Forsterkere Brokopling - alltid en ulempe?

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Jeg har en dårlig erfaring med brokopling, det er dog noen år siden. Kjøpte en gang et par brukte Electrocompaniet AW 120, disse var såkalt "balansert brokoplete". Prinsippet husker jeg ikke helt, men jeg husker at forsterkerne fikk svært gode tester, bla.a i Audio, forløperen til Fidelity. Electrocompaniet NADA (forløper til AW400(?)) var, etter det jeg husker, i prinsippet bygget slik og jeg tror også NEMO var det(?).

Hver AW120 monoblokk ble hevdet å yte minst 400W i 8ohm, noe jeg ennå ikke betviler. Det jeg betviler er ytelsen i 4 ohm og nedover...

Jeg husker bare at jeg ble svært skuffet over at disse "monsterforsterkerne" ikke hadde nubbsjans til å ta kontroll over mine B&W 803, første generasjon. Det låt helt tannløst. Mykt og behagelig forsåvidt, men bassen var nærmest fraværende.

Jeg solgte dem kjapt, etter de gode omtalene var det faktisk kamp om dem…. Jeg erstattet dem med en integrert Krell KAV 500I, problem løst.

Dette er vel 10 år tilbake i tid, men spørsmålet dukker opp igjen nå som jeg vurderer forsterkerbytte. Ikke fordi det ikke spiller flott nok, men fordi jeg "trenger", dvs av og til ønsker, mer krefter enn det mine ellers glimrende Ayon Triton III mono greier å gi. Det er ikke deres feil at mine høyttalere er passe inneffektive, at jeg har lytteavstand på nær 4m og at rommet er veldig energikrevende pga utstrakt bruk av absorbenter.

Så ser jeg at brokopling i stor grad fortsatt benyttes av diverse forsterkerprodusenter som EC, Hegel, Bryston, MCIntosh, selv om samtlige også benytter ikke-brokoplede konstruksjoner. Finnes det noen fordeler med brokpling utover økt effekt?

Etter det jeg har forstått halveres dempingsfaktoren ved brokopling fordi utgangsipedansen dobles. Jeg har også en klar oppfatning av at brokopling fører til vesentlig dårligere egenskaper dersom høyttalerne som skal drives har lav, eller veldig svingende impedansekurve.

Adyton hevder i sine specs på samtlige effektforsterkere at dempefaktor er "unmeasurable high", jeg tolker at man da hevder en utgangsimpedanse nær null(!). Har man da kommet så langt at man kan hevde at det ikke lenger har noen negative konsekvenser å bruke brokopling?

På dagens bruktbørs ligger det minst to forsterkere som i teorien er kraftige nok til å kunne drive det meste av høyttalere med letthet: EC Nemo og Gryphon Encore. Førstnevnte er broblet mono 600W, påstått klasse A (kan det være rett?) Den andre er stereo 2x500W. Begge hevdes å doble effekten ved halvert impedans.

Basert på tidligere erfaring og generell skepsis mot brokopling, er det kun Encore jeg ville vurdert å kjøpe dersom det var aktuelt med kjøp i dag. Jeg ville forventet mer kontroll og følelse av kraft og overskudd med denne fremfor EC-blokkene.

Hva mener dere, er skepsisen til brokopling ubegrunnet?
 
Sist redigert:

Baard

Hi-Fi freak
Ble medlem
17.04.2002
Innlegg
2.154
Antall liker
684
Torget vurderinger
1
Hva mener dere, er skepsisen til brokopling ubegrunnet?
I høyeste grad - og overskriften burde endres til: Når er Brokopling en ulempe. Brokopling alltid en ulempe er nærmest for tendensiøst å regne.

Why bridged amplifiers can sing
Bridged circuits offer a designer the ability to cancel out distortion. If this can be accomplished—and it must be part of the amplifier's design from the beginning—the bridged circuit can then deliver the highest possible current to the speakers at the lowest possible distortion.
 

Ketil

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.05.2004
Innlegg
2.318
Antall liker
885
Angående Nemo er den definitivt ikke ekte klasse A. Min Sugden effektforsterker er både brokoblet og kjører i ekte klasse A med en utgangseffekt på 40W. Den blir rimelig brennheit etter noen timer. Hvis Nemo skulle kjørt alle sine 600W i ekte klasse A vil jeg tro den ville stått i full fyr etter en time i tillegg til at den ville slukt enorme mengder strøm.

Angående brokobling har jeg selv hatt AW400 på mine 805D, og det var ingen mangel på kraft her på tross av det brokoblede designet på disse. Det burde det nå heller ikke være, 805D trenger ikke så mye watt og rommet mitt er ikke mer enn 20 kvadrat. Jeg pratet litt med Volker Hunger hos EC for noen år siden per telefon og kom såvidt inn på dette med brokobling. Hans respons var at dette ikke var noen særlig aktuell problemstilling på moderne høyttaler konstruksjoner da disse ikke hadde problemer med effektivitet. På en del eldre konstruksjoner som var spesielt tungdrevne med lav impedans kunne det være et problem. Hvis det er Rockport du har burde det ikke være et problem, ihvertfall hvis man skal følge Volkers råd angående moderne konstruksjoner.

Sugden forsterkeren min er by the way langt mer musikalsk med mer enn nok krefter i forhold til både Hegel H4SE og AW400 som jeg har hatt på 805D tidligere. Jeg vil anta Ayon blokkene dine også stiller i kategorien musikalsk, så jeg ville ikke automatisk anta at denne egenskapen nødvendigvis videreføres i en ny effektforsterker selv om den skulle ha litt mer krefter i bunn.
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Jeg skrev da et spørsmålstegn bak "alltid en ulempe". Det er ikke noen påstand fra min side, men jeg er veldig interessert dersom noen har kompetanse rundt dette og ser vel at jeg egentlig burde lagt tråden under "bransjeaktører".

Jeg har registrert relativt mange henvendelser på diverse forum rundt problemer med kontroll på høyttalere der impedansen detter ned i 3ohm-området. Påfallende mange av de med problemer har brokoblede forsterkere og eierne ser aldri på effektforsterkeren som et mulig problem siden man antar at denne skal ha mer enn nok kraft til at problemet ligger der. B&W 803 i første generasjon er definitivt en gjenganger i så måte, jeg er klar over at 803D er en enklere oppgave for forsterkere.

Forvrengning blir mindre, det er selvsagt bra. Men er det bra med doblet utgangsimpedans og derav halvert dempefaktor? Det er mange forsterkerprodusenter som er glade i å oppgi dempefaktoren som et mål for kraft og kontroll, er dette helt irrelevant?

Senest i dag var jeg i kontakt med en bransjeaktør som i sin presentasjon av en forsterker uttalte "…og må ikke forveksles med brokoblede stereotrinn som får problemer når høyttaleren detter under 4 ohm"

Vedkommende, som er en meget anerkjent aktør i norsk hifi-bransje, var i alle fall rimelig klar på hva han mente er brokoblingens problem og svakhet.

Dermed er det i alle fall ikke innlysende for meg at brokobling er mer en fordel enn en ulempe.
 
M

MusicBear

Gjest
Kan ikke huske å ha lest en eneste oppgitt offekt i 4 Ohm når en forsterker er brokoblet - hvorfor ikke?
 

RojohII

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.02.2011
Innlegg
4.422
Antall liker
1.850
Sted
Karmøy - Rogaland
Etter at jeg forsøkte aktiv deling en gang på begynnelsen/midten av 90-tallet, har dempefaktor, kontroll og denslags vært et ikke-tema. Just sayin...
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Etter at jeg forsøkte aktiv deling en gang på begynnelsen/midten av 90-tallet, har dempefaktor, kontroll og denslags vært et ikke-tema. Just sayin...
Betviles overhodet ikke, men det har da ingenting med fordeler/ulemper med brokobling å gjøre...
 

RojohII

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.02.2011
Innlegg
4.422
Antall liker
1.850
Sted
Karmøy - Rogaland
Nei, kanskje ikke. Men dempefaktor, impedans og kontroll er vel tema? Hvorfor ikke bringe faseforløp inn også. Passive høyttalere med delfilter og bassrefleks har et faseforløp som en berg-og-dalbane. Noen kjenner kanskje til powerkuben som scanner effekttrinns ytelse på både impedans og faseforskyvning. Ok, jeg innrømmer at dette fort blir gresk for meg også. Hovedsaken er likevel slik jeg skjønner det: Kontroll i bassen?

Skulle jeg veddet en 10-kroning, så er brokobling eller ikke, en ganske så marginal faktor mht. denne kontrollen. Eller kanskje: Finne effektrinn som er relativt upåvirket av faseforskyvning og lav impedans hvis man sverger til bassystemer med lav impedans og uregjerlige faseforløp.
 
Sist redigert:

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Nei, kanskje ikke. Men dempefaktor, impedans og kontroll er vel tema? Hvorfor ikke bringe faseforløp inn også. Passive høyttalere med delfilter og bassrefleks har et faseforløp som en berg-og-dalbane. Noen kjenner kanskje til powerkuben som scanner effekttrinns ytelse på både impedans og faseforskyvning. Ok, jeg innrømmer at dette fort blir gresk for meg også. Hovedsaken er likevel slik jeg skjønner det: Kontroll i bassen?

Skulle jeg veddet en 10-kroning, så er brokobling eller ikke, en ganske så marginal faktor mht. denne kontrollen.
Hvis jeg skal vedde, har du rett så lenge høyttalerne er en grei last.

Min egen erfaring fortalte meg i alle fall at Krellen var i stand til å ta full kontroll over mine N803, EC-blokkene fremsto anemiske. Det hører med til historien at brokoblingen/ombyggingen var foretatt av EC på Skårer og at jeg kjøpte forsterkerne av en tidligere Audio-skribent, ikke mange månedene etter at han hadde testet og omtalt dem i særdeles positive ordelag.

Jeg ble nysgjerrig av dette og sporet opp mange med liknende problemer vedr kontroll på de nevnte høyttalerne. Forsterkerne som gikk igjen var brokoblede konstruksjoner fra bla.a McIntosh og Bryston der oppgitt effekt i utgangspunktet ikke burde føre til bekymring uansett høyttalerlast.

Ser lett fordelene med aktiv deling, men pt ikke et alternativ for meg dessverre.
 

marsboer

Hi-Fi freak
Ble medlem
04.04.2010
Innlegg
4.356
Antall liker
1.701
Sted
Phobos
EC-forsterkerne kjører ikke i klasse A, det er bare mange som liker å fremstille dem slik, inklusive dem selv. Jeg mener jeg så et eller annet sted at AW400 kjører i klasse A de første 20 Wattene for deretter å gå over til A/B (på husken så ta det med en klype salt). Målingene i stereophile konkluderte med at dette stort sett var et ordinært A/B trinn til tross for påstanden om class A i reklamen. http://www.stereophile.com/content/electrocompaniet-aw400-monoblock-power-amplifier-measurements

Intet galt med denne tilnærmingen forøvrig og mange gjør det på denne måten. Da har man stort sett klasse A-drift på normale lyttevolum på ikke alt for vanskelige høyttalere, men også krefter å fore på med om volumet blir høyt og ørenes følsomhet uansett reduseres. På mine Klipsch RF-7 II vil det si klasse A under alle normale lytteomstendigheter med andre ord. 20W inn på disse er grisehøyt, selv om de glatt spiser noen hundre watt om man fortsetter å vri hjulet.

Jeg hadde AW400 på 802D og 805S og opplevde ikke dem som for veike på noen av dem. Jeg tror lett slafsete bass uten skikkelig gjennomføringsevne er en del av den varme lydsignaturen til EC generelt, og ikke nødvendigvis mangel på krefter. Det er i hvertfall min erfaring med EC, både på effekt og forforsterkersiden.
 
Sist redigert:

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
EC-forsterkerne kjører ikke i klasse A, det er bare mange som liker å fremstille dem slik, inklusive dem selv. Jeg mener jeg så et eller annet sted at AW400 kjører i klasse A de første 20 Wattene for deretter å gå over til A/B (på husken så ta det med en klype salt). Målingene i stereophile konkluderte med at dette stort sett var et ordinært A/B trinn til tross for påstanden om class A i reklamen. Electrocompaniet AW400 monoblock power amplifier Measurements | Stereophile.com

Intet galt med denne tilnærmingen forøvrig og mange gjør det på denne måten. Da har man stort sett klasse A-drift på normale lyttevolum på ikke alt for vanskelige høyttalere, men også krefter å fore på med om volumet blir høyt og ørenes følsomhet uansett reduseres. På mine Klipsch RF-7 II vil det si klasse A under alle normale lytteomstendigheter med andre ord. 20W inn på disse er grisehøyt, selv om de glatt spiser noen hundre watt om man fortsetter å vri hjulet.

Jeg hadde AW400 på 802D og 805S og opplevde ikke dem som for veike på noen av dem. Jeg tror lett slafsete bass uten skikkelig gjennomføringsevne er en del av den varme lydsignaturen til EC generelt, og ikke nødvendigvis mangel på krefter. Det er i hvertfall min erfaring med EC, både på effekt og forforsterkersiden.
Jeg videresolgte høyttalerne til en jeg kjenner godt, han brukte da DP A1b. Dette fungerte veldig bra i hele registeret, ingen kontrollproblemer og masse kraft og overskudd. Omtrent som det jeg opplevde ved skifte til Krell. Når jeg da i tillegg har lest noen ganger om liknende problemer med kontroll på disse høyttalerne, og brokoblede effektforsterkere går igjen i disse anleggene, blir jeg skeptisk.

Første gen B&W 803 er visstnok spesielt vanskelige vedr impedans og kan trolig ikke sammenliknes med D-versjonen som vel har et helt annet delefilter(?).

Lurer på om 4 ohm kan sies å være en slags grense for når man kan benytte brokobling uten problemer, forutsatt skikkelige konstruksjoner med mye strøm? Ved brokobling "ser" vel forsterkeren kun halve impedansen (?), da blir det selvsagt noe krevende etterhvert.
 

TANDBERGEREN

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
13.10.2013
Innlegg
314
Antall liker
93
Sted
Fosser
EC-forsterkerne kjører ikke i klasse A, det er bare mange som liker å fremstille dem slik, inklusive dem selv. Jeg mener jeg så et eller annet sted at AW400 kjører i klasse A de første 20 Wattene for deretter å gå over til A/B (på husken så ta det med en klype salt). Målingene i stereophile konkluderte med at dette stort sett var et ordinært A/B trinn til tross for påstanden om class A i reklamen. Electrocompaniet AW400 monoblock power amplifier Measurements | Stereophile.com

Intet galt med denne tilnærmingen forøvrig og mange gjør det på denne måten. Da har man stort sett klasse A-drift på normale lyttevolum på ikke alt for vanskelige høyttalere, men også krefter å fore på med om volumet blir høyt og ørenes følsomhet uansett reduseres. På mine Klipsch RF-7 II vil det si klasse A under alle normale lytteomstendigheter med andre ord. 20W inn på disse er grisehøyt, selv om de glatt spiser noen hundre watt om man fortsetter å vri hjulet.

Jeg hadde AW400 på 802D og 805S og opplevde ikke dem som for veike på noen av dem. Jeg tror lett slafsete bass uten skikkelig gjennomføringsevne er en del av den varme lydsignaturen til EC generelt, og ikke nødvendigvis mangel på krefter. Det er i hvertfall min erfaring med EC, både på effekt og forforsterkersiden.
Jeg videresolgte høyttalerne til en jeg kjenner godt, han brukte da DP A1b. Dette fungerte veldig bra i hele registeret, ingen kontrollproblemer og masse kraft og overskudd. Omtrent som det jeg opplevde ved skifte til Krell. Når jeg da i tillegg har lest noen ganger om liknende problemer med kontroll på disse høyttalerne, og brokoblede effektforsterkere går igjen i disse anleggene, blir jeg skeptisk.

Første gen B&W 803 er visstnok spesielt vanskelige vedr impedans og kan trolig ikke sammenliknes med D-versjonen som vel har et helt annet delefilter(?).

Lurer på om 4 ohm kan sies å være en slags grense for når man kan benytte brokobling uten problemer, forutsatt skikkelige konstruksjoner med mye strøm? Ved brokobling "ser" vel forsterkeren kun halve impedansen (?), da blir det selvsagt noe krevende etterhvert.

En velkonstruert forsterker vil relativt greit klare lave inmedanser..

Brokobling av effekttrinn er ikke sjelden blitt sett på som en "økonomisk måte" å bygge høyeffekforsterkere.
Noe som kan være riktig så lenge vi er i en bilstereoforsterker eller andre laveffektapplikasjoner.
Når vi alt er oppe på effekter i tresifrede antall watt, begynner problemene å tårne seg opp.

Men la oss gjerne se på hva som skjer i et brokoblet trinn kontra et singleended et med hensyn til effekt og strøm.

Tar vi utgangspunkt i et trinn som leverer 100W i 8 Ohm, så er strømmen der ute Ca 3,5A
Brokobler vi dette trinnet og lar det fortsatt se 8 Ohm, vil utgangseffekten være økt til 400W og strømmen 7A
Senker vi høyttalerimpedansen til 4 Ohm, får vi 800W og 14A
For moros skyld senker vi høyttalerimpedansen til 2 Ohm, og ender da opp med 1600W og 28A

(Vi ser for oss perfekte spenningskilder disse forsterkerne.)

I Klasse AB kan vi tillate oss å snakke om en effektivitet på opp mot 60%
Det vil si at levert effekt på 1600W blir å kreve at utgangsforsterkerne må tåle å bli avsatt omtrent 1000W

Vi snakker altså om å skulle hente små 2600W fra nettet, for en kanal.

Værre er det for transistorene som skal benyttes.
En ting er at vi ofte snakker om effekttransistorer som tåler inntil 250W avsatt i de.
Dette er imidlertid kun innenfor dette vi kan kalle SOA for aktuell transistor.
Å skulle håndtere 28A i et slikt utgangstrinn er relativt krevende, og marginene blir svært små med hensyn til feil som kan oppstå.
Feil som i nær sagt uansett tilfelle ender med en grov avbrenning av dyre komponenter samt printkort, der slike transistorer er valgt plassert rett på pcb.

Utgangsimpedansen for brokoblede trinn dobles i forhold til singleended. Noe som halverer dempingsfaktoren.
Forvregningsmessig er det valg av fasevendingsmetode som er avgjørende. Burde være overkommelig.
Effektrrinnenes egenstøy firedobles ved brokobling. Altså vil signal/støy sett i forhold til full effekt være nær identisk.

Brokobling høres ofte greit ut for å oppnå høyere effekt, men det er i grunnen 6dB effektøkning man får.
Noe større vansker med stabilitet i effekttrinnet, samt en viss fare for økt forvrengning.

Jeg kjører kun SE.
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Takk for svar. Du tar tråden inn på et tema jeg også har lurt på, nemlig dette med forvrengning. Et av de brokoblede trinnene nevnt tidligere i tråden oppgis til å levere 1600W i 2ohm, forvrengning oppgis svært lavt. MEN: forvrengning oppgis ved 8W, noe jeg finner spekulativt i et effekttrinn som skal kunne levere såpass med effekt som vi her snakker om. For en kjøper av noe slikt er det vel temmelig irrelevant hva forvrengningen er ved 8W (ved 8ohm?)?
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.286
Antall liker
34.823
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
En tommelfingerregel er at brokobling gir dobbel effekt i dobbel impedanse. Hvis hver forsterker gir 200 W i 4 ohm, vil de gi 400 W i 8 ohm brokoblet. Dessuten får du 6 dB høyere gain, slik at støygulvet blir høyere, samtidig som du kansellerer likeordens forvregningskomponenter og får en litt annen klangfarge. Du kan stort sett se bort fra dempefaktor som en forklaring, men strømforsyningene vil fort bli en begrensning. B&W 803 har vel noen riktig stygge kombinasjoner av lav impedans og reaktive fasevinkler i bassen, så der er det ikke så rart om en brokoblet AW120 svetter litt. Har ikke hørt Nemo på de høyttalerne, men den har hatt jernkontroll på alt jeg har hørt den drive.

Den viktigste grunnen til å bruke brokobling er hvis du trenger større spenningssving på høyttalerne enn hva forsyningsspenningen tilsier. For eksempel hvis du skal spille høyt i bil, hvor strømforsyningen er begrenset til 12 V, enkeltsidig. Med brokobling får du ihvertfall til noe sånt som +/- 10 V over høyttalerterminalene, og det er jo noe.

Hvilket ikke forhindrer meg fra å bygge brokoblede forsterkere til høyttalerne mine, men der er mellomtonene 16 ohm, så det bør være overkommelige greier.
 
Sist redigert:
M

MusicBear

Gjest
Det lille som i dag her er skrevet, er nok til å påminne seg selv om hvor over-dustete det er å lese en anmeldelser av høyttalere og/eller forsterkere, da problematikken som nevnt i de siste innlegg over her så godt som ALDRI har fokus hos en hi-fi journalist. Spesielt de journalister som sitter hjemme og bruker sin ene referanseapparatur, og prøver alt på dette uten fokus fra det i innleggene over her.

Samtidig minner det meg på at hi-fi forretninger som på vegne av kunden ser til at apparaturene ELEKTRISK sett passer til hverandre, burde hatt et skilt med faghandler hengende over sin dør så stort at man automatisk må bøye seg for å komme inn slik at det ser ut som man bukker av begeistring for stedet.

Å anbefale forsterkerier til høyttalere - uten å vite om det jeg viser til hva dere andre skriver litt om over her - blir som å selge en campingvogn uten å spørre om det er en Golf med bensinmotor eller BMW turbodiesel som skal dra vogna. Kan også være det burde vært spurt om vogna kun skal dras til en campingplass og stå der hele sommeren, eller benyttes på Vestlandsveier hver eneste ferie.

Jeg heller egentlig mer og mer til å kjøpe utstyr fra en og samme produsent - for at greiene passer sammen uten å ta livet av hverandre fordi forutsetningene for den enkelte apparatur er så forskjellig - men hvor mange (les; få) er det vel som leverer fra kilde til høyttaler uten at leverandøren heter Linn eller Gryphon og totalt koster fra halv-millionen og oppover...?
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.286
Antall liker
34.823
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Aktive høyttalere er ikke så dumt. Da kan forsterkere og høyttalerelementer være tilpasset hverandres særheter, og brukeren kan sende den strøm og signal. Neste generasjon hifi vil nok bli bygget rundt det konseptet, kanskje med digitalt delefilter og d/a-konvertering også i samme boks. Legg på wifi og reklokking av signalet også, så er det bare strømkabelen igjen. Noen spede forsøk finnes, men det er ikke high end, akkurat. Ennå.
Audio Pro Living LV.3 | Lyd & Bilde
Electrocompaniet - The EC Living
 

TANDBERGEREN

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
13.10.2013
Innlegg
314
Antall liker
93
Sted
Fosser
HiFi har alltid vært i utvikling.
Hele veien siden tiden før DIN45500 som skulle definere hva HiFi skulle være.
Som det barn av sin tid den normen var, så har mangt et elektron flytt frem og tilbake i forskjellige apparater laget i den hensikt å formidle HiFi.

Den tiden jeg var en del av faghandelen innen lyd og bilde, ble vi "alminnelige" forhandlere relativt klart stemplet av Highend-forhandlerne som noen nolduser som slett ikke visste hva HiFi var. Dette frembragte alt fra indignasjon til skuldertrekk i såvel bransjefora, som i de enkelte butikker.
Er jo en aktør som i alle fall opp til i dag har gjort sak av dette å handle HiFi der kona kjøper vannkokere. Frembringer i beste fall et skuldertrekk hos meg.

Meget mulig de er blitt bedre (Les: har fått inn fagfolk) i disse Highend-forretningene etterhvert, men jeg er redd de fortsatt først og fremst drives av entusiaster.
Og misforstå meg nå for all del ikke, entusiaster kan meget vel være kloke og kunnskapsrike. For "faghandelen" har det hele forlengst gått i dass.
Den er erstattet av profittkåte kjøpesentre, der "selgerne" i alt for stor grad er drevet av utsiktene til egne provisjoner, fremfor å gi kundene de råd og vink de så sårt trenger. Et område jeg i dag har noe større tillit til Highend-bransjen. (Nåvel, tar kanskje litt i her)

Når det gjelder å sette sammen apparater som "passer sammen elektrisk" så er jeg i grunnen ikke helt sikker på hva du sikter til, Musicbear.
Skal man generalisere, så har vi stort sett å gjøre med utstyr som arbeider med relativt lave utgangsimpedanser, midlere inngangsimpedanser, og på en tilnærmelsesvis normaliserte signalnivåer, apparatene mellom. Er etterhvert blitt vanskelig å gjøre feil, hverken for produsenter eller forhandlere der.

Det er produsenter som man tidligere anså for å høre til den "grå masse" som etterhvert har jobbet seg opp og frem til å levere svært så vellydende stereoanlegg både til nytelse av musikk i heimen, såvel som i bil og andre miljøer. Dels under "eget navn", dels som komponent/modul-leverandør til diverse deler av HiFi-bransjen
Og da er det gjerne satt sammen i et komplett system hvor hver del nærmest samarbeider med de øvrige deler av systemet.
Dette være seg gjennom equalizere, DSPer eller andre teknikker. Blir så man får tanker tilbake til 70-tallet og Philips MFB-teknologi.
For se: Vi er jo i grunnen på vei mot dette avdanka og den gang alt for dyre systemet. For ikke si forhatte systemet.
Det benyttes kun mer sofistikerte metoder: DSPer med målemikrofoner og spesielle testsignaler generert av systemet selv for å optimalisere lyden til det aktuelle rommet som anlegget står i. Highend? I grunnen ikke, Higtech? Så absolutt. HiFi? Tja, si det? Da må vi innom definisjonen av dette uttrykket igjen da. Høy troverdighet.

Dette sett i samband med brokobling? Så OT som det kan bli egentlig.
Men med introduksjonen av klasse D så vil nok brokoblede forsterkere rett og slett svinne hen.
Klasse D kan produsere nær ubegrensede effekter, så lenge det finnes strømforsyninger som klarer å mate de med tilstrekkelig strøm.
Det blir langt enklere og billigere å lage en bamse av en Klasse D forsterker enn å skulle snekre sammen en klasse AB med noen hundrede watt i utgangseffekt.
Skulle forresten ikke undre meg om det ikke dukket opp et eller annet EU-direktiv som forbyr klasse AB heller.
De er jo så ineffektive at man slett ikke an la slikt være i bruk hos folk flest.

Så skulle valget dukke opp for min del, altså til å erstatte min effektforsterker av i dag, så ville jeg nok heller landet på en klasse D fremfor noen som helst slags brokoblet forsterker.
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Hvis vi går tilbake til utgangspunktet der jeg spør om brokopling alltid er en ulempe, er vel dette avkreftet siden det i mange tilfeller er så og si uvesentlig. Men det forutsetter tydeligvis meget gjennomtenkte konstruksjoner der overdimensjon vedr alt som har med strøm å gjøre er helt vesentlig.

Mine høyttalere er nominelt 4ohm, jeg aner ikke noe om forløpet gjennom frekvensområdet. For min del gjør det at jeg står over forsterkere med brokobling, det finnes heldigvis nok av alternativer selv med høy effekt der man ikke benytter dette. Et eksempel på dette er denne, skal dra og høre på dem om ikke lenge:

PM Audio

Her når man 800W i 8 ohm, mindre enn 0,03% forvrengning ved 750W (!) uten brokopling. Klasse A til min 10W, deretter A/B
 

hifipuristen

Hi-Fi freak
Ble medlem
09.10.2010
Innlegg
2.798
Antall liker
3.152
Sted
Bærums Verk
Torget vurderinger
1
Så lenge forsterkeren er konstruert for brokobling,
har jeg bare gode erfaringer med det.
Det er faktisk endel fordeler også og brokoble,
men det forutsetter selvfølgelig at konstruksjonen
er "bygget" for dette?
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.286
Antall liker
34.823
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Hvis vi går tilbake til utgangspunktet der jeg spør om brokopling alltid er en ulempe, er vel dette avkreftet siden det i mange tilfeller er så og si uvesentlig. Men det forutsetter tydeligvis meget gjennomtenkte konstruksjoner der overdimensjon vedr alt som har med strøm å gjøre er helt vesentlig.

Mine høyttalere er nominelt 4ohm, jeg aner ikke noe om forløpet gjennom frekvensområdet. For min del gjør det at jeg står over forsterkere med brokobling, det finnes heldigvis nok av alternativer selv med høy effekt der man ikke benytter dette. Et eksempel på dette er denne, skal dra og høre på dem om ikke lenge:

PM Audio

Her når man 800W i 8 ohm, mindre enn 0,03% forvrengning ved 750W (!) uten brokopling. Klasse A til min 10W, deretter A/B
Forsyningene må være riktig dimensjonert, det er det hele. Du får høyere spenningssving fra en gitt forsyningsspenning, kansellerer likeordens forvrengningskomponenter, og (litt obskurt) trekker på begge sidene av strømforsyningen hele tiden, ettersom positivt signal drar fra positiv rail gjennom den ene forsterkerhalvdelen og negativ rail gjennom den andre og motsatt. Hvis du har balansert signal tilgjengelig er brokobling veldig enkelt å få til. Dessuten kan man dra nok et feedback-kretsløp rundt begge forsterkerne slik at de kansellerer hverandres egenstøy og forvrengningskomponenter. Da begynner det å smake av fugl.

I denne grafen er A forvrengningen fra en single ended forsterker, B balansert brokoblet, og D med "supersymmetrisk" feedback mellom de to halvdelene. Genialt, men det tar litt tid å forstå hva som egentlig skjer.

susy_1.png


https://passlabs.com/articles/super-symmetric-amplification

Det er ganske mange klasse-D-forsterkere som har en brokoblet topologi, forresten. Hypex måtte forklare i detalj hvorfor de valgte en "half bridge" i stedet for "full bridge" i sine UcD-moduler. Mer her: Class-D Amplifiers
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Takk for utfyllende svar, Asbjørn. Kanskje blir jeg kvitt noen fordommer nå...?

Kan jeg spørre deg om en ting vedr forvrengning, jeg forstår det slik at lavere forvrengning er en av fordelene ved brokobling, spesielt ved denne krysskoblingen(?). Leste noe om dette vedrørende Hegel H30 også, forresten.

Til spørsmålet: Hva tror du er grunnen til at feks EC oppgir forvrengningen i sine to største monoblokker ved kun 8W? Disse skal jo kunne levere 8-1200W ved 4ohm, er det ikke mer interessant å vite hva slags forvrengning man har med å gjøre når de presses litt?
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.286
Antall liker
34.823
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Oppgitt effekt er vanligvis definert som den effekten som gir 1 % forvrengning i en angitt last. Dermed vet vi det i utgangspunktet.

Forvrengningen ved 1-10 W sier mer om hvordan forsterkeren spiller i vanlig bruk. Jeg ser ofte på THD+N ved 1 W for å få et første begrep om hva som skjer. Det er ingen erstatning for å lytte, men et startpunkt. Kurver for forvrengning som funksjon av frekvens og effekt sier mer, og et forvrengningsspektrum som viser hvor mye lavere/høyereordens og hvor mye like/oddeordens gir en pekepinn om hvordan dette kan tenkes å låte. Stereophile pleier å ha et bra sett målinger når de tester effektforsterkere, som tilsammen sier ganske mye om hvordan forsterkeren fungerer.

Øret er ekstremt følsomt for harmoniske forvrengningsserier, forresten. Et "stakitt" av forvrengningskomponenter vil gi en lett hørbar farge til lyden fra en forsterker. Det er først når alle komponenter kommer 80-90 dB under signalet (eller mer) at forsterkeren spiller såpass rent at den ikke lenger farger lyden. Jeg bruker -100 dB som enslags tommelfingerregel. Det er ganske krevende å få til.
 

larkrla

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.11.2005
Innlegg
3.098
Antall liker
2.290
Sted
Sørlandet
Torget vurderinger
2
Oppgitt effekt er vanligvis definert som den effekten som gir 1 % forvrengning i en angitt last. Dermed vet vi det i utgangspunktet.

Forvrengningen ved 1-10 W sier mer om hvordan forsterkeren spiller i vanlig bruk. Jeg ser ofte på THD+N ved 1 W for å få et første begrep om hva som skjer. Det er ingen erstatning for å lytte, men et startpunkt. Kurver for forvrengning som funksjon av frekvens og effekt sier mer, og et forvrengningsspektrum som viser hvor mye lavere/høyereordens og hvor mye like/oddeordens gir en pekepinn om hvordan dette kan tenkes å låte. Stereophile pleier å ha et bra sett målinger når de tester effektforsterkere, som tilsammen sier ganske mye om hvordan forsterkeren fungerer.

Øret er ekstremt følsomt for harmoniske forvrengningsserier, forresten. Et "stakitt" av forvrengningskomponenter vil gi en lett hørbar farge til lyden fra en forsterker. Det er først når alle komponenter kommer 80-90 dB under signalet (eller mer) at forsterkeren spiller såpass rent at den ikke lenger farger lyden. Jeg bruker -100 dB som enslags tommelfingerregel. Det er ganske krevende å få til.
Jeg henviste tidligere til en Coda tm monoblokk, den yter 800W i 8ohm. Her er forvrengningen oppgitt ved 750W, og er mindre enn 0,03%. For meg ser dette svært imponerende ut, jeg tolker det som at den da spiller utrolig rent selv ved bruk av over 90% av effekten.

Coda er visstnok veldig opptatt av å holde såkalt "intermodulasjonsforvrengning" så lavt som mulig, hva nå det enn betyr...?
 

TANDBERGEREN

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
13.10.2013
Innlegg
314
Antall liker
93
Sted
Fosser
Ofte ser man forvrengningskurven som ei slags hengekøye.
Lett løftet vad lav effekt, lavere jo lengre opp i effekt vi kommer, for så å gå "rett til værs" når en nærmer seg toppeffekten på forsterkeren.
Coda oppgir dermed forvregningen ved et av de mer "fordelaktige" punktene, kan man på en måte si.

Intermodulasjonsforvrengning er den type forvrengning som kan oppstå når flere toner spilles samtidig.
De forskjellige frekvensene danner blandingsprodukter som enkelt sagt kan sies å være både summer og differanser av de frekvensene som sendes inn.

Man har jo også DIM, TIM som er litt i samme leksa, men er da mer beheftet med forsterkerens dynamiske/transientegenskaper.

Ikke alltid like enkelt med alle disse forskjellige metodene å måle/oppgi forvrengning på.
Mer egnet til å forvirre enn egentlig opplyse.
 
  • Liker
Reaksjoner: KW

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.286
Antall liker
34.823
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Som Tandbergeren sier.

Skeptisk som jeg er, tenker jeg at det vil være mest gunstig for en forsterker med høy egenstøy å oppgi forvrengningen så nær klipping som mulig.

Intermodulasjonsforvrengning er kjempeviktig. Det er det som gjør at lyden "gror igjen" ved litt kompleks musikk. Men det er omtrent de samme ulinearitetene som skaper forskjellige forvrengningsformer, så det er en korrelasjon mellom de forskjellige målingene.

0,03 % er ikke så voldsomt imponerende, egentlig. Det er -70 dB, høyt nok til å skape litt "personlighet". Sammenlign gjerne med databladet til en National LM3886 chipamp til 75 kr på Elfa. Forvrengning lar seg vanskelig oppsummere i et enkelt tall, det må grafer til. Og lytting.

Edit:
Se her, f eks graf 22 og 24: http://www.ti.com.cn/cn/lit/ds/symlink/lm3886.pdf
De tallene er ikke så fantastisk bra, men det er hva du får for under en hundrelapp.

Denne app note'n viser hva som skjer hvis du brokobler sånne, se fig 1 og 2: http://www.ti.com/lit/an/snaa021b/snaa021b.pdf

Og så er det Nelson Pass-ideen med å sette et ekstra feedback-kretsløp rundt det igjen, slik at du havner enda en tierpotens lavere.
 
Sist redigert:

Kvålsvoll

Bransjeaktør
Ble medlem
22.07.2010
Innlegg
1.601
Antall liker
1.696
Sted
Ålesund, Norge
Brokobling som prinsipp gir ikke automatisk hverken fordeler eller ulemper, det er her som med det meste annet gjennomføringen som teller.

En fordel er mindre spenningssvinng (grrr.... n-tasten erdefekt..) over utgangstransistorene, hvilket betyr at en kan velge typer som har lavere max spenning (vce).
Spesielt for høye effekter så er dette et problem, fordi mer enn 160-200V er vanskelig å finne, og t med laver vce er ofte bedre mhp linearitet og ft/lavere kapasitans.
En annen fordel er mulighet for balansert forsterkning fra inngang helt ut til høyttaleren.

Men det krever også i utgangspunktet dobbelt så mange utgangstransistorer, og blir derfor dyrere.

En vanlig forsterker som ikke er konstruert for brokobling kan få problemer fordi det blir for lav lastimpedans - forsterkeren ser plutselig en mye lavere last.
 
Topp Bunn