Forsterkere Watt vs Watt
- Trådstarter finnleon
- Startdato
U
Utgatt24668
Gjest
Det er mye rart som blir sagt vedrørende watt - men 1 watt = 1 watt i henhold til fysikkens lover, uansett hvor religiøs du blir.
Når det er sagt så er det åpenbart forskjell på en klasse A og en klasse A/B. Mange vil hevde at én klasse-A Watt er mye sterkere enn én klasse A/B Watt. Det er ikke helt uforståelig at det oppleves slik ettersom en klasse A forsterkere er langt mer strømsterk - som påvirker hvor lett forsterkeren klarer å drive en høyttaler. Dette gjør at en klasse A kan lyde kraftigere enn en tilsvarende A/B-forsterker. Jeg kan ikke teorien bak dette - men det kan bekreftes ved å ha prøvd ut flere forsterkere der jeg har opplevd at en 20 Watt klasse A er like kraftig eller kraftigere enn en klasse A/B på 100W for en gitt høyttaler.
Jeg tror ikke det er mulig å skille en god klasse A 30W mot en annen klasse A 30W, eller for den saks skyld mot en klasse A/B 100 W. Det er svært avhengig av annet utstyr og smak. Jeg sammenliknet forøvrig Luxmann 100W klasse A/B mot en litt dyrere klasse A 20W - der sistnevnte var sterkere og hadde tykkere og mer dynamisk lyd selv om den hadde 80W mindre å gå på. Det samme kan jeg si om Accuphase, men jeg husker ikke modellene.
Når det er sagt så er det åpenbart forskjell på en klasse A og en klasse A/B. Mange vil hevde at én klasse-A Watt er mye sterkere enn én klasse A/B Watt. Det er ikke helt uforståelig at det oppleves slik ettersom en klasse A forsterkere er langt mer strømsterk - som påvirker hvor lett forsterkeren klarer å drive en høyttaler. Dette gjør at en klasse A kan lyde kraftigere enn en tilsvarende A/B-forsterker. Jeg kan ikke teorien bak dette - men det kan bekreftes ved å ha prøvd ut flere forsterkere der jeg har opplevd at en 20 Watt klasse A er like kraftig eller kraftigere enn en klasse A/B på 100W for en gitt høyttaler.
Jeg tror ikke det er mulig å skille en god klasse A 30W mot en annen klasse A 30W, eller for den saks skyld mot en klasse A/B 100 W. Det er svært avhengig av annet utstyr og smak. Jeg sammenliknet forøvrig Luxmann 100W klasse A/B mot en litt dyrere klasse A 20W - der sistnevnte var sterkere og hadde tykkere og mer dynamisk lyd selv om den hadde 80W mindre å gå på. Det samme kan jeg si om Accuphase, men jeg husker ikke modellene.
M
MusicBear
Gjest
Tenk deg en motorsykkel, personbil og liten lastebil finnleon.
Alle tre har en motor som er på 100 hestekrefter.
Motorsykkelen en turtallsvillig kjapp tosylindret motor på 100 hk.
Personbilen en firesylindret bensinmotor på 100 hk.
Lastebilen en firesylindret dieselmotor med høyere slagvolum men kun 100 hk.
Hvilken av disse tror du drar en boggihenger full av bjørkeved raskest opp en og samme bratte bakke?
Motorsykkelen får lirket den forsiktig i gang men motoren kveler seg midt i bakken.
Personbilen går greit i gang men kommer så vidt opp bakken.
Mens lastebilen drar sakte opp og med nesten samme fart jevnt opp hele bakken.
Lastebilen tilsvarer forsterkerens klass A drift, men bruker mer diesel (eller strøm til forsterkeren) men gjør jobben uanstrengt.
Lydmessig, gir også klasse A (bl.a.) bedre lyd som følge av at transistorene står åpne hele tiden og dermed ikke slår seg av og på (som er lydforringende), på samme måten som lastebilmotoren går for fullt hele tiden og yter optimalt og jevnt fremfor "av & på" effekten de to andre har etter som de orker eller ikke orker.
Lastebilen er også tyngre, noe som også gjelder klasse A forsterkere. Og er ikke en klasse A forsterker tung så har den enten svært liten effekt, eller er konstruert så den brenner opp på første forsøk (noe som aldri skjer), men noen oppgir klasse A effekt som ikke stemmer helt med virkeligheten.
Alle tre har en motor som er på 100 hestekrefter.
Motorsykkelen en turtallsvillig kjapp tosylindret motor på 100 hk.
Personbilen en firesylindret bensinmotor på 100 hk.
Lastebilen en firesylindret dieselmotor med høyere slagvolum men kun 100 hk.
Hvilken av disse tror du drar en boggihenger full av bjørkeved raskest opp en og samme bratte bakke?
Motorsykkelen får lirket den forsiktig i gang men motoren kveler seg midt i bakken.
Personbilen går greit i gang men kommer så vidt opp bakken.
Mens lastebilen drar sakte opp og med nesten samme fart jevnt opp hele bakken.
Lastebilen tilsvarer forsterkerens klass A drift, men bruker mer diesel (eller strøm til forsterkeren) men gjør jobben uanstrengt.
Lydmessig, gir også klasse A (bl.a.) bedre lyd som følge av at transistorene står åpne hele tiden og dermed ikke slår seg av og på (som er lydforringende), på samme måten som lastebilmotoren går for fullt hele tiden og yter optimalt og jevnt fremfor "av & på" effekten de to andre har etter som de orker eller ikke orker.
Lastebilen er også tyngre, noe som også gjelder klasse A forsterkere. Og er ikke en klasse A forsterker tung så har den enten svært liten effekt, eller er konstruert så den brenner opp på første forsøk (noe som aldri skjer), men noen oppgir klasse A effekt som ikke stemmer helt med virkeligheten.
Så si alle kan oppnå en måling på si 100watt... men om strømforsyning og strømreserve står i stil er et anna kapitel 
Parasound oppgir dette på en fin måte:
http://parasound.com/halo/a21.php
Trafo: 1.2 kVA encapsulated toroid power transformer with independent secondary windings for each channel
Kondensatorbank: 100,000 µF power supply filter capacitance
Doxa sin Doxa 74 oppleves vel av de fleste som en relativt kraftig kar, selv om den kun er oppgitt til 70watt. Men den har jo gørdiger strømforsyning og strømreserve.
http://www.doxa.no/products_amplifiers_74.html (størmforsyning, ca 2000va mot Parasound sin 1200va)
Er ikke mange watt'ene som skal til på normalt følsome høyttalere til å spille rimelig høyt, men her "kneler" ofte de rimelige 100watterene fort pga for lite strømreserve.
Parasound oppgir dette på en fin måte:
http://parasound.com/halo/a21.php
Trafo: 1.2 kVA encapsulated toroid power transformer with independent secondary windings for each channel
Kondensatorbank: 100,000 µF power supply filter capacitance
Doxa sin Doxa 74 oppleves vel av de fleste som en relativt kraftig kar, selv om den kun er oppgitt til 70watt. Men den har jo gørdiger strømforsyning og strømreserve.
http://www.doxa.no/products_amplifiers_74.html (størmforsyning, ca 2000va mot Parasound sin 1200va)
Er ikke mange watt'ene som skal til på normalt følsome høyttalere til å spille rimelig høyt, men her "kneler" ofte de rimelige 100watterene fort pga for lite strømreserve.
Dreiemoment ? Forskjellig bankefasthet på bensin og diesel ? Utnyttelse av energi på best mulig måte ?
Sist redigert:
Et supplement:
Motorsykkelen må kanskje opp i 11-12k rpm før 100HK oppnås
Personbilen rundt 4k (bensin) eller 2500rpm (diesel)
Lastebilen fra 1500rpm kanskje?
Poenget er at fra tomgang tar det tid før P(max) oppnås og det er nok her den største forskjellen mellom ren klasse A og øvrige befinner seg.
hehe,,interresante sammenligning! Men er det trafoen som er motoren? Ikke alene vel ?
Siden høyttalere generelt sett ikke er en ren resistiv last (ren ohmsk motstand), men har en kompleks impedans, så er ikke en watt nødvendigvis en watt.
De fleste høyttalere er spenningsstyrt - dvs de påtrykkes en spenning over terminalene, og så må forsterkeren levere nok strøm. I tillegg, så vil høyttalerne generere en motspenning (fordi de har et masse-fjær-system med en spole som beveger seg i et magnetfelt), som forsterkeren skal handtere.
Eksempelvis, så er en rør-watt ikke ekvivalent med en transistorwatt under slike forhold. En 11-watts 300B rørforsterker kan under realistiske forhold (dvs ikke tilkoblet en resistiv last, men til en høyttaler) produsere spenningssving som tilsvarer en 80-90W transistorforsterker.
På den andre siden - det er ikke slik at en rørforsterker nødvendigvis fungerer bedre til alt. Trengs det mye strøm, så kan det være bedre med en transistorsak.
Generelt sett, så er ikke måledata så veldig god indikator for å skille mellom god, bedre, best. Av måledata som fungerer, så er vel kanskje vekta den beste indikatoren, når det kommer til tradisjonelle forsterkere ;D
Johan-Kr
De fleste høyttalere er spenningsstyrt - dvs de påtrykkes en spenning over terminalene, og så må forsterkeren levere nok strøm. I tillegg, så vil høyttalerne generere en motspenning (fordi de har et masse-fjær-system med en spole som beveger seg i et magnetfelt), som forsterkeren skal handtere.
Eksempelvis, så er en rør-watt ikke ekvivalent med en transistorwatt under slike forhold. En 11-watts 300B rørforsterker kan under realistiske forhold (dvs ikke tilkoblet en resistiv last, men til en høyttaler) produsere spenningssving som tilsvarer en 80-90W transistorforsterker.
På den andre siden - det er ikke slik at en rørforsterker nødvendigvis fungerer bedre til alt. Trengs det mye strøm, så kan det være bedre med en transistorsak.
Generelt sett, så er ikke måledata så veldig god indikator for å skille mellom god, bedre, best. Av måledata som fungerer, så er vel kanskje vekta den beste indikatoren, når det kommer til tradisjonelle forsterkere ;D
Johan-Kr
Bra innlegg!Så si alle kan oppnå en måling på si 100watt... men om strømforsyning og strømreserve står i stil er et anna kapitel
Parasound oppgir dette på en fin måte:
http://parasound.com/halo/a21.php
Trafo: 1.2 kVA encapsulated toroid power transformer with independent secondary windings for each channel
Kondensatorbank: 100,000 µF power supply filter capacitance
Doxa sin Doxa 74 oppleves vel av de fleste som en relativt kraftig kar, selv om den kun er oppgitt til 70watt. Men den har jo gørdiger strømforsyning og strømreserve.
http://www.doxa.no/products_amplifiers_74.html (størmforsyning, ca 2000va mot Parasound sin 1200va)
Er ikke mange watt'ene som skal til på normalt følsome høyttalere til å spille rimelig høyt, men her "kneler" ofte de rimelige 100watterene fort pga for lite strømreserve.
Burde vært "lovpålagt" at produsentene opplyste om hvor stor strømforsyning som sitter forsterkerne - på samme måte som matbransjen er pålagt å vise næringsinnhold! Umulig å sammenligne watt når man ikke vet hvor stor strømforsyning den enkelte forsterker har, og det er først i de virkelig dyre klassene produsentene opplyser om strømforsyning. Emotiva er en av de få som også selger billigere forsterkere som er ærlige rundt dette..
Du er inne på noen der. Litt som elektromotor og batteri, det er batteriet som er den reelle "motoren" - det eneste selve motoren gjør er å omforme elektrisk energi til bevegelsesenergi. Så ja, trafo er "hovedmotoren", resten må bare være dimensjonert riktig for den mengden energi som skal omformes
Er det slik at ,hvis jeg kjøper et par ht der det oppgis f.eks 86db 4ohm, skal brukes i et rom på ca 20kvm, og et vanlig lyttevolum, ikke nødvendigvis konsertvolum. Kan jeg da med et lite regnestykke finne ut hvor stor forsterker jeg trenger , som et minimum av kraft ?
Ja, sålenge der er nok strøm til de wattene, men ta med avstand fra høyttaler til sweetspot i regnestykket. ( man burde vel ta høyde for om det er nakne vegger eller tykke absorbenter i rommet også)
Å se utelukkende på strømforsyningen blir for enkelt.
Alt henger sammen med alt.
Strømmen fra strømforsyningen skal videre gjennom utgangstrinnet i forsterkeren - og da kommer det også an på hvordan dette er designet. Hvor mye strøm klarer utgangstrinnet å levere før forvrengningen blir uakseptabel - og hvor mye strøm snakker vi om kontinuerlig og i peak. Og hvor lang er denne peaken.
Musikk er ikke jevn dur - kontinuerlige Watt sier ikke noe om hvordan en forsterker klarer de kraftigere partiene i musikken. Strømforsyningen kan godt ha kapasitet til å levere det som skal til - uten at forsterkeren nødvendigvis kan sies å henge med i svingene.
Så man har altså minst to flaskehalser som man må ta hensyn til: Strømreserver som er tilgjengelige for sluttrinnet - strømforsyningen - og sluttrinnets strømleveringsevne. Greit å analysere flaskehalsene før man blir altfor bastant.
Bruker man bilen som analogi, er det i og for seg greit nok å bruke en brannslangetykk bensinslange fra bensintank til forgasser - da er man helt sikker på at motoren får nok bensin. Men som regel ligger begrensningen i hvor mye bensin forgasseren leverer videre.
Alt henger sammen med alt.
Strømmen fra strømforsyningen skal videre gjennom utgangstrinnet i forsterkeren - og da kommer det også an på hvordan dette er designet. Hvor mye strøm klarer utgangstrinnet å levere før forvrengningen blir uakseptabel - og hvor mye strøm snakker vi om kontinuerlig og i peak. Og hvor lang er denne peaken.
Musikk er ikke jevn dur - kontinuerlige Watt sier ikke noe om hvordan en forsterker klarer de kraftigere partiene i musikken. Strømforsyningen kan godt ha kapasitet til å levere det som skal til - uten at forsterkeren nødvendigvis kan sies å henge med i svingene.
Så man har altså minst to flaskehalser som man må ta hensyn til: Strømreserver som er tilgjengelige for sluttrinnet - strømforsyningen - og sluttrinnets strømleveringsevne. Greit å analysere flaskehalsene før man blir altfor bastant.
Bruker man bilen som analogi, er det i og for seg greit nok å bruke en brannslangetykk bensinslange fra bensintank til forgasser - da er man helt sikker på at motoren får nok bensin. Men som regel ligger begrensningen i hvor mye bensin forgasseren leverer videre.
Ok skal prøve meg her.
1w = 84db 1m unna høyttaleren. For hver 3db du skal opp så må du doble watt.
2w = 87db 1m unna
4w = 90db 1m unna
8w = 93db 1m unna
16w =96db 1m unna
32w = 99db 1m unna
64w = 102db 1m unna
128w = 105db 1m unna
256w = 108db 1m unna
nå baller det fort på seg som du ser.
I tilegg så må man ta høyde for avstand til høyttaler. Om du sitter feks 3m unna. da må forsterker yte enda mer. Husker ikke i farten hvor mye det er,men mener at det er ca -9db om du sitter 3m fra høyttaleren. Her kan jeg virkelig ta feil.
Sitter du da 3m unna, så trekker du fra 9db på tallene.
https://www.easycalculation.com/physics/classical-physics/decibels-distance.php
I tilegg til det, så må du ta høyde for at det er nok watt/strøm i forhold til nivåforskjeller i låten/filmen. Si at en plate/film er innspillt med 10db nivåforskjell på de laveste og høyeste partiene i låten/filmen. Da må du har nok omf til at forsterkeren klarer det.
Så, ta dette med en klype salt, er ikke sikkert jeg har alt helt på stell her....
1w = 84db 1m unna høyttaleren. For hver 3db du skal opp så må du doble watt.
2w = 87db 1m unna
4w = 90db 1m unna
8w = 93db 1m unna
16w =96db 1m unna
32w = 99db 1m unna
64w = 102db 1m unna
128w = 105db 1m unna
256w = 108db 1m unna
nå baller det fort på seg som du ser.
I tilegg så må man ta høyde for avstand til høyttaler. Om du sitter feks 3m unna. da må forsterker yte enda mer. Husker ikke i farten hvor mye det er,men mener at det er ca -9db om du sitter 3m fra høyttaleren. Her kan jeg virkelig ta feil.
Sitter du da 3m unna, så trekker du fra 9db på tallene.
https://www.easycalculation.com/physics/classical-physics/decibels-distance.php
I tilegg til det, så må du ta høyde for at det er nok watt/strøm i forhold til nivåforskjeller i låten/filmen. Si at en plate/film er innspillt med 10db nivåforskjell på de laveste og høyeste partiene i låten/filmen. Da må du har nok omf til at forsterkeren klarer det.
Så, ta dette med en klype salt, er ikke sikkert jeg har alt helt på stell her....
Det er ingen ting som tilsier at en klasse A forsterker er mer "strømsterk" enn en klasse AB.
En godt designet forsterker er "strømsterk", dvs at den har en fornuftig designet strømforsyning tilpasset den aktuelle løsningen. Nettopp her ligger hovedproblemet med klasse A. Det kreves mye mer av strømforsyningen, og tilsvarende mer kjøling. 2 faktorer som er sterkt prisdrivende.
Og sikkert en vesentlig årsak til at klasse A-forsterkere ofte er relativt beskjedne, f eks 20 W.
Samspill/"match" mellom forsterker og høyttalere kan nok også spille inn.
På ett og samme sett høyttalere, har en forsterker (ca 2000VA/70Watt) måttet veldig høyt i nivå for at det skulle låte*), en annen forsterker (ca 1800VA/175Watt), låter*) fra lavere nivå.
Om det også kan hentes ut som tall eller målinger har jeg ingen ide om. Men å stole bare på Watt og strømstyrke, holder nok ikke helt.
*) "låte" - en litt udefinert, subjektiv opplevelse av det som beskrives som "høyttalerne åpner seg", "musikaliteten kommer frem", en ubevisst trang til å smile og trampe takten , det begynner å "svinge"...
På ett og samme sett høyttalere, har en forsterker (ca 2000VA/70Watt) måttet veldig høyt i nivå for at det skulle låte*), en annen forsterker (ca 1800VA/175Watt), låter*) fra lavere nivå.
Om det også kan hentes ut som tall eller målinger har jeg ingen ide om. Men å stole bare på Watt og strømstyrke, holder nok ikke helt.
*) "låte" - en litt udefinert, subjektiv opplevelse av det som beskrives som "høyttalerne åpner seg", "musikaliteten kommer frem", en ubevisst trang til å smile og trampe takten , det begynner å "svinge"...
Regner med at høytaleren er "konstant" uansett hvilken forsterker vi snakker om.
Hvis forsterkerens utspenning (dvs signal) er 8V, og høytalerens impedans 8 Ω så vil det kreve at forsterkeren kan levere 1 A.
Det spiller ingen rolle om det er rør eller transistor, klasse a,b,ab,c, d,e etc etc, men styres av ohms lov, og den gjelder til og med for hifi-utstyr.
For å prøve å svare på trådstarters spørsmål om hva som gjør en watt bedre enn en annen watt bør vi kanskje på hvor godt konstruksjonsprinsippet for forsterkeren er implementert. Watt er arbeid pr tidsenhet, så hvis det utføres arbeid hvor det brukes 1 Joule/sekund har du brukt en watt uansett hva slags prinsipp forsterkeren er konstruert etter. Derfor blir det som sies over at klasse A forsterkere kan gi mer strøm feil. Hvor mye strøm en forsterker kan gi er et designvalg, og hvor mye strøm som flyter i en krets er avhengig av påtrykt spenning og resistansen (høyttaler, kabler etc) i kretsen. Når tekniske data for en forsterker oppgis er premissene for målingene viktig hvis man skal sammenligne forskjellige forsterkere.
Uavhengig av valgt forsterkerprinsipp er det hvor godt konstruktøren har designet kretsen som til slutt vil avgjøre om det låter godt eller ikke. Klasse A har et godt rykte mens klasse D ikke er helt stuerent i noen kretser. Det som blir vanskelig å forklare er hvorfor noe låter godt, for tekniske data sier lite om hvor mye HiFi det blir når du kobler forsterkeren inn i ditt anlegg. Før var det slik at du løftet på forsterkeren og hvis den var tung var det som oftest godt. Slik er det ikke lenger, så det du bør "se etter" i en forsterker er hva ørene forteller når du har koblet den opp hjemme hos deg selv.
Uavhengig av valgt forsterkerprinsipp er det hvor godt konstruktøren har designet kretsen som til slutt vil avgjøre om det låter godt eller ikke. Klasse A har et godt rykte mens klasse D ikke er helt stuerent i noen kretser. Det som blir vanskelig å forklare er hvorfor noe låter godt, for tekniske data sier lite om hvor mye HiFi det blir når du kobler forsterkeren inn i ditt anlegg. Før var det slik at du løftet på forsterkeren og hvis den var tung var det som oftest godt. Slik er det ikke lenger, så det du bør "se etter" i en forsterker er hva ørene forteller når du har koblet den opp hjemme hos deg selv.
Ah - men det er nettopp det som er mitt poeng. En høyttaler er uhyre skjelden en resistiv last, slik at en kan nøye seg med å regne ohms lov.Regner med at høytaleren er "konstant" uansett hvilken forsterker vi snakker om.
Hvis forsterkerens utspenning (dvs signal) er 8V, og høytalerens impedans 8 Ω så vil det kreve at forsterkeren kan levere 1 A.
Det spiller ingen rolle om det er rør eller transistor, klasse a,b,ab,c, d,e etc etc, men styres av ohms lov, og den gjelder til og med for hifi-utstyr.
Høyttalere er som oftest komplekse laster med både resistive, reaktive og kapasitive komponenter, samtidig som at kabinettkonstruksjonen (eks bassrefleks kontra trykkammer) også påvirker systemimpedansen.
En høyttaler som er spesifisert som 8 ohm, kan godt i enkelte frekvensområder ramle ned i 2 ohm eller slik - typisk i "hengekøya" mellom de to impedanstoppene som blir i bassområdet på en bassreflekshøyttaler. Eller de kan ha synkende impedans i toppen, som f.eks. Apogee Scintilla som kan presentere 0,7 ohm eller så.
Forsterkerens utgangsimpedans er også en part i det hele. Noen høyttalere er f.eks. konstruert for å brukes med rørforsterkere, som typisk har vesentlig høyere utgangsimpedans enn en transistorforsterker. Resultatet her blir at høyttaleren låter korrekt med rørforsterkeren, mens de vil låte tynt sammen med transistorforsterkeren.
Når det gjelder rørforsterkere, så er det på en forsterker som kun greier å levere 11W i en resistiv last, målt spenningssving på 39V på utgangen ved avspilt musikk, koblet til en faktisk høyttaler. Dette må du opp på en 80W transistorforsterker for å kunne levere.
Ikke forvirra?
M
MusicBear
Gjest
Tror det finnleon, at er det noe du aldri vil angre på eller se deg tilbake på, så er det viktigheten av nok effekt.
Man kan nesten ikke få nok effekt i en forsterker, enten man skal dra på så Bruce står foran deg i stua di, eller bare "kruse" med oppløst lyd så tårene spretter av begeistring - som å ha en fet V8 i en bil.
Samtidig som små høyttalere i små rom (hvor store høyttalere i seg selv kan være vanskelig å få til) ofte vokser seg store (nedover) med store forsterkere. Mange har erklært å få nesten en oktav til i bunnen på gode små høyttalere, med en sterk forsterker som har jernkontroll og avgir herlig musikk der mindre forsterkere bare klipper.
Tror første hi-fi forretning som tør selge megakraftige effektforsterkere på gode (les; dyre) småhøyttalere - til kunder som ikke har store lytterom - vil oppleve mersalg som følge av jungeltelegrafen.
Fremtiden ser lys ut. Lette små klasse D forsterkere vil nå igjennom lydmessig, som ikke vil koste så mye å lage stooore (mht. effekt) som gamle klasse A beist. Mindre varmeutvikling muliggjør alt-i-en-boks som gjør at man får mer av alt til mindre penger, forhåpentligvis også til like mye penger som dagens utstyr med enda bedre kvalitet.
Norge var pionerer på forsterkere. Merkelig at merkene Adyton, Doxa, Hegel og Electrocompaniet (Abrahamsen og Malmin også) ikke har arvet noen av disse pioner egenskaper i form av å ha fått til klasse D forsterkere.
Man kan nesten ikke få nok effekt i en forsterker, enten man skal dra på så Bruce står foran deg i stua di, eller bare "kruse" med oppløst lyd så tårene spretter av begeistring - som å ha en fet V8 i en bil.
Samtidig som små høyttalere i små rom (hvor store høyttalere i seg selv kan være vanskelig å få til) ofte vokser seg store (nedover) med store forsterkere. Mange har erklært å få nesten en oktav til i bunnen på gode små høyttalere, med en sterk forsterker som har jernkontroll og avgir herlig musikk der mindre forsterkere bare klipper.
Tror første hi-fi forretning som tør selge megakraftige effektforsterkere på gode (les; dyre) småhøyttalere - til kunder som ikke har store lytterom - vil oppleve mersalg som følge av jungeltelegrafen.
Fremtiden ser lys ut. Lette små klasse D forsterkere vil nå igjennom lydmessig, som ikke vil koste så mye å lage stooore (mht. effekt) som gamle klasse A beist. Mindre varmeutvikling muliggjør alt-i-en-boks som gjør at man får mer av alt til mindre penger, forhåpentligvis også til like mye penger som dagens utstyr med enda bedre kvalitet.
Norge var pionerer på forsterkere. Merkelig at merkene Adyton, Doxa, Hegel og Electrocompaniet (Abrahamsen og Malmin også) ikke har arvet noen av disse pioner egenskaper i form av å ha fått til klasse D forsterkere.
S
Syncrolux
Gjest
Et argument for å ha langt mer effekt enn man trenger, er at man vil få lavere forvrengning. Forvrengningen i de fleste forsterkere stiger med avgitt effekt. Jo lavere avdel av max effekt man i praksis trenger å bruke, jo lavere forvrengning skal man logisk sett ende opp med.
Her er et tilfeldig valgt eksempel som viser at forvrengningen av lavest under 10W, som da er ca 6% av max effekt.
Her er et tilfeldig valgt eksempel som viser at forvrengningen av lavest under 10W, som da er ca 6% av max effekt.
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 886
Egentlig ikke helt enig i dette. Jeg spiller nå på en 75 watt rørforsterker og når jeg dro på med litt rock i går kveld (eller var det natt
) låt betydelig mer uanstrengt og oppløst enn det har gjort tidligere når jeg hadde en 300 watt transistor. Sålenge strømforsyningen er tilstrekkelig tror jeg kanskje ikke at antall watt betyr så mye. Wattmeteret går sjelden over 15 watt f.eks.Det er litt fascinerende å se hvor mange proxy-parametere som legges inn i stedet for ytelse og kvalitet. Klasse ditt og datt med kjempediger trafo.
Det handler i stor grad om hvordan ytelsen påvirkes av lasten - utgangsimpedans, strøm & spenning, forvrenging (struktur) - når man tar hensyn til at lasten er reaktiv (frekvensvariasjon + fasevinkel mellom strøm og spenning). Noen forsterkere har også stor temperaturvariasjon i ytelsen.
mvh
KJ
Det handler i stor grad om hvordan ytelsen påvirkes av lasten - utgangsimpedans, strøm & spenning, forvrenging (struktur) - når man tar hensyn til at lasten er reaktiv (frekvensvariasjon + fasevinkel mellom strøm og spenning). Noen forsterkere har også stor temperaturvariasjon i ytelsen.
mvh
KJ
Mye av dette handler frustrerende nok også om de ulike produsentenes måte å oppgi effekt på. Det er veldig vanlig at brukere av klasse A-forsterkere med lav (20-30watt) oppgitt effekt opplever disse som langt kraftigere enn effekten skulle tilsi. Man sammenlikner gjerne med A/B-forsterkere på noen hundre watt osv. Svært ofte er dette snakk om såkalte push-pull forsterkere som gåt fra A til A/B når det er behov for mer effekt (skal spilles høyt). Et godt eksempel på dette er Pass Labs XA30 som oppgis til 2x30watt, men som måler ca 2x195w... Pass Labs velger på XA-serien kun å oppgi hva forsterkerne yter i klasse A, men dette er definitivt klasse A/B-konstruksjoner.
Uansett blir det aldri feil med mye strøm!
Uansett blir det aldri feil med mye strøm!
S
Syncrolux
Gjest
"Mye strøm" er jo helt det motsatte av egenskapene til klasse-A og rør. Slike kontruksjoner kan ikke levere mye strøm.
Det er mer regelen enn unntaket at klasse A forsterkere gir langt mer enn oppgitt effekt.
Det kan være grunnen til at de oppleves kraftigere. En watt er en watt. Ikke sikkert at oppgitt 20 watt er "bare" 20 watt.
Men vær obs: Det bir fryktelig varmt.
Jeg spilte på en slik klasse A i går med 1 watt ut i hver kanal. Glad jeg ikke var heat sink.
Ed: Jeg leste ikke nøye nok. Ser du er inne på det samme i forhold til Pass.
Mye god musikk kan de levere
Det vil i mange tilfeller være enklere å finne høyttaler som passer til forsterkeren enn omvendt.
Plenty med vanskelige høyttalere.
Det er kanskje det som er grunnen til at de fleste klasse-A går over til A/B når det er behov for skikkelig mye strøm.Mye god musikk kan de levere
Det vil i mange tilfeller være enklere å finne høyttaler som passer til forsterkeren enn omvendt.
Plenty med vanskelige høyttalere.
Kan dere slutte å snakke om strøm som om det er en helt egen verden?
Spenning, impedans effekt og STRØM henger uløselig sammen. (U=R*I og P=U*I)
"Når det er behov for skikkelig mye strøm" så er det et resultat av økt spenning. Produktet av dette er effekt. Rør eller ikke.
En høytaler er en motor. Skal det gjøres mere arbeid trengs det mere strøm som følges av høyere spenning og derved høyere effekt. Om det er et orgel som øser på alt det makter i kjelleren eller en heis som skal til topps med full last så er det arbeid som skal utføres, og da trengs det effekt. Tyngre arbeid, mer energi.
Spenning, impedans effekt og STRØM henger uløselig sammen. (U=R*I og P=U*I)
"Når det er behov for skikkelig mye strøm" så er det et resultat av økt spenning. Produktet av dette er effekt. Rør eller ikke.
En høytaler er en motor. Skal det gjøres mere arbeid trengs det mere strøm som følges av høyere spenning og derved høyere effekt. Om det er et orgel som øser på alt det makter i kjelleren eller en heis som skal til topps med full last så er det arbeid som skal utføres, og da trengs det effekt. Tyngre arbeid, mer energi.
Kun single-ended konstruksjoner kan karakteriseres som ekte klasse A. Og de finnes det ikke mange av...
Ang. Levetid. Hvem lever lengst, av KL A vs AB, eller hvem holder seg best, sånn helsemessig ? Vet jo at en dieselmotor holder lenger en bensinmotor. Vel , kanskje ikke hvis en ser på en gammel Toyota 6 sylindret rekkemotor fra 70 tallet. Gikk over 1milion km som drosje.hehe. Brytes A-B fortere ned under samme bruk som KL A ?
- Ble medlem
- 23.03.2011
- Innlegg
- 29
- Antall liker
- 13
Jeg hadde noen monoblokker med ICEPOWER 1000ASP - disse leverer 1000W i 4 ohm og 500W i 8 ohm. Det er også mulig å finne målinger på nettet som bekrefter dette. Parret disse med Swans F2.2(4ohm) - det var ikke noe å skryte av. Bassen var ikke tilstede, diskanten var skarp og ufin.
Byttet ut icepower med Doxa 70 Signature - oi oi oi, her var det noe som skjedde. Med sine beskjedene 70W i 8 ohm(sikkert 140 i 4 ohm), spilte de fletta av Icepower. Mer bass("presis" og med god kontroll), samt løftet lydbilde. Forklar meg hvorfor 1000W pr kanal(klasse D) ikke kunne nærmere seg effekten til 140W(klasse AB?)!
Byttet ut icepower med Doxa 70 Signature - oi oi oi, her var det noe som skjedde. Med sine beskjedene 70W i 8 ohm(sikkert 140 i 4 ohm), spilte de fletta av Icepower. Mer bass("presis" og med god kontroll), samt løftet lydbilde. Forklar meg hvorfor 1000W pr kanal(klasse D) ikke kunne nærmere seg effekten til 140W(klasse AB?)!
Jeg tror de fleste av oss skjønner det du sier, jeg opplever ingen uenighet her. Det som imidlertid er saken er at ulike produsenter har ulike måter å vise frem sine produkter på, og at 3 ulike forsterkere som hver for seg er oppgitt til samme effekt kan oppleves svært forskjellige hva gjelder evnen til å drive en gitt høyttaler.
ja,kan du skjønne det? Ikke skjønner jeg det. !!!!!
Det er vel egentlig ikke verre enn at oppgitt utgangseffekt ikke er et mål for kvalitet i seg selv...
Klasse AB (eller varianter av dette) kjører i økonomiklasse.
Utgangsrørene forspennes (bias) slik at hvilestrømmen / anodetapet er vesentlig redusert i forhold til klasse A.
Det gir mindre "slitasje" og lenger levetid.
Ellers har elektronikk og bilmotorer svært lite felles
Kommer ikke på annet enn at det utvikles varme som følge av tap.