Tenkte da på tekniske data. For en ignorant som undertegnede, hvilke tekniske data vil si meg noe om støy ift lyttevolum? Kanskje et håpløst spørsmål å stille.
Du kan dele støykildene i to kategorier, før og etter volumkontrollen. Begge bør være lavest mulig, men gainstrukturen påvirker hva du kan gjøre med det. Før volumkontroll ser du etter gode verdier på signal/støy-forhold (> 110 dB, kanskje) og lav THD+N (< 0,001 % f eks). Denne støyen følger volumkontrollen og forsvinner ned i støygulvet i rommet når du skrur ned volumet.
Dessverre oppstår det støy etter volumkontrollen også, f eks i opampene på utgangen fra preamp, inngangstrinnet i poweramp, osv. Den er konstant uansett hvor volumkontrollen står og dreper signal/støy-forholdet ved lave lyttevolumer. Lavt gain i effektforsterkerne er kanskje viktigste virkemiddel for å holde den støyen nede der det betyr noe - til høyttalerne. Noen effektforsterkere har så høyt gain som 36-40 dB. Da kommer du ikke høyere enn "klokka ni" på volumkontrollen før det blir for høyt. Lavest mulig gain i effektforsterkerne er en viktig del av oppskriften på et anlegg som spiller godt på lave volumer, kanskje 20-24 dB.
Du bør også se på egenstøyen i effektforsterkerne. Det tallet kan være litt tricky, så du må sjekke om det er "input referred" (altså før gain i effektforsterkeren) eller "output referred" (direkte på utgangene). Hvis det er "input referred" må støyen ganges opp med gainet i forsterkeren. Det brukes også litt forskjellige måleenheter, mikrovolt, dBm, dBV, dBu og hva det nå enn er alt sammen. (Konvertering her:
Conversion between dBm - dBW - W and dBμV - dBV - V) Dessuten vil det variere med båndbredden for målingen, men 20 Hz - 20 kHz er den opplagte båndbredden her. Se opp for målinger som er tatt med en helt annen båndbredde, gjerne fra 4-500 Hz og oppover. Da kan det brumme godt uten at det blir med i målingen. Se også opp for forskjellige vektinger av målingene, f eks "dB(A) weighted". Det vil også børste en del brumming under teppet.
Egenstøy på 20-30 mikrovolt "unweighted" er bra i en effektforsterker. Når du vet hvor mange mikrovolt støy du har på utgangene kan du bruke høyttalernes følsomhet til å regne ut om dette vil være hørbart i lytteposisjon eller ikke. F eks vil 28,3 mikrovolt forsterkerstøy (= 0,0000283 V) være 100 dB under nominelle 2,83 V signalnivå (= 1 W i en 8-ohms høyttaler), så med 90 dB @ 2,83 V @ 1 m følsomhet på høyttalerne blir det -10 dB en meter unna høyttalerne, og ingen ting å bekymre seg for.
Elektronikkstøy er et stort og seriøst fagfelt også utenfor audio (tenk hydrofoner og sonar i atomubåter), så det finnes mye kunnskap "out there". Men det kan være litt komplisert å sette seg inn i, og derfor vanskelig å forstå om en gitt spesifikasjon er bra eller ikke. F eks "SNR 110 dB A-weighted at 1 kHz, Po = 60 W, Rs = 25 ohm" De tallene er fra spec'en på en LM3886 chipamp, forresten, og er vel mer OK-minus enn spesielt bra. På de lyttenivåene vi snakker om her vil du aldri spille så høyt som 60 W ut av forsterkeren, og da er signal/støy-forholdet ved 1 W viktigere enn ved 60 W. SNR ved 1 W for LM3886 er mer gjennomsnittlige 92,5 dB, fortsatt A-vektet, så man blir ikke veldig imponert.
Noise in Audio Amplifiers
