Proffen
Hi-Fi freak
Tja, sitter her og kokkelurer en lørdags kveld.
Tvn står på i stuen, og jeg er "familiær"...
Har et ok tv-oppsett, hvor musikk i hovedsak avspilles og avnytes via Sonos og Spotify. Godt nøgd der, med andre ord.
Nede i kjellerstuen står egotrippen; et eget oppsett til musikk alene.
Ikke verdens dyreste og heller ikke verdens beste. Men det er et oppsett jeg føler jeg har vært heldig og "dyktig" med, ifht matching av komponenter.
OG; det er et oppsett som gir meg maaange gode musikkstunder.
Det er her jeg lader batteriene etter krevende arbeidsdager.
Det er her jeg får ståpels så det holder.
Siste uken har jeg dog kommet inn i følgende tankebane;
Jeg er fornøyd med hvordan musikken gjengis, men jeg er mer eller mindre heeelt ute ifht nye musikalske impulser. Og jeg føler egentlig ikke den heeelt store trangen etter å løpe til nærmeste platesjappe for å høre på nye ting. Innimellom tenker jeg at jeg gjerne skulle hørt mer på eldre musikk, dvs klassikere, innenfor alle genre.
Men det blir stort sett til at jeg hører på musikk jeg kan ut og inn fra før.
Noen som kjenner seg igjen?
Er det bare en overgående fase, eller er det et symptom på noe annet?
Har så langt hatt den heftigste høsten jobbmessig ever, så ja, jeg er klar over at noe av forklaringen ligger der. Men er det det hele?
Del gjerne dine tanker og erfaringer fra liknende opplevelser.
mvh
Proffen
Tvn står på i stuen, og jeg er "familiær"...
Har et ok tv-oppsett, hvor musikk i hovedsak avspilles og avnytes via Sonos og Spotify. Godt nøgd der, med andre ord.
Nede i kjellerstuen står egotrippen; et eget oppsett til musikk alene.
Ikke verdens dyreste og heller ikke verdens beste. Men det er et oppsett jeg føler jeg har vært heldig og "dyktig" med, ifht matching av komponenter.
OG; det er et oppsett som gir meg maaange gode musikkstunder.
Det er her jeg lader batteriene etter krevende arbeidsdager.
Det er her jeg får ståpels så det holder.
Siste uken har jeg dog kommet inn i følgende tankebane;
Jeg er fornøyd med hvordan musikken gjengis, men jeg er mer eller mindre heeelt ute ifht nye musikalske impulser. Og jeg føler egentlig ikke den heeelt store trangen etter å løpe til nærmeste platesjappe for å høre på nye ting. Innimellom tenker jeg at jeg gjerne skulle hørt mer på eldre musikk, dvs klassikere, innenfor alle genre.
Men det blir stort sett til at jeg hører på musikk jeg kan ut og inn fra før.
Noen som kjenner seg igjen?
Er det bare en overgående fase, eller er det et symptom på noe annet?
Har så langt hatt den heftigste høsten jobbmessig ever, så ja, jeg er klar over at noe av forklaringen ligger der. Men er det det hele?
Del gjerne dine tanker og erfaringer fra liknende opplevelser.
mvh
Proffen