- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 885
Forhåpentlig har alle som frekventerer Hifi Sentralen en eller annen gang stiftet bekjentskap med dette fenomenet. Sitringen i kroppen, den resulterende gåsehuden, emosjonene som velter frem. Men hva er nå egentlig dette fenomenet, og hva er det egentlig som forårsaker det?
Formodentlig er det en lydsubstans inhalert gjennom våre to ørekanaler, videre formatert i den substansen som befinner seg mellom disse to ørekanalene, for så endelig å gi opphav til en kroppslig reaksjon hvor kasuset kan kikke ned på armen sin og konstantere fenomenet gåsehud.
Noen ingredienser for oppnåelse av denne sublime tilstand må nødvendigvis være inkludert. Vel, det er vel ingen som blir storligen overrasket hvis jeg foreslår musikk som en av ingrediensene. Men alle typer musikk? Eller er noen typer mer gudbenådet enn andre i forhold til å oppnå denne hellige tilstand? Er noen typer musikk mer intellektuell i sin form og har en annen appell til det lyttende kasus? Handler dette om de to hjernehalvdelene, den ene som analyserer og den andre som behandler våre emosjoner? Kan musikk være målrettet i forhold til å appellere til enten den ene eller den andre halvdelen? Og vil musikk som appellerere mest til vår analytiske del ikke kunne frembringe gåsehuden. Mens musikk som er målrettet mot vår emosjonelle halvdel utelukkende er den som har potensial for å inneha gåsehudfaktoren?
Men er det egentlig mulig å oppdele musikk etter termene analytisk versus emosjonell? Noen typer musikk henvender seg til vårt intellekt og noen til våre emosjoner? Er det riktig å tenke slik? Er klassisk musikk i sin natur analytisk, er rock emosjonell?
Omkring dette kan man ha en objektiv diskusjon. På den andre siden kan man legge alt det objektive til side og observere sin egen subjektive reaksjon på all den musikk som passer gjennom de to ørekanaler. Kan man i så måte finne noen fellestrekk ved den musikken som har gåsehudfaktoren, eller er dette noe som forekommer helt tilfeldig innenfor forskjellige sjangre?
Ja, musikk er nødvendigvis en ingrediens i forhold til fenomet gåsehud. Men er også avspillingsutstyret en faktor? En test av en komponent eller høyttaler kan ha som punchline at det testede utstyret virkelig hadde gåsehudfaktoren. Ja, hva var nå egentlig det? Kan man måle denne gåsehudfaktoren? Er det mulig å peke på en graf og si at dette er hva som frembringer gåsehuden?
Personlig har jeg erfaring med både enkelte typer musikk som hos meg kan frembringe gåsehuden, men i tillegg en viss erfaring med hvilke egenskaper i anlegget som må til for å legge til rette for det samme.
Men hva er din oppfatning? Har du erfaring med visse typer musikk som frembringer gåsehuden, kan du konkret nevne noen låter eller musikkstykker, kan det generaliseres eller er det tilfeldig? Og ditto for hva som må til i anlegget for å legge til rette for det samme?
Formodentlig er det en lydsubstans inhalert gjennom våre to ørekanaler, videre formatert i den substansen som befinner seg mellom disse to ørekanalene, for så endelig å gi opphav til en kroppslig reaksjon hvor kasuset kan kikke ned på armen sin og konstantere fenomenet gåsehud.
Noen ingredienser for oppnåelse av denne sublime tilstand må nødvendigvis være inkludert. Vel, det er vel ingen som blir storligen overrasket hvis jeg foreslår musikk som en av ingrediensene. Men alle typer musikk? Eller er noen typer mer gudbenådet enn andre i forhold til å oppnå denne hellige tilstand? Er noen typer musikk mer intellektuell i sin form og har en annen appell til det lyttende kasus? Handler dette om de to hjernehalvdelene, den ene som analyserer og den andre som behandler våre emosjoner? Kan musikk være målrettet i forhold til å appellere til enten den ene eller den andre halvdelen? Og vil musikk som appellerere mest til vår analytiske del ikke kunne frembringe gåsehuden. Mens musikk som er målrettet mot vår emosjonelle halvdel utelukkende er den som har potensial for å inneha gåsehudfaktoren?
Men er det egentlig mulig å oppdele musikk etter termene analytisk versus emosjonell? Noen typer musikk henvender seg til vårt intellekt og noen til våre emosjoner? Er det riktig å tenke slik? Er klassisk musikk i sin natur analytisk, er rock emosjonell?
Omkring dette kan man ha en objektiv diskusjon. På den andre siden kan man legge alt det objektive til side og observere sin egen subjektive reaksjon på all den musikk som passer gjennom de to ørekanaler. Kan man i så måte finne noen fellestrekk ved den musikken som har gåsehudfaktoren, eller er dette noe som forekommer helt tilfeldig innenfor forskjellige sjangre?
Ja, musikk er nødvendigvis en ingrediens i forhold til fenomet gåsehud. Men er også avspillingsutstyret en faktor? En test av en komponent eller høyttaler kan ha som punchline at det testede utstyret virkelig hadde gåsehudfaktoren. Ja, hva var nå egentlig det? Kan man måle denne gåsehudfaktoren? Er det mulig å peke på en graf og si at dette er hva som frembringer gåsehuden?
Personlig har jeg erfaring med både enkelte typer musikk som hos meg kan frembringe gåsehuden, men i tillegg en viss erfaring med hvilke egenskaper i anlegget som må til for å legge til rette for det samme.
Men hva er din oppfatning? Har du erfaring med visse typer musikk som frembringer gåsehuden, kan du konkret nevne noen låter eller musikkstykker, kan det generaliseres eller er det tilfeldig? Og ditto for hva som må til i anlegget for å legge til rette for det samme?
Ellers er anlegget mitt tilrettelagt for all mulig musikk, men ikke Andsnes og reinspikka piano/flygel. Dessuten komponerer ikke fyren en dritt, kun kopierer. Eller tolker, som han sier.
.
