- Ble medlem
- 31.08.2012
- Innlegg
- 3
- Antall liker
- 4
.....en sammensetning av elektriske og dynamiske komponenter som spiller (innspilt) musikk på en måte som gleder, engasjerer, fokuserer på musikken, øker lysten til å høre mer musikk.........??
Spørsmålet og mitt forslag til svar er noe jeg har reflektert over i det siste, og grunnen er oppsett av "kontoranlegg".
Det naturlig oppfølgingsspørsmålet til refleksjonen er, i alle for meg, "hvordan setter man sammen elektriske og dynamiske komponenter som spiller (innspilt) musikk på en måte som gleder, engasjerer, fokuserer på musikken, øker lysten til å høre mer musikk"?
Jeg husker den gang en slik sammensetning ble levert i en rack - som var en stor boks som simulerte flere elektriske komponenter satt oppå hverandre. I HiFi verden ble det sett på som juks, tull, plastikk. HiFiKlubben hadde et herlig klistremerke som sa: "rack, nei takk" (tror det var skrevet på svensk i sin tid??). For meg, som den gang ikke visste bedre, var rack i alle fall enkelt. De elektriske komponentene var satt sammen, i sammensetningens ytterste betydning, så da var det bare å vurdere om boksen, som som regel ble solgt med tilhørende dynamiske høyttalere, gledet, engasjerte, fokuserte på musikken og økte lysten til å høre mer musikk. Siden jeg ikke hadde lyttet til et vel sammensatt stereoanlegg før, var det selvfølgelig helt umulig for meg å gjøre en fornuftig vurdering. Visst hadde jeg vært på en og annen konsert og jeg kunne høre at det ikke låt som det, men....... hva kunne jeg egentlig forvente av et stereoanlegg?
Etter et besøk hos en venn som jeg, den gang, syntes hadde et godt stereoanlegg, forstod jeg at det faktisk går forvente ganske mye. Kilden var en grei Pioneer platespiller som leverte signal til en Denon integrert forsterker som igjen sendte signalene til en av Denons midt på treet hodetelefoner. (Jeg husker dessverre ikke typebetegnelse på noen av komponentene. Allerede der fikk jeg en læring som jeg mener står seg i dag: er du på lavbudsjett så er det ikke noe som matcher lyd pr krone du får ut av et oppsett med hodetelefoner som dynamisk leverandør). En referanse var satt og jeg ble tro mot HiFi klubbens "rack, nei takk". Kanskje ikke overraskende at mitt første HiFi produkt ble en rega planar 3, kjøpt hos HiFi Klubben en gang på tidlig nittitall. Sammen med Rotel for og effekforsterker og Mission 763 høyttalere så spilte det riktig så bra. Kanskje ikke det mest oppløste, hvis jeg husker rett, men jeg følte jeg hadde "et godt stereonalegg".
"Mye vil ha mer" og "Byttespøkelse" er uttrykk jeg ofte hører og leser om i HiFi sammenheng. Jeg velger å kalle dem symptomyttrykk. Yttrykk for det som den svenske forfatteren, Micael Dahlén, skriver om i sin glimrende bok Nextopia - at vi egentlig aldri blir fornøyd og at så snart vi har tatt en avgjørelse så jager vi den neste og vier kun et øyeblikks oppmerksomhet til avgjørelsen vi har tatt. Jeg er sikker på at det er flere enn meg som har hørt på høyttalere, som nylig har kommet i hus, vært fornøyd, men vært klar for bytte dem ut etter bare et par uker - "siden de er så bra må det jo finnes noe som er enda bedre, tenk så bra det blir her da". Er jo logisk det : )
Når jeg konstant er opptatt av hvordan jeg kan gjøre anlegget litt bedre, og tro meg det har vært mange endringer siden rega, rotel og mission var det gode anlegget, så mister jeg gleden over musikken. Jeg er mindre engasjert i og fokusert på musikken. Jeg hører på anlegget isteden. Den eneste grunnen til at jeg hører mer musikk er for å teste om anlegget matcher min referanse - som gjerne er noe jeg har hørt et sted og koster hinsides mitt budsjett - på det området, det området, det området.....og det området, og det området....og...... selv om jeg vet det ikke finnes, bruker jeg altså masse energi på å søke etter det perfekte anlegget.
Det bringer meg tilbake til spørsmålet: "hva er egentlig et godt stereoanlegg"? og årsaken til at jeg har reflektert over det i det siste: "oppsett av kontoranlegg". Jeg har nemlig ikke vært mer glad, engasjert, fokusert på og hatt lyst til å høre mer musikk enn etter jeg fikk satt opp kontoranlegget.
Den profesjonelle musikkindustrien vil kanskje betegne anlegget som det HiFiKlubben sa nei takk til - rack (les: kommersielle standardprodukter), men du verden som det låter, for meg..... Og, jeg vet de viktigste årsakene til at det låter: jeg sitter en drøy meter fra høyttalerene, i et rom som påvirker minimalt, og høyttalerene er laget for dette, men kanskje enda viktigere: jeg forventer ikke at dette skal være verdens beste anlegg, jeg har ingen planer om oppgradering - this is it! Dette er det jeg skal ha her hvor jeg kanskje bruker mest tid - kontoret. Jeg gleder meg, nesten litt hysterisk, over at jeg kan nyte, det jeg synes er en måte å spille musikk på som gleder, engasjerer, fokuserer på musikken og øker lysten til å høre mer musikk, samtidig som jeg sitter og jobber. Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før! Hvorfor har jeg vært så opptatt å fylle stua med store, tunge, dyre og ikke minst stygge greier, når gleden, engasjementet, fokuset på musikken og lysten til å høre mer musikk kommer frem med:
- en macbook pro
- duet 2 (apogee) lydkort
- et par Dynaudio BM5a mkii (aktive)
- rimelige pro-kabler
Det er et godt stereonalegg for meg.
Hva er et godt stereoanlegg for deg?
ps i HiFi sammenheng snakkes det ofte om å komme så nær det lydteknikkeren har tenkt i studio. Jeg vet at kombinasjonen jeg har ikke er så langt fra "tankeverktøyet" mange lydteknikere bruker så det er kanskje ikke så rart jeg liker det jeg hører : )
.....og..ja, jeg bruker høyoppløste filer, egen avspillingssoftware etc, men som nevnt har jeg fått fokus tilbake på musikken så gleden er faktisk størst med Spotify (tilgang til vanvittig mye herlig musikk) og ikke minst alle konsertopplevelser YouTube byr på i HD. This is it!
Spørsmålet og mitt forslag til svar er noe jeg har reflektert over i det siste, og grunnen er oppsett av "kontoranlegg".
Det naturlig oppfølgingsspørsmålet til refleksjonen er, i alle for meg, "hvordan setter man sammen elektriske og dynamiske komponenter som spiller (innspilt) musikk på en måte som gleder, engasjerer, fokuserer på musikken, øker lysten til å høre mer musikk"?
Jeg husker den gang en slik sammensetning ble levert i en rack - som var en stor boks som simulerte flere elektriske komponenter satt oppå hverandre. I HiFi verden ble det sett på som juks, tull, plastikk. HiFiKlubben hadde et herlig klistremerke som sa: "rack, nei takk" (tror det var skrevet på svensk i sin tid??). For meg, som den gang ikke visste bedre, var rack i alle fall enkelt. De elektriske komponentene var satt sammen, i sammensetningens ytterste betydning, så da var det bare å vurdere om boksen, som som regel ble solgt med tilhørende dynamiske høyttalere, gledet, engasjerte, fokuserte på musikken og økte lysten til å høre mer musikk. Siden jeg ikke hadde lyttet til et vel sammensatt stereoanlegg før, var det selvfølgelig helt umulig for meg å gjøre en fornuftig vurdering. Visst hadde jeg vært på en og annen konsert og jeg kunne høre at det ikke låt som det, men....... hva kunne jeg egentlig forvente av et stereoanlegg?
Etter et besøk hos en venn som jeg, den gang, syntes hadde et godt stereoanlegg, forstod jeg at det faktisk går forvente ganske mye. Kilden var en grei Pioneer platespiller som leverte signal til en Denon integrert forsterker som igjen sendte signalene til en av Denons midt på treet hodetelefoner. (Jeg husker dessverre ikke typebetegnelse på noen av komponentene. Allerede der fikk jeg en læring som jeg mener står seg i dag: er du på lavbudsjett så er det ikke noe som matcher lyd pr krone du får ut av et oppsett med hodetelefoner som dynamisk leverandør). En referanse var satt og jeg ble tro mot HiFi klubbens "rack, nei takk". Kanskje ikke overraskende at mitt første HiFi produkt ble en rega planar 3, kjøpt hos HiFi Klubben en gang på tidlig nittitall. Sammen med Rotel for og effekforsterker og Mission 763 høyttalere så spilte det riktig så bra. Kanskje ikke det mest oppløste, hvis jeg husker rett, men jeg følte jeg hadde "et godt stereonalegg".
"Mye vil ha mer" og "Byttespøkelse" er uttrykk jeg ofte hører og leser om i HiFi sammenheng. Jeg velger å kalle dem symptomyttrykk. Yttrykk for det som den svenske forfatteren, Micael Dahlén, skriver om i sin glimrende bok Nextopia - at vi egentlig aldri blir fornøyd og at så snart vi har tatt en avgjørelse så jager vi den neste og vier kun et øyeblikks oppmerksomhet til avgjørelsen vi har tatt. Jeg er sikker på at det er flere enn meg som har hørt på høyttalere, som nylig har kommet i hus, vært fornøyd, men vært klar for bytte dem ut etter bare et par uker - "siden de er så bra må det jo finnes noe som er enda bedre, tenk så bra det blir her da". Er jo logisk det : )
Når jeg konstant er opptatt av hvordan jeg kan gjøre anlegget litt bedre, og tro meg det har vært mange endringer siden rega, rotel og mission var det gode anlegget, så mister jeg gleden over musikken. Jeg er mindre engasjert i og fokusert på musikken. Jeg hører på anlegget isteden. Den eneste grunnen til at jeg hører mer musikk er for å teste om anlegget matcher min referanse - som gjerne er noe jeg har hørt et sted og koster hinsides mitt budsjett - på det området, det området, det området.....og det området, og det området....og...... selv om jeg vet det ikke finnes, bruker jeg altså masse energi på å søke etter det perfekte anlegget.
Det bringer meg tilbake til spørsmålet: "hva er egentlig et godt stereoanlegg"? og årsaken til at jeg har reflektert over det i det siste: "oppsett av kontoranlegg". Jeg har nemlig ikke vært mer glad, engasjert, fokusert på og hatt lyst til å høre mer musikk enn etter jeg fikk satt opp kontoranlegget.
Den profesjonelle musikkindustrien vil kanskje betegne anlegget som det HiFiKlubben sa nei takk til - rack (les: kommersielle standardprodukter), men du verden som det låter, for meg..... Og, jeg vet de viktigste årsakene til at det låter: jeg sitter en drøy meter fra høyttalerene, i et rom som påvirker minimalt, og høyttalerene er laget for dette, men kanskje enda viktigere: jeg forventer ikke at dette skal være verdens beste anlegg, jeg har ingen planer om oppgradering - this is it! Dette er det jeg skal ha her hvor jeg kanskje bruker mest tid - kontoret. Jeg gleder meg, nesten litt hysterisk, over at jeg kan nyte, det jeg synes er en måte å spille musikk på som gleder, engasjerer, fokuserer på musikken og øker lysten til å høre mer musikk, samtidig som jeg sitter og jobber. Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før! Hvorfor har jeg vært så opptatt å fylle stua med store, tunge, dyre og ikke minst stygge greier, når gleden, engasjementet, fokuset på musikken og lysten til å høre mer musikk kommer frem med:
- en macbook pro
- duet 2 (apogee) lydkort
- et par Dynaudio BM5a mkii (aktive)
- rimelige pro-kabler
Det er et godt stereonalegg for meg.
Hva er et godt stereoanlegg for deg?
ps i HiFi sammenheng snakkes det ofte om å komme så nær det lydteknikkeren har tenkt i studio. Jeg vet at kombinasjonen jeg har ikke er så langt fra "tankeverktøyet" mange lydteknikere bruker så det er kanskje ikke så rart jeg liker det jeg hører : )
.....og..ja, jeg bruker høyoppløste filer, egen avspillingssoftware etc, men som nevnt har jeg fått fokus tilbake på musikken så gleden er faktisk størst med Spotify (tilgang til vanvittig mye herlig musikk) og ikke minst alle konsertopplevelser YouTube byr på i HD. This is it!
