Å? Jeg trodde dette var dønn seriøst jeg... hehe.
Det neste jeg vil ha er en DAC som sørger for at tempoet er perfekt og konstant hele tida. Og at all musikk går i 112 bpm.
Kanskje det kan være lurt å sette seg ordentlig inn i dette emne...før man latterliggjør og dømmer. Det er vel en grunn til at de gamle mestere lagde musikk for 432 Hz. Og at instrumentene var stemt etter 432.
De stemte i alle mulige frekvenser. Hvert orkester hadde sin "standard" som kunne variere fra gang til gang.
"Sopran! Syng en 'A'!"
"AAAaaaaa..."
Stemmegaffelen ble ikke oppfunnet før i 1711. Før det hadde musikere og instrumentmakere ingen måte å måle frekvens på, og måtte i praksis stemme etter gehør. Stemmegafler fra 1700-tallet varierer mellom A like over 400 Hz til A rundt 450 Hz. Utover 1800-tallet var det en "loudness war" hvor kammertonen kravlet gradvis oppover. Strenger og stemmebånd begynte å ryke over 450 Hz, så etterhvert stabiliserte den seg litt lavere.
https://en.wikipedia.org/wiki/Concert_pitch#History_of_pitch_standards_in_Western_music
Å si at "de gamle mestere lagde musikk for 432 Hz" er historieløst, og hele hypen med "432 Hz" er vissvass. Bildene av "penere bølgemønster" i et glass vann ved "riktig" frekvens kommer vel så mye an på diameteren på glasset. Bruk et litt mindre glass, og A = 455 Hz vil være like perfekt.
Edit: Jeg leste meg litt opp på dette i forbindelse med et gitarprosjekt for noen måneder siden. Fascinerende historie, og et herlig rot. For ingeniører og andre vinkelhuer er "scientific pitch" med C4 = 2^8 = 256 Hz også attraktivt. Da blir alle C eksakte potenser av to. Mer her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_pitch
Men jeg ender nok opp med å bygge den gitaren til A = 440 Hz likevel.