Som en gammel traver - som nå skal kjøpe seg opp igjen - renner dette gamle inlegget - som jeg skrev - meg "i hu".
Er mye som sies og menes i butikker og fint om man kan ha en felles forståelse....
Sibilanter:
Lyder som kommer fra høyttaleren og som ikke skal være der. Har man først fått sibilanter i anlegget er de nærmest umulig å bli kvitt. Som ugress. Fører ofte til at hele anlegg må kasseres.
Dynamikk:
"Pang", "smell" og "dunk" fra høyttaleren. Absolutt ikke bra.
Transient:
Nesten som "pang" og "smell", men kommer før, eller muligens like etter. Kan ikke høres av det menneskelige øret. Det er svært bra om anlegget er fullt av transienter.
Diskant:
En høy, skrikende lyd, som for eksempel kritt mot tavle, isopor mot glassrute, eller Mariah Carey. Dersom anlegget spiller bare diskant; ikke bra. Finnes ofte i billige løsninger og i tynne kabler, som ikke lar tykkere toner slippe igjennom.
Oppløst diskant:
Sies å være mye bedre enn ren diskant, da skriket blir mer utflytende.
Superdiskant:
Den beste. Skriker så høyt at man ikke hører den.
Diskanten stikker av:
Brukes om anlegg hvor diskanten er overgrodd med sibilanter, eller hvor den rett og slett har pakket sammen og dratt sin kos. Avhjelpes ved å kjøpe høyttalere med lukkede kasser.
Mellomtone:
Tonen som ligger mellom tykktonen og tynntonen. Dyriske brøl, høylydt latter og trekkspill kan visstnok høres i dette området. Neppe noe å strebe etter.
Øvre mellomtone:
En halvslank, nærmest ideell tone for et anlegg å spille. High-end anlegg spiller bare slike toner. Kari Bremnes, Norah Jones, Diana Krall og Patricia Barber synger slike toner og derfor må man spille slik musikk.
Nedre mellomtone:
Tonen som ligger nederst på mellomtonen. Kan sammenlignes med lyden av å spille en 45 rpm plate med Diana Krall Love Scenes på 33 rpm. Ikke bra. I grenseland til rumlelyd.
Også en postadresse i Froland.
Bass:
Rumlelyd fra høyttaleren. Kommer fra den største, runde dingsen på fremsiden av høyttaleren. Forekommer relativt hyppig. Gir normalt ikke grunn til bekymring. Er rumlelyden for plagsom kan man stikke et skrujern gjennom den runde dingsen, eller skjære den opp med en pappkniv, såkalt DIY. Det er imidlertid bra å ha litt rumling av og til.
Autoritær bass:
En bass som vil bestemme over alle de andre tonene. Forekommer ofte i anlegg hvor mellomtonen lever litt tilbaketrukket og diskanten har stukket av.
Stram bass:
En stram rumlelyd. Skikkelig bra. Den desidert beste rumlelyden man kan ha i et anlegg. Kjennetegnet på gode disco-høyttalere.
Bassrefleks:
En måte å slippe rumlelyden ut av kassen.
Spiller bare bass der det skal være bass:
Tenk! Hvor kjedelig!
Lukket kabinett:
En måte å stenge rumlelyden inne i kassen, særlig den som har vært autoritær.
Hybridhøyttaler:
Høyttaler som er laget dels av mennesker, dels av maskiner.
Båndhøyttaler:
En høyttaler som man må legge bånd på seg for ikke å kjøpe, se også neste punkt.
Imponatorfaktor:
Graden av å bli imponert. Verken høy eller lav faktor er bra for et anlegg. Det beste er å være mellomfornøyd, dvs. litt imponert.
Disco-høyttaler:
Tidligere et sentralt uttrykk. Ikke lenger brukt, unntatt i humoristiske sammenhenger. Bør derfor ikke etterspørres i seriøse butikker.
Gøyfaktor:
Et mål på hvor latterlig det går an å bli. Ofte brukt om personer som etterspør disco-høyttalere, personer med få stjerner på hi-fisentralen, eller personer som fremfører håpløse eller foreldete standpunkter.
Brukes også om høyttalere som ser morsom ut.
Perspektiv:
Salgstriks. Du narres til å tro at lyden ikke kommer fra høyttalerne, men et sted i mellom, eller bakenfor. Sjekk derfor at rundingene på høyttalerne virkelig beveger seg før du betaler noe som helst for dem.
Vell av detaljer:
Masse små lyder som knirk, miste ned ting, knise- og fiselyder. Dersom du ved avspilling kun hører fiselyder, eller et "vell av detaljer" er det ikke bra.
Nøytral lyd:
Lyd om verken tar stilling til det ene eller andre. Desto mer likegyldig, desto bedre. Også kalt svensk lyd. Norsk er veldig svensk - og vice versa - og kritikere liker at det er litt forbrødring. Veldig bra for et anlegg og harryhandel blir mye lettere. Dansker liker vi ikke. Litt kontinental lyd og ute etter å lure oss på bruktmarkedet.
Farget lyd:
Lyd med meninger og følelser. Svinger fra grønn misunnelse, til sort fortvilelse.
Farging:
Å påtvinge anlegget meninger og følelser det ikke har.
Følsomhet:
Måltall over hvor godt høyttaleren takler farging. Måles i dB, som er en forkortelse for debrimert. En høyttaler som f.eks. er 90 poeng debrimert, tåler farging dårligere enn en som er 87 poeng debrimert.
Åpen lyd:
En lyd som er åpen for det meste.
Musikalsk:
Et anlegg som enten er farget, eller nøytralt, det kommer an på. Brukes også om anlegg som gjengir ukulele på en livnær og engasjerende måte. Kan være veldig bra.
Hengekøye i frekvensgangen:
Uttrykket taler vel for seg selv. Dette kan rett og slett ikke være bra. Gir grunn til søvnløse netter.
Pukler i frekvensgangen:
Motsatt av å ha en hengekøye i frekvensgangen, men her går det andre veien. Det merkelige er at dette heller ikke er bra.
Rot i yttergangen:
Hyppig misforstått. Ikke brukt om hi-fi, men brukt om interiøret i hjem, særlig hvor det bor små barn.
Snorrett frekvensgang:
Nærmest som å vinne i Lotto. Edru! Konge på hi-fi-haugen! A-klasse i Stereophile! Alt er i skjønneste orden! Spill i vei!
Det viktige presensområdet:
Det tidsvindu på døgnet man er edru og present.
Fulltone:
Toner man hører når man er utenfor presensområdet.
Luftig:
Gjetning, eller påstand som savner rot i virkeligheten. Dersom diskanten har stukket av blir den ofte kalt luftig.
Tøff forsterker:
Forsterker som tør utfordre den autorative bassen.
Tweaking:
Klå på ting til de går i stykker.
Sitter som en kanonkule i våt sement:
Brukes av Lyd og Bilde - uvisst av hvilken grunn - som et forsterkende uttrykk for å poengtere at dette virkelig er bra.
Barbere svingene:
Igjen en misforståelse. Trafikalt uttrykk. Frarådes på det sterkeste brukt under lytteseanser og evaluering i engere hifi-butikker og -miljøer, for eksempel: "Hmmm..., jeg synes at A barberte svingene i mellomtonen bedre enn B."
Her kan du imidlertid berge deg inn med raskt å tilføye: "Allikevel var jo det viktige - men vanskelige - presensområdet bedre definert i A enn B.... Hvordan er det med den forsterkeren? Er den skikkelig tøff?"
Sort bakgrunn:
Avdøde Michael Jackson hadde det.
Rimelig priset:
Fremkommer gjennom en sammenligning mellom komponenten og andre vanvittige ting som noen kjøper seg, som for eksempel luksusbiler, fly, større båter eller bolig. Til dels en livsløgn.
Hifi-skribent:
Ofte en utenlandsk person, som lytter på ting og beskriver hva han hører med bruk av ovennevnte termer.
Han forklarer deg at dersom du har like mye penger som det tingen koster, så må du selv høre på tingen, dersom du skal kjøpe en ting for like mange penger som tingen koster.
Ja, selv om du til og med har mer penger enn det tingen koster, bør du høre på den, før du kjøper en ting som koster mer penger enn det tingen han har hørt på koster. I hvertfall er den like flink som andre ting som koster like mye. Det gjelder bestandig.
Alternativt forklarer han deg at du ikke kan kjøpe akkurat denne tingen, da han selv har kjøpt den.
Dette gjelder imidlertid for en begrenset periode.
Er mye som sies og menes i butikker og fint om man kan ha en felles forståelse....
Sibilanter:
Lyder som kommer fra høyttaleren og som ikke skal være der. Har man først fått sibilanter i anlegget er de nærmest umulig å bli kvitt. Som ugress. Fører ofte til at hele anlegg må kasseres.
Dynamikk:
"Pang", "smell" og "dunk" fra høyttaleren. Absolutt ikke bra.
Transient:
Nesten som "pang" og "smell", men kommer før, eller muligens like etter. Kan ikke høres av det menneskelige øret. Det er svært bra om anlegget er fullt av transienter.
Diskant:
En høy, skrikende lyd, som for eksempel kritt mot tavle, isopor mot glassrute, eller Mariah Carey. Dersom anlegget spiller bare diskant; ikke bra. Finnes ofte i billige løsninger og i tynne kabler, som ikke lar tykkere toner slippe igjennom.
Oppløst diskant:
Sies å være mye bedre enn ren diskant, da skriket blir mer utflytende.
Superdiskant:
Den beste. Skriker så høyt at man ikke hører den.
Diskanten stikker av:
Brukes om anlegg hvor diskanten er overgrodd med sibilanter, eller hvor den rett og slett har pakket sammen og dratt sin kos. Avhjelpes ved å kjøpe høyttalere med lukkede kasser.
Mellomtone:
Tonen som ligger mellom tykktonen og tynntonen. Dyriske brøl, høylydt latter og trekkspill kan visstnok høres i dette området. Neppe noe å strebe etter.
Øvre mellomtone:
En halvslank, nærmest ideell tone for et anlegg å spille. High-end anlegg spiller bare slike toner. Kari Bremnes, Norah Jones, Diana Krall og Patricia Barber synger slike toner og derfor må man spille slik musikk.
Nedre mellomtone:
Tonen som ligger nederst på mellomtonen. Kan sammenlignes med lyden av å spille en 45 rpm plate med Diana Krall Love Scenes på 33 rpm. Ikke bra. I grenseland til rumlelyd.
Også en postadresse i Froland.
Bass:
Rumlelyd fra høyttaleren. Kommer fra den største, runde dingsen på fremsiden av høyttaleren. Forekommer relativt hyppig. Gir normalt ikke grunn til bekymring. Er rumlelyden for plagsom kan man stikke et skrujern gjennom den runde dingsen, eller skjære den opp med en pappkniv, såkalt DIY. Det er imidlertid bra å ha litt rumling av og til.
Autoritær bass:
En bass som vil bestemme over alle de andre tonene. Forekommer ofte i anlegg hvor mellomtonen lever litt tilbaketrukket og diskanten har stukket av.
Stram bass:
En stram rumlelyd. Skikkelig bra. Den desidert beste rumlelyden man kan ha i et anlegg. Kjennetegnet på gode disco-høyttalere.
Bassrefleks:
En måte å slippe rumlelyden ut av kassen.
Spiller bare bass der det skal være bass:
Tenk! Hvor kjedelig!
Lukket kabinett:
En måte å stenge rumlelyden inne i kassen, særlig den som har vært autoritær.
Hybridhøyttaler:
Høyttaler som er laget dels av mennesker, dels av maskiner.
Båndhøyttaler:
En høyttaler som man må legge bånd på seg for ikke å kjøpe, se også neste punkt.
Imponatorfaktor:
Graden av å bli imponert. Verken høy eller lav faktor er bra for et anlegg. Det beste er å være mellomfornøyd, dvs. litt imponert.
Disco-høyttaler:
Tidligere et sentralt uttrykk. Ikke lenger brukt, unntatt i humoristiske sammenhenger. Bør derfor ikke etterspørres i seriøse butikker.
Gøyfaktor:
Et mål på hvor latterlig det går an å bli. Ofte brukt om personer som etterspør disco-høyttalere, personer med få stjerner på hi-fisentralen, eller personer som fremfører håpløse eller foreldete standpunkter.
Brukes også om høyttalere som ser morsom ut.
Perspektiv:
Salgstriks. Du narres til å tro at lyden ikke kommer fra høyttalerne, men et sted i mellom, eller bakenfor. Sjekk derfor at rundingene på høyttalerne virkelig beveger seg før du betaler noe som helst for dem.
Vell av detaljer:
Masse små lyder som knirk, miste ned ting, knise- og fiselyder. Dersom du ved avspilling kun hører fiselyder, eller et "vell av detaljer" er det ikke bra.
Nøytral lyd:
Lyd om verken tar stilling til det ene eller andre. Desto mer likegyldig, desto bedre. Også kalt svensk lyd. Norsk er veldig svensk - og vice versa - og kritikere liker at det er litt forbrødring. Veldig bra for et anlegg og harryhandel blir mye lettere. Dansker liker vi ikke. Litt kontinental lyd og ute etter å lure oss på bruktmarkedet.
Farget lyd:
Lyd med meninger og følelser. Svinger fra grønn misunnelse, til sort fortvilelse.
Farging:
Å påtvinge anlegget meninger og følelser det ikke har.
Følsomhet:
Måltall over hvor godt høyttaleren takler farging. Måles i dB, som er en forkortelse for debrimert. En høyttaler som f.eks. er 90 poeng debrimert, tåler farging dårligere enn en som er 87 poeng debrimert.
Åpen lyd:
En lyd som er åpen for det meste.
Musikalsk:
Et anlegg som enten er farget, eller nøytralt, det kommer an på. Brukes også om anlegg som gjengir ukulele på en livnær og engasjerende måte. Kan være veldig bra.
Hengekøye i frekvensgangen:
Uttrykket taler vel for seg selv. Dette kan rett og slett ikke være bra. Gir grunn til søvnløse netter.
Pukler i frekvensgangen:
Motsatt av å ha en hengekøye i frekvensgangen, men her går det andre veien. Det merkelige er at dette heller ikke er bra.
Rot i yttergangen:
Hyppig misforstått. Ikke brukt om hi-fi, men brukt om interiøret i hjem, særlig hvor det bor små barn.
Snorrett frekvensgang:
Nærmest som å vinne i Lotto. Edru! Konge på hi-fi-haugen! A-klasse i Stereophile! Alt er i skjønneste orden! Spill i vei!
Det viktige presensområdet:
Det tidsvindu på døgnet man er edru og present.
Fulltone:
Toner man hører når man er utenfor presensområdet.
Luftig:
Gjetning, eller påstand som savner rot i virkeligheten. Dersom diskanten har stukket av blir den ofte kalt luftig.
Tøff forsterker:
Forsterker som tør utfordre den autorative bassen.
Tweaking:
Klå på ting til de går i stykker.
Sitter som en kanonkule i våt sement:
Brukes av Lyd og Bilde - uvisst av hvilken grunn - som et forsterkende uttrykk for å poengtere at dette virkelig er bra.
Barbere svingene:
Igjen en misforståelse. Trafikalt uttrykk. Frarådes på det sterkeste brukt under lytteseanser og evaluering i engere hifi-butikker og -miljøer, for eksempel: "Hmmm..., jeg synes at A barberte svingene i mellomtonen bedre enn B."
Her kan du imidlertid berge deg inn med raskt å tilføye: "Allikevel var jo det viktige - men vanskelige - presensområdet bedre definert i A enn B.... Hvordan er det med den forsterkeren? Er den skikkelig tøff?"
Sort bakgrunn:
Avdøde Michael Jackson hadde det.
Rimelig priset:
Fremkommer gjennom en sammenligning mellom komponenten og andre vanvittige ting som noen kjøper seg, som for eksempel luksusbiler, fly, større båter eller bolig. Til dels en livsløgn.
Hifi-skribent:
Ofte en utenlandsk person, som lytter på ting og beskriver hva han hører med bruk av ovennevnte termer.
Han forklarer deg at dersom du har like mye penger som det tingen koster, så må du selv høre på tingen, dersom du skal kjøpe en ting for like mange penger som tingen koster.
Ja, selv om du til og med har mer penger enn det tingen koster, bør du høre på den, før du kjøper en ting som koster mer penger enn det tingen han har hørt på koster. I hvertfall er den like flink som andre ting som koster like mye. Det gjelder bestandig.
Alternativt forklarer han deg at du ikke kan kjøpe akkurat denne tingen, da han selv har kjøpt den.
Dette gjelder imidlertid for en begrenset periode.
Sist redigert:
