Tror jeg skjønner hva du vil fram til, men mulig jeg bommer totalt. Men her er mine tanker i min sedvanlig usammenhengende stil.
Klasseskille bør generelt ha en verdi, men i hvilken enhet. Kroner, lydkvalitet etc etc.
PRISKLASSE:
Uten å ha filosofert noe som helst over dette, så har det på en måte alltid vært ca sånn jeg forholdt meg til "prisklasser" i hifi sammenheng.
Budsjettklasse (nedre om du vil) klasse ca 1000-15.000,- komponenter
Middelklasse ca 15.000 -40.000,- komponenter
Høy prisklasse >40.000,- komponenter
LYDKLASSE:
Lydklasse, eller lydkvalitetsklasse om du vil, finnes det vel ingen målbar enhet for.
Erfaringen min er at prisklasse dessverre alt for ofte har for lite med hvilken "lydkvalitetsklasse" anlegget har.
De aller fleste av oss har vel hørt anlegg bestående av komponenter fra kun eller delvis budsjettklasse som har vært enormt og kanskje også irriterende bra.
De aller fleste av oss har vel også hørt anlegg bestående av komponenter fra øverste hylle som har formidlet musikk på en måte som jeg tror hadde fått musikeren selv til å rive seg i ørene.
Og selvsagt også tilfeller hvor lydkvaliteten står i stil med kronasjene som er lagt på bordet, og aller helst vel så det.
En av mine største hifi opplevelser var høyttalere som kostet ca 160 store, Forsterkersettet kostet vel i overkant av 100, og digital kilde (PC-dac kombo) som jeg i farten ikke husker prisen på, men mener å huske at dette var komponenter innenfor budsjett/middelklasse segmentet. Rart (for meg) å lytte til et anlegg til nærmere 300.000,- og tenke at "fy faen, dette er verdt hver krone".
Min verste hifi opplevelse var hos en stakkar som hadde kjøpt høyttalere til drøye 400.000,- og elektronikk til gud vet hva. Uten å tulle, så var det en pine å lytte til. Det gjorde regelrett vondt i ørene.
Men dette igjen betyr ikke at disse 400.000,- høyttalerne eller resten av utstyret var dårlig. For alt jeg vet kan det være et enormt potensiale i de.
- Matching
- Plassering
- Akustikk/rom
Faktorer som betyr mye (Har lyst til å skrive at det betyr nesten alt)
HVORDAN EVALUERER MAN (JEG)?
Da har vi altså den analytiske tilnærmingen, hvor man kan ta seg selv i å lytte etter små detaljer eller endringer/variasjoner i musikken (lyden) som man ikke har hørt før, og som kan være veldig imponerende og morsomt, men trenger ikke å ha noe med anleggets evne til å formidle musikk på.
Og så har vi den, i mangel av annen formulering, musikalske tilnærmingen, som ofte er den vanskelige biten. Min erfaring er at dette tar tid å fordøye. I hvert fall er det sånn for meg. Å bytte f.eks en DAC som både ved førsteinntrykk og a-b svitching kan framstå som bedre en den man koblet fra, kan over noen kvelders/ukers lytting vise seg å være en dårligere "musikkformidler" en det den forrige var. Kobler deretter tilbake, og får ofte bekreftet dette. Man kan lett la seg forføre av lydmessige attributter, men de kan ta fokuset bort fra helheten.
MIN KONKLUSJON
Ja, hva skal jeg konkludere med. Personlig bryr jeg meg til syvende og sist ikke all verdens om hvilken prisklasse komponentene har, men hvilken total musikk opplevelse anlegget i dets akustiske omgivelser gir meg. Ja, skal jeg være ærlig, så kan også rommets estetikk være en del av totalopplevelsen som jeg mistenker kan påvirke meg.
Kan gjerne dele det inn i terningkast eller annen enhet, men det blir kanskje litt meningsløst å lage en fasit ut av det, blant annet siden våre preferanser ofte er forskjellige.
For min del skal jeg kunne gi terningkast 6 på alle de følgende punktene for å få høyeste klasse:
- Oppløsning og gjennomsiktighet i hele frekvensområdet
- En naturlig/troverdig dynamikk.
- En definert og dyp bass (Nei, her mener jeg ikke "bilder ramler ned fra veggen bass)
- Tonalt homogent.
- Nøytralt (Dette er for meg vanskelig å evaluere, for jeg er ingen musiker, og kan derfor ikke vurdere om det ene eller det andre pianoet låter nøyaktig som det skal)
- Et ekte, levende og lekent lydbilde hvor høyttalerne forsvinner totalt.
- Kombinasjonen av alle seks ovenfor nevnte skal oppleves som harmoniske, altså skal ikke noe stikke seg fram mer enn noe annet.
- Gi meg innlevelse i musikken, uavhengig av innspillingens kvalitet (Ok, her finnes noen helt få håpløse tilfeller)
- Gi meg følelsen av å glemme tid og sted
- Lyttetretthet = NEI
AVSLUTNING
Dette er mitt forsøk på filosofering av hvordan jeg selv, med det jeg har av kunnskap og erfaring, klassifiserer et anlegg.
Du spør om rangstigen. Her er det sikkert også delte meninger, men her er min:
Den som får best mulig lyd ut av de ressurser man har lagt ned, fortjener høyeste rang.
Oi, det var svært til skrivekløe jeg plutselig fikk da.
