- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
I dag måtte jeg ut i butikken for å kjøpe meg en T-antenne til tuneren, som jeg akkurat nå sitter og nyter lyden av NRK Klassisk over P2s sendeflate på FM-båndet. At jeg ikke har gjort det etter at jeg flyttet krypten til Kopervik er uforståelig, for dette er en flott svanesang for FM for meg. Men nok om det, handleturen hadde også innlagt et håp om få høre litt på EC Living selv om det var stengetid. Det fikk vi, for Atle ventet på en kunde som skulle komme innom og høre på høyttalere i 30 kilokroneklassen. EC levde forresten opp til forventningene på tross av at Budal har valgt Spotify istedenfor Tidal til å demonstrere strømming. Må jo uansett trekke fra og legge til litt i butikkdemonstrasjoner.
Men vi fikk også lov til å sitte på to kopier av planet-stolen og høre på de to parene høyttalere den relativt unge kunden var inne for å vurdere. Hørte først på Yamaha Soavo NS-F901 som også spilte Spotify over en diger hjemmekinoreceiver. De imponerte kraftig med tanke på forholdene. Av kabelårsaker og rommets utforming satt vi ganske nær høyttalerne som var plassert langt ut til sidene. En ganske uortodoks vinkling, subpar kildemateriale og et valg på forsterkersiden jeg hadde gjort annerledes utgjorde likevel et system som på flere områder overrasket meg. Tonalt låt det hele ganske balansert, og dynamisk nok var det definitivt. Atle burde nok valgt Yamaha AS-2100 eller A-3000 som stod i hyllene. Eventuelt EC som Budal har greit utvalg i. Han bør også skifte ut Spotify med Tidal Hifi, for den eneste åpenbare feilen jeg hørte på de tre låtene vi spilte var fravær av takhøyde, et typisk oppløsningsproblem. Neste gang jeg besøker Budal tar jeg med meg musikk på sølvplate eller vinyl. Da vil jeg høre på Yamaha og Technics høyttalere drevet av tidligere nevnte stereoforsterkere. Eventuelt en stor Musical Fidelity som jeg mener stod der på ei hylle.
Og vi gikk ikke derfra uten å ha en referanse å sammenligne med. Det ble også spilt på Sonus Faber Venere 2.5 eller 3.0 over samme elektronikk, som var det andre paret kunden vurderte. Her kan det hende at kringlydforsterkeren mistet taket totalt, men det var ren overkjøring av Yamahas pianokonstruktører over fiolinmakerne fra Italia. Det var rett og slett litt trist å høre, og Atle burde nok ha brukt en av de mange kraftige stereoforsterkerne til sammenligningen, for det kan også ha vært et tilfelle av dårlig match med kringlydforsterker. Atle fortalte at Venere ikke er tungdrevne på den måten SF pleide å være, så han mente at forsterkerne ikke hadde noe med den store karakterforskjellen å gjøre. Og det kan han selvsagt ha rett i, for det er jo eneste gang jeg har hørt både høyttalerne og forsterkeren. Men uansett, jeg satt der med min bror i hver vår stol med en kunde i stolen foran oss, og vi var begge to enige - Yamaha Soavo NS-F901 grisebanket Sonus Faber Venere på de aller fleste områder, og hvis det fantes disipliner der Venere låt bedre så må de rett og slett ha blitt kamuflert av den lave oppløsningen til Spotify. Uansett så framstod de som klangfagre men lite dynamiske og med lite engasjement i forhold til Yamaha. Og da må det tas med i beregningen at Yamaha Soavo ikke er Klipsch-utfordrere, de er nok betydelig mer rettet inn mot den "hifiriktige" kundemassen som ikke setter spl og dynamikk over alt i verden.
Nå vet jeg at Sonus Faber Venere ikke skal være like karamell som eldre modeller, så jeg ser ingen årsaker til at det skal være så stor forskjell på de to fysisk ganske likt dimensjonerte høyttalere. Enten var ikke den digre kringlydforsterkeren kapabel til å drive gulvstående Venere eller så er faktisk NS-F901 en betydelig bedre høyttaler i mine ører. De imponerte med å gjøre det jeg opplevde at EC Nordic Tone prøvde på i et lytterom på Spacegarden Frogner i fjor vår, men mer vellykket. Proporsjoner framstod som mer realistiske og med det litt begrensede låtmaterialet vi hørte på lokket de fram trampe-takten-feelingen like godt som det beste jeg har hørt i butikkdemoer.
Det er ikke aktuelt for meg å skifte til noe i samme klasse som de jeg har, og det er jo i den klassen de flotte japanerne ligger, men jeg vil igjen gå ned for å høre på disse over bedre forsterker med bedre kildemateriale for å være sikker i min sak når jeg anbefaler å kjøpe dem. Men jeg har hørt nok til å anbefale en tur til din lokale pusher for å sjekke hva du synes. De kledde av Dire Straits live og kledde smakfullt på norske Lush Life. De gjorde med andre ord det meste riktig. Skulle ønske Budal var av den typen butikker der det står en kapabel rørforsterker til å få denslags input også, for jeg våger meg frampå en så "klarsynt" kommentar at selv om disse åpenbart er konstruert for å jobbe med transer så vil jeg tro de jobber godt med et bredt utvalg forsterkere. Tønnes heldige kombinasjon av store klassiske NS-modeller og rør tror jeg ikke er noe i særstilling, jeg tror det samme ville gjøre vei i vellinga med disse moderne tårna.
Dette er en oppløftende tendens i markedet. Samtidig som jeg forstår av baluba juniors venner på rundt 16-18 år så er interessen for tokanals hifi voksende. Yamaha gjør ikke noe uten å foreta skikkelige markedsundersøkelser først, så når de satser så tungt på tradisjonell hifi i to kanaler uten bruk av klasse D så gjør de noe fundamentalt riktig i forhold til behov i markedet. Jeg spår dem mer suksess med dette enn Technics som har vingeklippet seg selv litt på forsterkersiden IMO. Technics stiller som alltid med flotte vinylspillere, og litt mindre ventet med utrolig spennende høyttalere med point source-teknologi. Den rendyrkede high tech-løsningen de har valgt på forsterkersiden er grei nok, men ender litt som fattigmanns-Devialet med tradisjonelt design. De burde også hatt et par alternativ som er mer tradisjonelle under panseret, noe tester også tildels har bekreftet. New Class A for a New Millennium. Neste gang jeg har tid til å sette av en times tid hos Budal vil jeg høre Technics SB-C700 på en passende Yamaha eller EC-forsterker i prisklassen mellom ti og tyve tusen. Noe sier meg at jeg står foran en ny aha-opplevelse der, for mer spennende stativhøyttalere har jeg ikke sett på noen år. Som "spennende" småhøyttalere slår de både Focal Aria 960 og KEF LS-50 før lytting, det siste får tiden vise. For da vil jeg ha demonstrert sistnevnte opp mot nettopp Technics korpulente stativhøyttalere.
Det er i det hele tatt gode tider for de som er på jakt etter høyttalere mellom ti og tretti tusen kroner. Utover the usual suspects fra merker vi er vant med å kjøpe i den prisklassen kommer altså både Yamaha og Technics med sterke utfordrere. Når japanerne mener alvor så gjør de alvor av det, og vi lever i en tid nå der japanerne mener alvor. Se på de to nevnte merkene, men se også på merker som Onkyo og Marantz. Det mangler bare at Sony tar skikkelig tak. Men nå er det på tide å ta natten etter over tre timer med NRK Klassisk på FM (!), og sitter jeg igjen med en god følelse av at den gamle måten å gjøre ting på fortsatt holder mål, selv med passive apekister og uten rør. God natt.
Men vi fikk også lov til å sitte på to kopier av planet-stolen og høre på de to parene høyttalere den relativt unge kunden var inne for å vurdere. Hørte først på Yamaha Soavo NS-F901 som også spilte Spotify over en diger hjemmekinoreceiver. De imponerte kraftig med tanke på forholdene. Av kabelårsaker og rommets utforming satt vi ganske nær høyttalerne som var plassert langt ut til sidene. En ganske uortodoks vinkling, subpar kildemateriale og et valg på forsterkersiden jeg hadde gjort annerledes utgjorde likevel et system som på flere områder overrasket meg. Tonalt låt det hele ganske balansert, og dynamisk nok var det definitivt. Atle burde nok valgt Yamaha AS-2100 eller A-3000 som stod i hyllene. Eventuelt EC som Budal har greit utvalg i. Han bør også skifte ut Spotify med Tidal Hifi, for den eneste åpenbare feilen jeg hørte på de tre låtene vi spilte var fravær av takhøyde, et typisk oppløsningsproblem. Neste gang jeg besøker Budal tar jeg med meg musikk på sølvplate eller vinyl. Da vil jeg høre på Yamaha og Technics høyttalere drevet av tidligere nevnte stereoforsterkere. Eventuelt en stor Musical Fidelity som jeg mener stod der på ei hylle.
Og vi gikk ikke derfra uten å ha en referanse å sammenligne med. Det ble også spilt på Sonus Faber Venere 2.5 eller 3.0 over samme elektronikk, som var det andre paret kunden vurderte. Her kan det hende at kringlydforsterkeren mistet taket totalt, men det var ren overkjøring av Yamahas pianokonstruktører over fiolinmakerne fra Italia. Det var rett og slett litt trist å høre, og Atle burde nok ha brukt en av de mange kraftige stereoforsterkerne til sammenligningen, for det kan også ha vært et tilfelle av dårlig match med kringlydforsterker. Atle fortalte at Venere ikke er tungdrevne på den måten SF pleide å være, så han mente at forsterkerne ikke hadde noe med den store karakterforskjellen å gjøre. Og det kan han selvsagt ha rett i, for det er jo eneste gang jeg har hørt både høyttalerne og forsterkeren. Men uansett, jeg satt der med min bror i hver vår stol med en kunde i stolen foran oss, og vi var begge to enige - Yamaha Soavo NS-F901 grisebanket Sonus Faber Venere på de aller fleste områder, og hvis det fantes disipliner der Venere låt bedre så må de rett og slett ha blitt kamuflert av den lave oppløsningen til Spotify. Uansett så framstod de som klangfagre men lite dynamiske og med lite engasjement i forhold til Yamaha. Og da må det tas med i beregningen at Yamaha Soavo ikke er Klipsch-utfordrere, de er nok betydelig mer rettet inn mot den "hifiriktige" kundemassen som ikke setter spl og dynamikk over alt i verden.
Nå vet jeg at Sonus Faber Venere ikke skal være like karamell som eldre modeller, så jeg ser ingen årsaker til at det skal være så stor forskjell på de to fysisk ganske likt dimensjonerte høyttalere. Enten var ikke den digre kringlydforsterkeren kapabel til å drive gulvstående Venere eller så er faktisk NS-F901 en betydelig bedre høyttaler i mine ører. De imponerte med å gjøre det jeg opplevde at EC Nordic Tone prøvde på i et lytterom på Spacegarden Frogner i fjor vår, men mer vellykket. Proporsjoner framstod som mer realistiske og med det litt begrensede låtmaterialet vi hørte på lokket de fram trampe-takten-feelingen like godt som det beste jeg har hørt i butikkdemoer.
Det er ikke aktuelt for meg å skifte til noe i samme klasse som de jeg har, og det er jo i den klassen de flotte japanerne ligger, men jeg vil igjen gå ned for å høre på disse over bedre forsterker med bedre kildemateriale for å være sikker i min sak når jeg anbefaler å kjøpe dem. Men jeg har hørt nok til å anbefale en tur til din lokale pusher for å sjekke hva du synes. De kledde av Dire Straits live og kledde smakfullt på norske Lush Life. De gjorde med andre ord det meste riktig. Skulle ønske Budal var av den typen butikker der det står en kapabel rørforsterker til å få denslags input også, for jeg våger meg frampå en så "klarsynt" kommentar at selv om disse åpenbart er konstruert for å jobbe med transer så vil jeg tro de jobber godt med et bredt utvalg forsterkere. Tønnes heldige kombinasjon av store klassiske NS-modeller og rør tror jeg ikke er noe i særstilling, jeg tror det samme ville gjøre vei i vellinga med disse moderne tårna.
Dette er en oppløftende tendens i markedet. Samtidig som jeg forstår av baluba juniors venner på rundt 16-18 år så er interessen for tokanals hifi voksende. Yamaha gjør ikke noe uten å foreta skikkelige markedsundersøkelser først, så når de satser så tungt på tradisjonell hifi i to kanaler uten bruk av klasse D så gjør de noe fundamentalt riktig i forhold til behov i markedet. Jeg spår dem mer suksess med dette enn Technics som har vingeklippet seg selv litt på forsterkersiden IMO. Technics stiller som alltid med flotte vinylspillere, og litt mindre ventet med utrolig spennende høyttalere med point source-teknologi. Den rendyrkede high tech-løsningen de har valgt på forsterkersiden er grei nok, men ender litt som fattigmanns-Devialet med tradisjonelt design. De burde også hatt et par alternativ som er mer tradisjonelle under panseret, noe tester også tildels har bekreftet. New Class A for a New Millennium. Neste gang jeg har tid til å sette av en times tid hos Budal vil jeg høre Technics SB-C700 på en passende Yamaha eller EC-forsterker i prisklassen mellom ti og tyve tusen. Noe sier meg at jeg står foran en ny aha-opplevelse der, for mer spennende stativhøyttalere har jeg ikke sett på noen år. Som "spennende" småhøyttalere slår de både Focal Aria 960 og KEF LS-50 før lytting, det siste får tiden vise. For da vil jeg ha demonstrert sistnevnte opp mot nettopp Technics korpulente stativhøyttalere.
Det er i det hele tatt gode tider for de som er på jakt etter høyttalere mellom ti og tretti tusen kroner. Utover the usual suspects fra merker vi er vant med å kjøpe i den prisklassen kommer altså både Yamaha og Technics med sterke utfordrere. Når japanerne mener alvor så gjør de alvor av det, og vi lever i en tid nå der japanerne mener alvor. Se på de to nevnte merkene, men se også på merker som Onkyo og Marantz. Det mangler bare at Sony tar skikkelig tak. Men nå er det på tide å ta natten etter over tre timer med NRK Klassisk på FM (!), og sitter jeg igjen med en god følelse av at den gamle måten å gjøre ting på fortsatt holder mål, selv med passive apekister og uten rør. God natt.
