Ref. tråden om "OHC og deres testpolicy" som (sedvanlig) utartet til noe helt annet (og mer spennede).
http://www.hifisentralen.no/cgi/yab...n=display;num=1162029850;start=0;showall=true
Vi kom over i en diskusjon rundt beskrivelsen av testen, eller selve anmeldelsen, som vi leser i Fidelity og andre magasiner. Jeg selv, Roysen, og flere, tok opp behovet for et vel utviklet felles vokabular for bedre å beskrive opplevelsen av lyd, og for bedre å tolke beskrivelsen.
For å sitere meg selv i den tråden:
"Subjective audio is the evaluation of reproduced sound quality by ear. It is based on the novel idea that, since audio equipment is made to be listened to, what it sounds like is more important than how it measures. This was a natural outgrowth of the 1950s high-fidelity "revolution," which spawned the notion that a component, and an audio system as a whole, should reproduce what is fed into it, without adding anything to it or subtracting anything from it.
Traditional measurements of such things as harmonic distortion, frequency response, and power output can reveal many things a product is doing imperfectly, but there have never been any generally accepted guidelines for equating the measurements with the way they affect the reproduced sound. And there was strong evidence that many of the things people were hearing were not being measured at all.
Subjective reviewing simply skirts the question of how objective test results relate to what we hear, endeavoring to describe what the reproducing system sounds like."
Hele artiklen finns her:
http://www.integracoustics.com/MUG/MUG/bbs/stereophile_audio-glossary.html
Teksten er på 31 sider og jeg har ikke rukket å lese den i helhet selv ennå, men selvom jeg ikke er enig i alt han skriver må jeg si det er interessant lesing som kan være lærerik for de fleste som skriver eller leser hifimagasiner.
http://www.hifisentralen.no/cgi/yab...n=display;num=1162029850;start=0;showall=true
Vi kom over i en diskusjon rundt beskrivelsen av testen, eller selve anmeldelsen, som vi leser i Fidelity og andre magasiner. Jeg selv, Roysen, og flere, tok opp behovet for et vel utviklet felles vokabular for bedre å beskrive opplevelsen av lyd, og for bedre å tolke beskrivelsen.
For å sitere meg selv i den tråden:
Tilbake i 1993 skrev J.G.Holt en interessant artikkel i Stereophile om nettopp dette emnet. Han innleder med følgende:...hvilket bringer meg videre til vokabularet som Roysen også peker på...eller rettere sagt fraværet av et utviklet vokabular.
(...)Det er ikke nødvendigvissnakk om et stort og imponerende vokabular fullt av vanskelige fremmedord. Det dreier seg om å utvikle et felles vokabular for å beskrive lyd. Et vokabular som etterhvert får både skribenters og leseres tiltredelse, og således får brukernes aksept for meningsinnholdet.
Mange sammenligner tester av hifi-utstyr med vintester. Til forskjell fra hifi har vinfaget et velutviklet vokabular hvor alle er enige om hva man mener når lukt og smak beskrives med ulike sammenligninger. Det kan for utenforstående synes latterlig når man snakker om "et hint av gammel lær, men med en bunn preget av eik og svisker" (fritt etter hukommelsen, jeg er ingen vinkjenner), men de som er vant med vokabularet vet umiddelbart hvilke smakskomponeneter det siktes til. Slik har man gjort en svært upresis kunst litt mer presis. Man har forsøkt å objektifisere en svært subjektiv opplevelse ved å bli enige om en felles måte å beskrive opplevelsen på.
Det er dette som var selve kjepphesten til Sterephile-grunnleggeren J. Gordon Holt....pioneren bak den subjektive hifi-testen. Test av hifi-utstyr er en subjektiv opplevelse all den tid opplevelsen av musikk er et subjektivt fenomen. Følgelig må utstyret som formidler musikken også vurders subjektivt. MEN, man må samtidig heve hodet over den subjektive sumpen ved å stille til rådighet det nødvendige verktøyet: altså et vel utviklet vokabular som er egnet til å beskrive lyden. (og i Stereophiles tilfelle et sett målinger som underbygger (?) teksten.)
"Subjective audio is the evaluation of reproduced sound quality by ear. It is based on the novel idea that, since audio equipment is made to be listened to, what it sounds like is more important than how it measures. This was a natural outgrowth of the 1950s high-fidelity "revolution," which spawned the notion that a component, and an audio system as a whole, should reproduce what is fed into it, without adding anything to it or subtracting anything from it.
Traditional measurements of such things as harmonic distortion, frequency response, and power output can reveal many things a product is doing imperfectly, but there have never been any generally accepted guidelines for equating the measurements with the way they affect the reproduced sound. And there was strong evidence that many of the things people were hearing were not being measured at all.
Subjective reviewing simply skirts the question of how objective test results relate to what we hear, endeavoring to describe what the reproducing system sounds like."
Hele artiklen finns her:
http://www.integracoustics.com/MUG/MUG/bbs/stereophile_audio-glossary.html
Teksten er på 31 sider og jeg har ikke rukket å lese den i helhet selv ennå, men selvom jeg ikke er enig i alt han skriver må jeg si det er interessant lesing som kan være lærerik for de fleste som skriver eller leser hifimagasiner.