Den siste uka har jeg vært veldig i hifi-modus, mer enn på lenge (derav den sterke økningen i forum-aktiviteten min). Jeg lurer på å gjøre endringer/oppgraderinger i anlegget, og har lest, lyttet og tenkt mye. Jeg er tålelig fornøyd med lyden jeg har i dag, men har lurt på hva som eventuelt kunne tatt lyden fra "god" til "super".
Og i dag var jeg på besøk i storbyen igjen, etter at jeg flyttet fra Oslo for et par år siden. Jeg bestemte meg: Jeg ville tråle gjennom så mange hifi-butikker som jeg kunne klare, og høre på de aller beste høyttalerne og systemene de har utstilt, helt uavhengig av pris. Målet: Å finne ut om det er noe der ute som virkelig høres dramatisk bedre ut enn det jeg har i dag. Og videre: Hva vil det i så fall koste?
Kort om det anlegget jeg sammenlikner med hjemme hos meg: Uten å gå veldig i detalj, så er det et 2.2. anlegg til ca. 50000 totalt (blanding brukt og nytt), der de to fronthøyttalerne utgjør ca. halvparten av prisen/verdien. Hvis man kobler fra subbene blir det litt for tynt, synes jeg. Men med subber er det alt i alt et anlegg som låter godt, såvidt jeg kan forstå, og som jeg har svært mye glede av. De siste par månedene har jeg imidlertid slitt litt med romakustikken, siden jeg nylig har flyttet til ny leilighet. Hovedhøyttalerne er rundstrålende (ikke 100% men går i den retningen i hvert fall), og i den nye stua er det såpass med refleksjoner at det skaper problemer på visse låter. Planen er derfor uansett å jobbe med akustikk- og rombehandling fremover. Generelt om anlegget så kan det vel sies å være et anlegg som er bedre enn mange entry level-anlegg, men som likevel koster mindre enn mange av anleggene til folk her på forumet.
Med dette i hodet begynte jeg altså å tråle gjennom Oslos gater, på jakt etter den VIRKELIG gode lyden.
----------
Jeg har/hadde dette som utgangspunkt:
1) Jeg er grunnleggende kritisk innstilt til min egen hørsel/lytting, og hva den sier om objektive forskjeller. Jeg er fullt klar over at jeg ofte skaper lydforskjeller i mitt eget hode som kanskje ikke er der. I går lyttet jeg for eksempel til streamet musikk fra telefonen min. Jeg lekte meg med en ny equalizer-greie fra telefonen, og finjusterte frem og tilbake, og mente bestemt at lyden og romakustikken ble bedre... før jeg oppdaget at jeg ikke hadde trykket på "på"-knappen. Alle endringene hadde altså vært i mitt eget hode. På den annen side: Hvis jeg hører på anlegget med og uten subwoofer hjemme hos meg, er det ingen som helst tvil om at jeg hører forskjell. Det er umulig å ta feil av om de dype bassfrekvensene er der eller ikke. Det er noen forskjeller det rett og slett er vanskelig å innbille seg, tror jeg. Når jeg hørte på disse ulike anleggene ville jeg altså ikke bry meg om små forskjeller – om noe var LITT klarere, LITT bedre, LITT mer romfølelse, osv. Jeg ville undersøke om det fantes noe som var så dramatisk mye bedre at det rett og slett ikke var til å ta feil av.
2) Min tilnærming er at høyttalere og romakustikk bestemmer 90% av lyden (pluss godt opptak/god kilde da). Ut fra det jeg har forstått kan forsterkere egentlig bare gjøre en forskjell når de matches med ulike høyttalere. Forsterkere som er laget for å være nøytrale har i liten grad klang i seg selv, ut fra min oppfatning. Dette er det jo en del som er uenige i, og meningen er ikke å skape en debatt her, men bare å forklare hvilke ting jeg så etter. Det jeg var opptatt av å lytte til var derfor først og fremst ulike høyttalere, i de ulike rommene.
3) Det lydidealet jeg styrer etter er høyttalernes evne til naturtro gjengivelse av akustisk musikk. Jeg har både sunget i kor og spilt akustisk jazz, og det er den standarden av levende musikk og levende instrumenter jeg dømmer anlegg etter. (i tillegg må de evne å spille elektronisk og basstung musikk)
---------
Så langt om utgangspunktet mitt.
Hvordan gikk det?
Vel. Jeg var innom fire butikker. Til sammen tipper jeg at jeg hørte på 20-25 anlegg/høyttalere, der selve høyttalerne var i prissegmentet fra 50000 og oppover. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å nullstille meg mellom hver lytteøkt. Ettersom jeg vet hvordan "expectation bias" kan påvirke, prøvde jeg egentlig å være så skeptisk jeg bare kunne inne i meg, og FORVENTE at det ikke skulle være noen store forskjeller. Og dermed ble det slik. Jeg var innom anlegg etter anlegg. De fleste låt selvfølgelig helt fint, vi snakker om et høyt prissegment. Men ingen av anleggene blåste meg over ende. Noen var klarere enn andre, andre hadde en "renere" klang, noen skapte et bedre lydbilde. Men i nesten alle lytterommene jeg var innom hadde jeg den samme opplevelsen: Jeg var hele tiden klar over at jeg hørte musikk som kom fra en boks. Høyttalerne var der hele tiden, umiskjennelig, og jeg fikk aldri illusjonen av jeg var inne i selve musikken. Musikken som kom ut kunne være svært vakker, men det var alltid lyd som kom fra en boks. Det gjaldt selv i de aller beste lytterommene, egentlig.
Konklusjonen min holdt på å bli at det anlegget jeg har hjemme hos meg er "godt nok". Det finnes åpenbart anlegg som låter bedre, men jeg syntes ikke jeg hadde kommet over noe som var så dramatisk mye bedre at det kunne gi grunn til store oppgraderinger. Men mot slutten av dagen måtte jeg likevel endre mening. Jeg kom over noe som var merkbart bedre enn anlegget hjemme hos meg.
Først hørte jeg noen elektrostat-høyttalere fra Martin Logan, til rundt 80000. Dette anlegget gjenga musikken betydelig bedre enn mitt eget anlegg, selv om romakustikken i rommet der de sto ikke var spesielt god. Da jeg hørte disse var jeg ikke i tvil. Lydbildet var klart, oppløst og analytisk, men på samme tid avslappet og hyggelig. Men det som virkelig slo meg, var at jeg kunne skru lyden langt ned, uten at klarheten forsvant. I nesten alle andre anlegg jeg har hørt er det stor forskjell på hvor bra det høres ut på høyt og lavt volum. Men her var det nesten like klart når jeg skrudde volumet ned. Jeg var imponert. Dersom jeg lett kunne brukt 80000 sånn helt uten videre, ville jeg kjøpt de på flekken.
--- Samtidig: Jeg syntes ikke at forskjellen opp fra anlegget hjemme hos meg var dramatisk. Ja, dette var bedre. Men jeg kommer ikke til å dra hjem og være misfornøyd med eget annlegg på grunn av dette. Kanskje blir det oppgradering hvis økonomien etter hvert tillater det... men det er ikke noe som er tvingende nødvendig sånn lydmessig.
Men... så kommer finalen. Jeg hørte på det som var dagens dyreste anlegg. Jeg forsøkte det jeg kunne å bekjempe expectation bias. "Så dyrt utstyr - det er bare snake oil, snake oil, snake oil", messet jeg for meg selv. Men i det øyeblikket musikken ble satt på var det helt umulig å stå i mot. Det var rett og slett FANTASTISK – jeg har aldri i mitt liv hørt noe som ligner. Lydbildet var fullstendig klart, instrumentene og lydelementene kunne lett skilles fra hverandre, samtidig som klangen hadde en varme over seg. Men det beste var at høyttalerne forsvant fullstendig. Dette rommet var nok svært godt akustisk behandlet, det skal sies. Men det var helt umulig for meg å si hvor lyden kom fra. Høyttalerne sto der foran meg, til høyre og venstre, men lyden kunne like gjerne kommet fra et punkt rett foran meg. Det var jeg ikke i stand til å avgjøre. Når det akustiske pianoet kom på, var jeg ikke i stand til å si om dette var høyttalere, eller om jeg faktisk befant meg i samme rom som et nydelig svart flygel. Dersom høyttalere/anlegg er i stand til å gjengi musikk bedre enn dette, så er i hvert fall ikke jeg i stand til å forestile meg hvordan det ville vært.
Ja. Dette var noe helt annet enn det jeg har hjemme. SÅ mye kunne jeg ikke lure meg selv. Men... Disse høyttalerne kostet flere hundre tusen. Norskprodusert til og med, fra Adyton. Men godt over mitt budsjett.
--------
Etter denne lytterunden vet jeg altså at det faktisk kan finnes anlegg med det som for meg fremstår som perfekt lyd. Men det jeg lurer på, er: Hvor mye må man egentlig betale for å komme dit? Jeg blir neppe i stand til å kjøpe high end-høyttalere fra Adyton de nærmeste årene. På den annen side: Det er kanskje en investering for livet? Jeg vet ikke. Men finnes det rimelige måter? DIY (Linkwitz lab anyone)? Massiv akustikkbehandling i eksisterende rom, eller andre ting? Eller er det dette prisnivået man må opp til for å få høyttalere/anlegg som virkelig er på dette nivået?
Og i dag var jeg på besøk i storbyen igjen, etter at jeg flyttet fra Oslo for et par år siden. Jeg bestemte meg: Jeg ville tråle gjennom så mange hifi-butikker som jeg kunne klare, og høre på de aller beste høyttalerne og systemene de har utstilt, helt uavhengig av pris. Målet: Å finne ut om det er noe der ute som virkelig høres dramatisk bedre ut enn det jeg har i dag. Og videre: Hva vil det i så fall koste?
Kort om det anlegget jeg sammenlikner med hjemme hos meg: Uten å gå veldig i detalj, så er det et 2.2. anlegg til ca. 50000 totalt (blanding brukt og nytt), der de to fronthøyttalerne utgjør ca. halvparten av prisen/verdien. Hvis man kobler fra subbene blir det litt for tynt, synes jeg. Men med subber er det alt i alt et anlegg som låter godt, såvidt jeg kan forstå, og som jeg har svært mye glede av. De siste par månedene har jeg imidlertid slitt litt med romakustikken, siden jeg nylig har flyttet til ny leilighet. Hovedhøyttalerne er rundstrålende (ikke 100% men går i den retningen i hvert fall), og i den nye stua er det såpass med refleksjoner at det skaper problemer på visse låter. Planen er derfor uansett å jobbe med akustikk- og rombehandling fremover. Generelt om anlegget så kan det vel sies å være et anlegg som er bedre enn mange entry level-anlegg, men som likevel koster mindre enn mange av anleggene til folk her på forumet.
Med dette i hodet begynte jeg altså å tråle gjennom Oslos gater, på jakt etter den VIRKELIG gode lyden.
----------
Jeg har/hadde dette som utgangspunkt:
1) Jeg er grunnleggende kritisk innstilt til min egen hørsel/lytting, og hva den sier om objektive forskjeller. Jeg er fullt klar over at jeg ofte skaper lydforskjeller i mitt eget hode som kanskje ikke er der. I går lyttet jeg for eksempel til streamet musikk fra telefonen min. Jeg lekte meg med en ny equalizer-greie fra telefonen, og finjusterte frem og tilbake, og mente bestemt at lyden og romakustikken ble bedre... før jeg oppdaget at jeg ikke hadde trykket på "på"-knappen. Alle endringene hadde altså vært i mitt eget hode. På den annen side: Hvis jeg hører på anlegget med og uten subwoofer hjemme hos meg, er det ingen som helst tvil om at jeg hører forskjell. Det er umulig å ta feil av om de dype bassfrekvensene er der eller ikke. Det er noen forskjeller det rett og slett er vanskelig å innbille seg, tror jeg. Når jeg hørte på disse ulike anleggene ville jeg altså ikke bry meg om små forskjeller – om noe var LITT klarere, LITT bedre, LITT mer romfølelse, osv. Jeg ville undersøke om det fantes noe som var så dramatisk mye bedre at det rett og slett ikke var til å ta feil av.
2) Min tilnærming er at høyttalere og romakustikk bestemmer 90% av lyden (pluss godt opptak/god kilde da). Ut fra det jeg har forstått kan forsterkere egentlig bare gjøre en forskjell når de matches med ulike høyttalere. Forsterkere som er laget for å være nøytrale har i liten grad klang i seg selv, ut fra min oppfatning. Dette er det jo en del som er uenige i, og meningen er ikke å skape en debatt her, men bare å forklare hvilke ting jeg så etter. Det jeg var opptatt av å lytte til var derfor først og fremst ulike høyttalere, i de ulike rommene.
3) Det lydidealet jeg styrer etter er høyttalernes evne til naturtro gjengivelse av akustisk musikk. Jeg har både sunget i kor og spilt akustisk jazz, og det er den standarden av levende musikk og levende instrumenter jeg dømmer anlegg etter. (i tillegg må de evne å spille elektronisk og basstung musikk)
---------
Så langt om utgangspunktet mitt.
Hvordan gikk det?
Vel. Jeg var innom fire butikker. Til sammen tipper jeg at jeg hørte på 20-25 anlegg/høyttalere, der selve høyttalerne var i prissegmentet fra 50000 og oppover. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å nullstille meg mellom hver lytteøkt. Ettersom jeg vet hvordan "expectation bias" kan påvirke, prøvde jeg egentlig å være så skeptisk jeg bare kunne inne i meg, og FORVENTE at det ikke skulle være noen store forskjeller. Og dermed ble det slik. Jeg var innom anlegg etter anlegg. De fleste låt selvfølgelig helt fint, vi snakker om et høyt prissegment. Men ingen av anleggene blåste meg over ende. Noen var klarere enn andre, andre hadde en "renere" klang, noen skapte et bedre lydbilde. Men i nesten alle lytterommene jeg var innom hadde jeg den samme opplevelsen: Jeg var hele tiden klar over at jeg hørte musikk som kom fra en boks. Høyttalerne var der hele tiden, umiskjennelig, og jeg fikk aldri illusjonen av jeg var inne i selve musikken. Musikken som kom ut kunne være svært vakker, men det var alltid lyd som kom fra en boks. Det gjaldt selv i de aller beste lytterommene, egentlig.
Konklusjonen min holdt på å bli at det anlegget jeg har hjemme hos meg er "godt nok". Det finnes åpenbart anlegg som låter bedre, men jeg syntes ikke jeg hadde kommet over noe som var så dramatisk mye bedre at det kunne gi grunn til store oppgraderinger. Men mot slutten av dagen måtte jeg likevel endre mening. Jeg kom over noe som var merkbart bedre enn anlegget hjemme hos meg.
Først hørte jeg noen elektrostat-høyttalere fra Martin Logan, til rundt 80000. Dette anlegget gjenga musikken betydelig bedre enn mitt eget anlegg, selv om romakustikken i rommet der de sto ikke var spesielt god. Da jeg hørte disse var jeg ikke i tvil. Lydbildet var klart, oppløst og analytisk, men på samme tid avslappet og hyggelig. Men det som virkelig slo meg, var at jeg kunne skru lyden langt ned, uten at klarheten forsvant. I nesten alle andre anlegg jeg har hørt er det stor forskjell på hvor bra det høres ut på høyt og lavt volum. Men her var det nesten like klart når jeg skrudde volumet ned. Jeg var imponert. Dersom jeg lett kunne brukt 80000 sånn helt uten videre, ville jeg kjøpt de på flekken.
--- Samtidig: Jeg syntes ikke at forskjellen opp fra anlegget hjemme hos meg var dramatisk. Ja, dette var bedre. Men jeg kommer ikke til å dra hjem og være misfornøyd med eget annlegg på grunn av dette. Kanskje blir det oppgradering hvis økonomien etter hvert tillater det... men det er ikke noe som er tvingende nødvendig sånn lydmessig.
Men... så kommer finalen. Jeg hørte på det som var dagens dyreste anlegg. Jeg forsøkte det jeg kunne å bekjempe expectation bias. "Så dyrt utstyr - det er bare snake oil, snake oil, snake oil", messet jeg for meg selv. Men i det øyeblikket musikken ble satt på var det helt umulig å stå i mot. Det var rett og slett FANTASTISK – jeg har aldri i mitt liv hørt noe som ligner. Lydbildet var fullstendig klart, instrumentene og lydelementene kunne lett skilles fra hverandre, samtidig som klangen hadde en varme over seg. Men det beste var at høyttalerne forsvant fullstendig. Dette rommet var nok svært godt akustisk behandlet, det skal sies. Men det var helt umulig for meg å si hvor lyden kom fra. Høyttalerne sto der foran meg, til høyre og venstre, men lyden kunne like gjerne kommet fra et punkt rett foran meg. Det var jeg ikke i stand til å avgjøre. Når det akustiske pianoet kom på, var jeg ikke i stand til å si om dette var høyttalere, eller om jeg faktisk befant meg i samme rom som et nydelig svart flygel. Dersom høyttalere/anlegg er i stand til å gjengi musikk bedre enn dette, så er i hvert fall ikke jeg i stand til å forestile meg hvordan det ville vært.
Ja. Dette var noe helt annet enn det jeg har hjemme. SÅ mye kunne jeg ikke lure meg selv. Men... Disse høyttalerne kostet flere hundre tusen. Norskprodusert til og med, fra Adyton. Men godt over mitt budsjett.
--------
Etter denne lytterunden vet jeg altså at det faktisk kan finnes anlegg med det som for meg fremstår som perfekt lyd. Men det jeg lurer på, er: Hvor mye må man egentlig betale for å komme dit? Jeg blir neppe i stand til å kjøpe high end-høyttalere fra Adyton de nærmeste årene. På den annen side: Det er kanskje en investering for livet? Jeg vet ikke. Men finnes det rimelige måter? DIY (Linkwitz lab anyone)? Massiv akustikkbehandling i eksisterende rom, eller andre ting? Eller er det dette prisnivået man må opp til for å få høyttalere/anlegg som virkelig er på dette nivået?
Sist redigert:
