Hi-Fi forretninger Bruk av engelsk i bransjen

[Audirvana]

Ettersom diskusjonen i denne tråden, mildt sagt er off topic, som det heter på "nynorsk", så starter jeg denne.

Temaet er hifibransjens hang til å bruke engelsk i stedet for vårt morsmål, særlig på nettet.

Mange aktører velger å ha store deler av nettsidene sine, særlig produktinformasjonen, på engelsk. Jeg tipper dette er fordi det åpenbart er arbeidsbesparende å bare klippe og lime fra produsentenes nettsider? Dessuten gjør vel diverse, spesielle faguttrykk, at dette til dels er vanskelige tekster å oversette?

Personlig føler jeg uansett, at det er lite tillitsskapende, at de aktørene det er snakk om, ikke tar seg tid til å lage norske tekster. Som forbruker hadde jeg likt å se de skrive på sitt morsmål, og kanskje legge til sine egne erfaringer med produktet, ikke bare gjenta det jeg selv kan google meg fram til.

 

[Polka]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Eller RIAA

 

[Jim.I.Hendriksen]

Eller enda verre; RIIA

 

[Steinar_Lund]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

"DAK" virker ikke så bra, nei. K'en står jo for "konverter" som heller ikke er særlig norsk. Da kan man like gjerne la C'en stå, etter min mening. Samme med bacon, som Sprakradet vil konvertere(!) til beiken. Eller noe sånt.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Recording Industry Association of America blir på norsk : Innspillingsbransjeforening av Amerika. Altså på norsk : IA

 

[Audiophile-Arve]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

"DAK" virker ikke så bra, nei. K'en står jo for "konverter" som heller ikke er særlig norsk. Da kan man like gjerne la C'en stå, etter min mening. Samme med bacon, som Sprakradet vil konvertere(!) til beiken. Eller noe sånt.

Eller chaffeur, som det eigentleg heiter. Eller brukar du den fornorska "sjåfør"?

 

[lunch]

Jeg foretrekker i utgangspunktet å lese norsk og uttrykke meg på norsk, skriftlig og muntlig. Norsk gir meg muligheten til å uttrykke meg mye mer nyansert enn jeg er i stand til på engelsk. Hifi-bransjen er en bransje «belastet» med mye bruk av engelsk på den ene siden, og en del «norsk» som er så dårlig oversatt og ødelagt av anglisismer at det hadde vært bedre å beholde originalteksten. Jeg synes det gir et positivt inntrykk når man har tatt seg bryet med godt språk. Min erfaring er at de fleste nordmenn som mener de uttrykker seg like godt (eller bedre!) på engelsk, tar feil. I de tilfeller hvor noe er skrevet på engelsk opprinnelig (artikkel, omtale etc), så er det å lage ehm god oversettelse relativt krevende. Da er det kanskje like greit å beholde originalen.

 

[Vintage Silver Pioneer]

HiFi - High Fidelity. Ovesatt til norsk : Høy Troskap. Altså på Norsk HøTr istedet for HiFi. Det skulle tatt seg ut

 

[LMC]

lite å gjøre i denne tråden?

 

[lunch]

HiFi - High Fidelity. Ovesatt til norsk : Høy Troskap. Altså på Norsk HøTr istedet for HiFi. Det skulle tatt seg ut

Det er vel ingen som synes HøTr er bra norsk...? HiFi er vel greit innarbeidet på norsk allerede.

 

[Steinar_Lund]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

"DAK" virker ikke så bra, nei. K'en står jo for "konverter" som heller ikke er særlig norsk. Da kan man like gjerne la C'en stå, etter min mening. Samme med bacon, som Sprakradet vil konvertere(!) til beiken. Eller noe sånt.

Eller chaffeur, som det eigentleg heiter. Eller brukar du den fornorska "sjåfør"?

Tusjé(!), Audiofil-Arve.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

"DAK" virker ikke så bra, nei. K'en står jo for "konverter" som heller ikke er særlig norsk. Da kan man like gjerne la C'en stå, etter min mening. Samme med bacon, som Sprakradet vil konvertere(!) til beiken. Eller noe sånt.

Eller chaffeur, som det eigentleg heiter. Eller brukar du den fornorska "sjåfør"?

Tusjé(!), Audiofil-Arve.

Den satt!
(Den som opprinneleg fann på domenenamnet som eg reklamerar for, tenkte å ha dørene opne for internasjonal satsing. Og etter kvart har vi ein del stoff på engelsk. Sjølv skriv eg såpass bra norsk - og dårleg engelsk - at eg ikkje vert fornøgd når eg skal lage to artiklar. Så i all hovudsak er det Karl Erik som skriv på utanlandsk. Slikt kunne vi altså hatt meir av, om eg hadde vore meir presis i engelskskrivinga mi).

 

[particle]

Jeg synes det er helt greit å kopiere engelsk originaltekst fra produsenten, men det kan også være et pluss om norske forhandlere legger til noe egen tekst. Innenfor mange tekniske fagfelter er det vanskelig å komme helt utenom engelske forkortelser, ord og uttrykk, og slik har det jo også blitt i dagligtalen. Et eksempel på velgjort norsk produktomtale, som også inkluderte bruk av engelske uttrykk, var etter min mening Hi-Fi Klubbens gamle medlemsaviser. Frem til siste del av nittitallet hadde disse mye nyttig og spennende informasjon om produktene.

 

[Retep]

Det verste synes jeg er når man klikker på en komponent inne på en nettbutikk og blir satt rett til produsenten sin side.

 

[Milenko]

Eller når det er null informasjon om produktene overhodet.

 

[Roberth]

Få produsenter til og med oppgir bra informasjon om produktene sine, fks på dac oppgir de ikke hvilken prosessering av signalet som gjøre altså analogt og digitalt filter, reklokking osv, og hvis det står, står det innbakt i en liten artikkel produsenten har skrevet eller det er skrevet i en test. Så lenge alt dette er ryddigt og systematiskt oppgitt så er jeg fornøyd, bryr meg lite om det er på engelsk.

 

[Torolan]

Det verste synes jeg er når man klikker på en komponent inne på en nettbutikk og blir satt rett til produsenten sin side.

Dette er jeg helt enig i !
Det er latskap av dem som skal være forhandler av et produkt. Greit nok at vi klarer å lese engelsk , og at mange uttrykk er så innarbeidet i hifibransjen at det er blitt dagligtale. Så det gjør meg ingenting om noe er klipp og lim fra produsentens sider , men jeg vil gjerne slippe å blir videresendt til enda en side.
Og jeg synes også det er flott hvis det står litt mer utfyllende om produktet på norsk.

 

[Roberth]

Lykke til med å finne et korrekt norsk for "upsampling" som praktisk forsvarlig å bruke for eksempel.

 

[Syncrolux]

Jeg husker godt en del katastrofale oversettelser fra dataverdenen. F.eks "stack overflow" ble til "overflyt i stakken"....

 

[grammofon]

Jeg husker godt en del katastrofale oversettelser fra dataverdenen. F.eks "stack overflow" ble til "overflyt i stakken"....

Hvorfor ikke "overflod"?

"Upsampling" = "oppsamling"
"Downsampling" = "samling i bånn"

DAC=DAKK

Temaet for denne tråden er jo bare en liten del av et generelt fenomen. I hvilken grad man gjør det til et problem, kommer an på øynene som ser - eller ørene som hører. På samme måten som innen medisin - hvor man har et slags felles internasjonalt ordforråd via latin (riktig nok har de engelsktalende landene dessverre sin egen vri) - kan det by på klare fordeler å ha et slags internasjonalt hi-fi språk. Jeg reagerer derfor ikke så mye på bruk av engelske ord og uttrykk, forutsatt at de er brukt korrekt. Bruken må imidlertid tilpasses leserne, og i en produktomtale ment for et generelt norsk marked, er overdreven bruk av engelske uttrykk og forkortelser en uting - og kanskje også lovstridig. Noen ganger har jeg inntrykk av at den som har skrevet - eller kopiert inn - teksten, selv ikke forstår bæret av hva det handler om.

 

[atlechri]

Jeg foretrekker alltid å lese engelsk, spesielt hvis det er originalspråket. Heller det, enn en halvgod oversettelse.
Det er mye lettere å lese engelsk enn å lage en god norsk oversettelse. Tror de fleste aktører tar det for gitt at folk har lært engelsk på skolen, og at de fleste hifi interesserte er ganske så habile i engelsk.
Noe av det dummeste jeg ser, er når det blir laget krampaktige norske ord for uttrykk eller forkortelser som er "født" i et annet språk. DAK for eksempel.

"DAK" virker ikke så bra, nei. K'en står jo for "konverter" som heller ikke er særlig norsk. Da kan man like gjerne la C'en stå, etter min mening. Samme med bacon, som Sprakradet vil konvertere(!) til beiken. Eller noe sånt.

Dette er vel feil.....
Ordet konverter står oppført i min gamle og gode riksmålsordbok fra 1977 som et synonym til omformer. Mye brukt på norsk er for eksempel å konvertere (fra islam til kristendom), hvorefter du ender opp som en konvertitt. Eller et konverteringslån...

 

[Polka]

Eller når det er null informasjon om produktene overhodet.

Enig med deg og Reptep her. Men da er vi litt utenfor tema. Men det er svært mangelfull info hos en del aktører. Jeg var litt nysgjerrig på subwoofere fra en amerikansk produsent. Det var så lite bilder og info å finne, at jeg mistet interessen.

 

[Polka]

Jeg husker godt en del katastrofale oversettelser fra dataverdenen. F.eks "stack overflow" ble til "overflyt i stakken"....

Hvorfor ikke "overflod"?

"Upsampling" = "oppsamling"
"Downsampling" = "samling i bånn"

DAC=DAKK

Temaet for denne tråden er jo bare en liten del av et generelt fenomen. I hvilken grad man gjør det til et problem, kommer an på øynene som ser - eller ørene som hører. På samme måten som innen medisin - hvor man har et slags felles internasjonalt ordforråd via latin (riktig nok har de engelsktalende landene dessverre sin egen vri) - kan det by på klare fordeler å ha et slags internasjonalt hi-fi språk. Jeg reagerer derfor ikke så mye på bruk av engelske ord og uttrykk, forutsatt at de er brukt korrekt. Bruken må imidlertid tilpasses leserne, og i en produktomtale ment for et generelt norsk marked, er overdreven bruk av engelske uttrykk og forkortelser en uting - og kanskje også lovstridig. Noen ganger har jeg inntrykk av at den som har skrevet - eller kopiert inn - teksten, selv ikke forstår bæret av hva det handler om.

Men hvorfor skal man på død og liv lage nye norske uttrykk for ting alle har blitt vant til å lese på engelsk over mange år? Det er unødvendig, og det virker umusikalsk og krampaktig. Man må gjerne lage gode norske omtaler av produkter, men ord som f.eks. DAC glir helt naturlig inn her. Du kan umulig være seriøs med "samling i bånn" i stedet for downsampling?

 

[Syncrolux]

Det var nok ment som en spøk...?

Når det er sagt så har da de aller fleste lydprodukter gode navn på Norsk. Kanskje med unntak av DAC....

 

[grammofon]

Det var nok ment som en spøk...?

Når det er sagt så har da de aller fleste lydprodukter gode navn på Norsk. Kanskje med unntak av DAC....

Det var nok ment som en spøk, ja.

 

[JCP]

Er det i denne tråden jeg kan spørre om hva "slew rate" er? Det er neppe sløye rater

 

[Polka]

Det var nok ment som en spøk...?

Når det er sagt så har da de aller fleste lydprodukter gode navn på Norsk. Kanskje med unntak av DAC....

Det var nok ment som en spøk, ja.

Hm... må igjen få justert ironifilteret mitt skjønner jeg

 

[aam01]

"slew rate" blir vel noe i nærheten av "maksimal endring av utgangsspenning per tidsenhet" på norsk. Litt av en pusteøvelse i forhold til det engelske originaluttrykket.

 

[atlechri]

^ Stigehastighet har vel blitt brukt i mange år i Norge med stort hell, så du trenger ikke drive med forvansking....

 

[Audiophile-Arve]

Kva med å innføre latin som hifispråk, slik ein lenge hadde det innan vitskapen?

 

[grammofon]

Prøv denne lenka, Arve:

English to Latin

Freista å omsetje DAC, med der verkar som om Cicero ikkje hadde nokon slik dingsboms.

Ikkje hadde han TV heller.

 

[Audiophile-Arve]

Ein god og innfløkt fagterminologi er det som skal til for å unngå å folkeleggjere eit fagfelt. Nettopp det vi treng innan hifibransjen, eller?

 

[grammofon]

Ein god og innfløkt fagterminologi er det som skal til for å unngå å folkeleggjere eit fagfelt. Nettopp det vi treng innan hifibransjen, eller?

I prorsus conveniunt,

 

[Syncrolux]

Er det i denne tråden jeg kan spørre om hva "slew rate" er? Det er neppe sløye rater

"Stigetid" het det i elektronikkboka mi på skolen, way back in the days of old.

 

[JCP]

Da lærte jeg noe nytt i dag og,- helt uten google

 

[Steinar_Lund]

"Detektere sibilanter i presensområdet" er i det minste skrevet med norske bokstaver. Sikkert.

 

[Audirvana]

Det var nok ment som en spøk...?

Når det er sagt så har da de aller fleste lydprodukter gode navn på Norsk. Kanskje med unntak av DAC....

Jeg syns ikke det er noe galt med D/A-konverter.

 

[I_L]

Sampling ble nevnt, noen (gjerne eldre) norske avhandlinger og lærebøker bruker "tasting" i stedet for sampling, og sampling rate kalles tasterate. Tyskerne bruker det ennå, jeg har en tysk avhandling om samplerate-konvertering liggende som heter "Zum Entwurf Digitaler Systeme zur Asynchronen Abtastratenumsetzung". DA- og AD-omformer brukes også ofte. Synes personlig at ord som "tasting" egentlig bare er teit, det elektrotekniske vokabularet er engelsk slik det medisinske (ofte) er latinsk, så da er det like greit å bruke det i sin orginale form.

Er det i denne tråden jeg kan spørre om hva "slew rate" er? Det er neppe sløye rater

"Stigetid" het det i elektronikkboka mi på skolen, way back in the days of old.

Stigetid og slew rate er to forskjellige ting, stigetid sier noe om hvor lang tid det tar å nå en viss prosent av en endelig utgangsverdi, og sier ikke noe om hvorvidt det er lineær settling eller slewing (som er ulineært). Slew rate er max dV/dt og hvis en forsterker drives i slewing så gir det forvrenging.

 

[Lydolf]

Det fantes en gang noe som het Rådet for teknisk terminologi. Det ble opprettet i 1938 og lagt ned i 2001, like greit det.
Her er noen høydepunkter:
Gangsnakker = walkie-talkie, denne slo selvfølgelig aldri an.
Sampling = punktprøving, denne ble brukt i noen fagmiljøer, det er i hvertfall et forsøk på å beskrive hva det handler om.

I tillegg ble det jobbet en del med å gjøre litt som svenskene (datamaskin = dator). Dermed haglet spydighetene, hva med å produsere sine utskrifter på en skrivor og vaske tøyet i sin vaskor osv. Dette forslaget ble med andre ord ganske fort skutt ned.

"Påhengsmotor" tok vi derimot til oss, svenskene kaller det "aktersnurra" (hvis de ikke har kommet på andre tanker)

I utgangspunktet forståes engelske faguttrykk i liten grad utenfor fagmiljøet, men en norsk oversettelse gjør det sjelden klarere for utenforstående.

Når Peer Gynt spør Bøygen om hvem han er og får Bøygen som svar sier Peer noe sånt som at "Før var gåten svart, nå tykkes den meg grå". Det er fort vekk der vi havner når fagord uten forankring i dagliglivet skal oversettes.

Slew-rate har jeg sett referert til som "stor-signal stigetid". Min kone vil ikke få noen aha-opplevelse av det.