fra å spille dårlige innspillinger. Dette er bare tøv og en finkulturell nykke.
Samstemmer helhjertet. Jeg kan godt irritere meg over at enkelte innspillinger er så dårlige som de er, men det forhindrer på ingen måte at jeg koser meg enormt med musikken. Med unntak av enkelte favoritter stresser jeg heller ikke med å jakte etter bedre/de beste innspillingene.

Vil påstå min audiofile legning har utvidet musikksmaken min noe enormt.
Samme her, selv om jeg nok tenker at det kanskje bunner like mye i stadig avanserende alder som i stadig avanserende kvalitet på anlegget. Umulig å gi noen veldig nøyaktig vurdering av det selvsagt.
 

Jan-Helge

Overivrig entusiast
Ble medlem
15.06.2007
Innlegg
1.166
Antall liker
508
Det er sikkert de av oss audiofile som kun kjøper og spiller plater med god lyd. Men jeg tror ikke det gjelder alle. Jeg kjenner mange med store stereoanlegg, og det gjelder overraskende få av de jeg kjenner. Og jeg kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver.

For egen del spiller jeg vinterstid musikk flere timer om dagen. Men det går da ikke ut over det sosiale? Jeg og samboeren kan da meget godt høre på musikk, prate sammen og være sammen? Og med venner? TV, det er usosialt det.

For egen del spiller jeg stadig vekk de samme platene som før, Springsteen, Dire Straits, Travelling Wilbuburys etc. Men etter jeg ble kjent med folk i miljøet, har vært hjemme hos mange folk og ellers mye rundt så har jeg lært mer om musikk, og også lært å like annen musikk. Så nå spilles det også klassisk og jazz, og ikke bare utgivelser med god lyd.

Noen av oss er komplettister og rene samlere, ikke alle. Men er det så galt å ha noe mer i hyllene enn det man strengt tatt trenger? Jeg finner glede i å kunne gå i egen platesamling og oppdage ny musikk, eller hente frem noe jeg kjenner dårlig.

Det du beskriver rundt din venn, hans kunnskap og fokus handler ikke bare om å være musikalsk, det handler også om kunnskap og erfaring. Vi ser alle arkitektur, men når du jobber med det til daglig så forstår du lettere hvorfor noe er gjort slik og annet har blitt sånn. Det betyr ikke at ikke legfolk kan ha glede av å oppleve eller bruke. Det betyr heller ikke at deres mening er ubetydelig.
Her er du inne på mange spennende tema, jeg skal ta de for meg avsnitt for avsnitt.

Tror nok ingen utelukkende handler plater med god lydkvalitet, kan snakker for egen del og slik er det kanskje med flere, vi opplever å kjøpe plater med i stor grad varierende lydkvalitet. Hva vi spiller på anlegget og hvordan man gjerne organiserer det hele er nok forskjellig, en audiofil vil nok ha en tendens til å la være å spille den plata med den gode musikken men som låter dårlig på sitt anlegg, nettopp fordi dem manglende lydkvaliteten irriterer mer enn den gode musikken evner å glede - da er det heller på med en plate som låter bedre (men for all del det kan være god musikk det også). Ofte organiserer audiofile albumene sine ut fra hvordan det låter, selvfølgelig også basert på hva de spiller mest og hva de liker best, er selv slik så hos meg er det ikke tilfeldig hvor jeg finner hva og slik vet jeg at det er hos mange andre også.

Har merket meg at mange audiofile, meg selv inkludert, er slik at noen ganger så lytter vi til anlegget mens andre ganger lytter vi til musikken. I sosiale sammenkomster for eksempel eller når man lytter til bakgrunnsmusikk, da er det musikken som gjelder og ikke nødvendigvis lydkvaliteten, i slike sammenhenger kan vi finne roen med dårligere lydkvalitet også. Men så snart vi skal lytte til anlegget, da entrer vi gjerne en helt annen modus og da er det ikke hva som helst som kommer på.

Jeg er som deg, jeg hører stort sett på de samme platene og må nok si at jeg er mest oppdatert på musikk fra 80- og 90-tallet og det er så som så hvor stor kunnskap jeg har om mye av de nyere artistene selv om jeg også blant dem har fått meg noen favoritter. Pink Floyd, Dire Straits, REM, Bruce Springsteen, Enigma, det er bare noen av flere som jeg ofte spiller her. Jeg er skrudd sammen slik at jeg trenger noen repitisjoner av musikken før det sitter og jeg liker musikken, det gjaldt også i møte med ett av mine favorittalbum, Tracy Chapman som jeg så som et enormt bra album allerede før jeg på noen måte ble Audiofil (heldigvis låter også det veldig bra synes jeg). Så for egen del er det slik at jeg er mest kapabel til å handle musikk jeg kjenner godt og liker, samt forsøker å velge ut det som også låter greit når jeg kjøper vinyl, kvaliteten på lyden kan derimot være dårligere på digitale kilder da jeg spiller mye musikk i bilen også og som sjåfør så kjører jeg naturlig nok mye - altså har jeg flere arenaer for lytting og i bilen bryr jeg meg mindre om selve lydkvaliteten. Mange audiofile har det likens har jeg registrert, de har forskjellige arenaer for å høre musikk men i selve stue-anlegget handler det ofte vell så mye om lytting i seg selv enn om musikken.

Sant at man kan ha mer musikk i hyllene enn man strengt tatt trenger, og jeg kjenner den følelsen av å utforske noe nytt, da finner man alt fra noe som går raskt av og blir lagt bort for ikke å hentes frem igjen, til noe som kan utvikle seg til å bli en ny favoritt. Har selv musikk jeg ikke kjenner eller vet noe om, selv om jeg strengt tatt ikke trenger det. På vinyl derimot er jeg ikke kommet dit, og det skyldes i grunn at jeg la fra meg vinyl en gang før 1995, ergo måtte jeg starte helt på nytt igjen nå som jeg satset på vinyl igjen for ikke mange år siden - siden kjøpt en del vinyl både brukt og nytt, og så langt har jeg hatt fokus på å kjøpe plater fra nettopp Dire Straits som du nevnte og ikke minst Pink Floyd samt noen andre. Grunnet prisen på vinyl er jeg litt restriktiv med hva jeg handler av vinyl, jeg har ingen intensjon om å bli en samler av det men jeg vil gjerne handle det jeg bare må ha... Men har samler-genet i meg som så mange audiofile har.

Sant som du sier, at i møte med min venn (som også komponerer musikk) så handler det naturligvis om erfaring, og interesse vil jeg si, han har kunnskap om musikk på en ganske annen måte enn hva jeg har. Det blir lett til at man føler seg musikalsk analfabet i møte med slike, men det betyr jo ikke at man ikke liker å nyte musikk og man har naturlig nok sine favoritter og preferanser for det. Selv tenker jeg at det nok har sine grunner at jeg ikke valgte musikken, det er nok grunnet et manglende talent på den arenaen, valgene man tar og hva man blir god på er gjerne styrt av talentet man har (eller ikke har), vi snakker altså om mestring. Mestringen er viktig for å drive enn fremover med det man finner spennende, hva gjelder musikk så vil jeg alltid være en lytter heller enn en som utøver.
 

Antonsen

Hi-Fi freak
Ble medlem
09.04.2010
Innlegg
4.681
Antall liker
5.115
Sted
Hvittingfoss
Torget vurderinger
9
Hører på mer musikk og ikke minst mer variert musikk enn noensinne jeg for min del, utforsker nye spennende artister og jakter samtidig etter flotte pressinger av 50 talls jazz. Jeg prøver å skaffe beste tilgjengelige versjon av ett album, men er musikken bra og det finnes kun ett komprimert produkt spiller jeg heller det enn å ikke spille det i det hele tatt. Har rundt 3000 album, og anslår at jeg spiller rundt 20 album i uka, pluss endel via headsett eller i bilen. Trenger neppe alle platene, men har nesten utelukkende angret på plater jeg har kvittet meg med så det har jeg sluttet med. Har plass nok. Gjennoppdage plater i egen samling er en fin sport.

Men så bruker jeg anlegget til å lytte og kose meg med musikk, ikke lete etter feil på innspillingene.
 

Gjallarhorn Audio

Bransjeaktør
Ble medlem
26.02.2010
Innlegg
1.653
Antall liker
1.623
Sted
Heggedal, Asker
Torget vurderinger
100
Takk. Ja, jeg oppdaget også gjennom kartlegging av DR at remastrede utgaver sjokkerende nok var mere komprimerte enn original utgavene. Det var i grunnen bare flaks at jeg hadde beholdt original utgavene.
Bra for deg! Jeg lærte meg dette dessverre for sent. Men greit i dag, har de jeg trenger, var bare deprimerende en stund.

Derfor var det så deilig med disse Tom Petty remasterne - for en gangs skyld er remasterne av en veldig, veldig mye bedre kvalitet enn original cdene.
Ja, det gjelder å plukke remastrede utgaver med omhu, så det er et godt tips du kommer med der :)
 
Topp Bunn