Side 1 av 6 123 ... SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 102
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Overivrig entusiast akto's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Sted
    Akershus
    Innlegg
    595
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    1

    Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Hva mener folk med musikksubwoofer?

    Er dette en sub som ruller av der den dypeste tonen fra et akustisk instrument befinner seg. Er en musikksubwoofer strammere enn en hjemmekinosubwoofer? Hva legges i ordet stramt? Må en musikksubwoofer ha skyhøy THD og lukket kasse for å bli godkjent av de konservative?

    Jeg er virkelig nysgjerrig på dette og ønsker en saklig debatt. Synsere uten førstehåndserfaring som har lest om noen som har hørt fra en eller annen bes vennligst om å holde skrivekløen for seg selv. Jeg ønsker alle med erfaring vennligst delta, slik at vi kan få en frisk og saklig debatt hvor kanskje en del begreper kan oppklares.


    Tar jeg feil når jeg oppfatter en musikksubwoofer som å være en subwoofer som ruller av før det vanskelige området skal forgripes?

    Kjør debatt!


  2. #2
    Overivrig entusiast Geir_O's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2002
    Innlegg
    716
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Tja, tør jeg svare på dette da. Uten å være teknisk. Etter min mening er en musikksub en sub som kvalitetsmessig er like bra som hovedhøyttalerne den skal støtte (For eksempel på orgelmusikk). En hjemmekinosub derimot skal bare gi tunder og brak som kulisse til film, og da trenges ikke like høy kvalitet på suben

    Mvh
    Well Tempered Classic/Lyra Skala, Linn Linto, Linn Akurate DSM, Oppo BDP-103D, Mark Levinson 335, B&W 805D, Rel B1, Linn + Audioquest ++ kabler, Solid Tech rack og dempeføtter. Holfi puter

  3. #3
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    En musikksub skal! kunne integreres sømløst med hovedhøyttalere. Bommer man der, så er det bedre uten IMHO. (Så får man heller diskutere hva som gjør integreringen).

    Mvh. Johan

  4. #4
    Overivrig entusiast akto's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Sted
    Akershus
    Innlegg
    595
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    1

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Meget gode poenger! Men er det ikke like viktig med sømløshet i et multikanalsoppsett da?

  5. #5
    Overivrig entusiast Geir_O's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2002
    Innlegg
    716
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Ikke hvis du bruker suben bare til film, men ideelt sett, jo.
    Well Tempered Classic/Lyra Skala, Linn Linto, Linn Akurate DSM, Oppo BDP-103D, Mark Levinson 335, B&W 805D, Rel B1, Linn + Audioquest ++ kabler, Solid Tech rack og dempeføtter. Holfi puter

  6. #6
    Overivrig entusiast spurv's Avatar
    Ble medlem
    Sep 2004
    Innlegg
    700
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    THD under 30hz oppfattes vel heller ikke så lett?! Klipsch RSW12 som jeg har på prøve har ifølge målinger temmelig høy forvregning under dette, men kan ikke si at jeg hører så mye "vrengt" bass alikevel.

    Smaken er vel forskjellig. Noen liker fet og fyldig bass, mens andre vil ha stram og relativ linær lyd sammen med resten av systemet.

  7. #7
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Meget gode poenger! Men er det ikke like viktig med sømløshet i et multikanalsoppsett da?
    Kommer vel an på hvor kresen man er det. (Underforstått: Her tror jeg mange slurver). Tror likevel at evt. problemer med integrering er enda mer merkbart ved musikkavspilling. Om det har med mindre sanseinntrykk å gjøre, vet jeg ikke.

    Bortsett fra dette, så tror jeg ikke det finnes spesifikke musikksuber og spesifikke filmsuber. Tror vel mer på at det finnes gode suber og mindre gode suber. Videre finnes subwoofere med litt forskjellige egenskaper. Greit nok det for meg.

    De kassene jeg har laget, kaller jeg nokså konsekvent for basskasser/bassmoduler. Dette fordi de er tunet til litt over 30Hz. Derfor vil nok noen mene at det diskvalifiserer til å kunne kalles subwoofer. Greit nok for meg.

    Mvh. Johan

  8. #8
    Overivrig entusiast Geir_O's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2002
    Innlegg
    716
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Skrev rojoh:
    De kassene jeg har laget, kaller jeg nokså konsekvent for basskasser/bassmoduler
    Tja... Står nå subwoofer under bildet du selv har lagt ut

    Well Tempered Classic/Lyra Skala, Linn Linto, Linn Akurate DSM, Oppo BDP-103D, Mark Levinson 335, B&W 805D, Rel B1, Linn + Audioquest ++ kabler, Solid Tech rack og dempeføtter. Holfi puter

  9. #9
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Oct 2006
    Innlegg
    177
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer


    Bortsett fra dette, så tror jeg ikke det finnes spesifikke musikksuber og spesifikke filmsuber. Tror vel mer på at det finnes gode suber og mindre gode suber. Videre finnes subwoofere med litt forskjellige egenskaper. Greit nok det for meg.

    Mvh. Johan
    Her er vi noe uenig , min erfaring er ihvertfall følgende: dersom en kjøper en typisk subwoofer til 5000kr med 12" bass kan dette høres tøft og bra ut i ett hjemmekino anlegg ,men er totalt ubrukelig til musikk.
    Selv har jeg laget en passiv sub lik den som er i citation anlegget 7,1-7,4 dette er en 125 liters kasse ,med ett 14" ellement fra JBL, samme som i ti250 ,borsett fra at jeg har litt feil delefrekvens ,går dette nesten sømløst med fronthøytallerene ved musikk avspilling.
    Elementet har liten slaglengde som gjør at det holder kjeft når det skal holde kjeft, noe disse rimelige subbene ikke klarer.
    Denne basshøytalleren som jeg bruker klarer alene å spille ned til 22hz ,noe som er helt unødvendig i en stue
    den spiller alså dyp bass ,men kansje ikke med det trøkket som basshøytalleren med lang slaglengde gir,og som mange foretrekker i ett hjemekino anlegg.
    Vil også nevne at flertallet foretrekker gjerne subwoofere som forsterker bassnivået rundt 80hz slik det gjøres i kinoer ,men dette er klart farging av lyden som ikke alltid passer så bra til musikk

  10. #10
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Skrev rojoh:

    Tja... Står nå subwoofer under bildet du selv har lagt ut

    Hehe, fort gjort å glemme seg ut.

    Mvh. Johan

  11. #11
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Her er vi noe uenig , min erfaring er ihvertfall følgende: dersom en kjøper en typisk subwoofer til 5000kr med 12" bass kan dette høres tøft og bra ut i ett hjemmekino anlegg ,men er totalt ubrukelig til musikk.
    Selv har jeg laget en passiv sub lik den som er i citation anlegget 7,1-7,4 dette er en 125 liters kasse ,med ett 14" ellement fra JBL, samme som i ti250 ,borsett fra at jeg har litt feil delefrekvens ,går dette nesten sømløst med fronthøytallerene ved musikk avspilling.
    Elementet har liten slaglengde som gjør at det holder kjeft når det skal kjeft, noe disse rimelige subbene ikke klarer.
    Denne basshøytalleren som jeg bruker klarer alene å spille ned til 22hz ,noe som er helt unødvendig i en stue
    den spiller alså dyp bass ,men kansje ikke med det trøkket som basshøytalleren med lang slaglengde gir,og som mange foretrekker i ett hjemekino anlegg.
    Jeg var kanskje litt i overkant diplomatisk i mine betraktninger rundt musikk vs. film. Jeg har minimal erfaring med surround, og vet ikke hva og hvordan film/surround-folket pleier å like det. Sitter likevel med en følese av at majoriteten sier seg fornøyd med litt brummel og risting. Derfor kan man kanskje si at subwoofere til filmbruk ikke nødvendigvis trenger å være så veldig bra.

    Siden det sikkert finnes svært kvalitetsbeviste surround-folk (som f.eks. Akto), så regner jeg med at disse stiller like høye krav til subwoofere som de med dedikert 2-kanals anlegg. (Men jeg nekter å tro at alle med surround-anlegg har like høye kvalitetskrav til subwooferen som Akto).

    Til slutt: Jeg er sikkert nokså enig i dine betraktninger: Trenger ikke å gå så fryktelig dypt for å kunne gjøre seg godt i et rent hifi-anlegg. Men(!): En 15" PA-bass leverer litt annerledes enn en 6,5" som angivelig går like dypt. Og helt til slutt: Å dele hovedhøyttaler (high-pass deling) er et must i mine ører.

    Vel, det var vel mine betraktninger rundt temaet. Skal ikke påstå at jeg er den mest kresne mht. bass. Så lenge jeg er fornøyd, så er jo faktisk det godt nok. Hvis andre har større krav, så gjerne det.

    PS! Det største problemet med subwoofere er ikke lyden, men synet.

    Mvh. Johan

  12. #12
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Oct 2006
    Innlegg
    177
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer


    PS! Det største problemet med subwoofere er ikke lyden, men synet.

    Mvh. Johan
    Ja desverre *

    Hadde jeg ikke vært så ivrig med å svare på ditt *tidligere innlegg ,men tatt meg tid til å lese alle innleggende ,så ville jeg formulert meg litt anderledes *
    Tror nok det med delingen blir veldig viktig i ett slik flott annlegg som Akto besitter.
    Selv bruker jeg skjeldent suben til musikk ,nettopp fordi delefilteret mitt ikke er godt nok.

  13. #13
    Overivrig entusiast Slinger's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2002
    Innlegg
    1,030
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Hva mener folk med musikksubwoofer?

    Er dette en sub som ruller av der den dypeste tonen fra et akustisk instrument befinner seg. Er en musikksubwoofer strammere enn en hjemmekinosubwoofer? Hva legges i ordet stramt? Må en musikksubwoofer ha skyhøy THD og lukket kasse for å bli godkjent av de konservative?

    Jeg er virkelig nysgjerrig på dette og ønsker en saklig debatt. Synsere uten førstehåndserfaring som har lest om noen som har hørt fra en eller annen bes vennligst om å holde skrivekløen for seg selv. Jeg ønsker alle med erfaring vennligst delta, slik at vi kan få en frisk og saklig debatt hvor kanskje en del begreper kan oppklares.

    Tar jeg feil når jeg oppfatter en musikksubwoofer som å være en subwoofer som ruller av før det vanskelige området skal forgripes?



    Kjør debatt!

    Hvorfor skal vi kjøre debatt på en definisjon som du nettopp har innført?

    En musikk-subwoofer og en hjemmekino-subwoofer er fortsatt samme subwooferen,bare at den brukes til forskjellige oppsett.

    Og akkurat dette med bruken av subwooferen er jo vesentlig i valg av sub.

    Kjører man hjemmekino med peaker på 115 db så må man ha en eller flere subber som kan levere 115 db ved 20 hz,
    mens brukeren av et dedikert musikkanlegg kan klare seg med mindre subber som bare leverer 85 db ved 20 hz.
    Det hele bunner ut i hvor mye bass en ønsker og hvor høyt en spiller.




    Bare vanlig Slinger...og definitivt ikke raskere enn min egen skygge!

  14. #14
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer


    Hvorfor skal vi kjøre debatt på en definisjon som du nettopp har innført?

    En musikk-subwoofer og en hjemmekino-subwoofer er fortsatt samme subwooferen,bare at den brukes til forskjellige oppsett.

    Og akkurat dette med bruken av subwooferen er jo vesentlig i valg av sub.

    Kjører man hjemmekino med peaker på 115 db så må man ha en eller flere subber som kan levere 115 db ved 20 hz,
    mens brukeren av et dedikert musikkanlegg kan klare seg med mindre subber som bare leverer 85 db ved 20 hz.
    Det hele bunner ut i hvor mye bass en ønsker og hvor høyt en spiller.



    Takker! Litt pragmatisme gjør seg i den lille hifi-verden.

    Mvh. Johan

  15. #15
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Oct 2006
    Innlegg
    177
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Litt pirk Slinger ,ikke ta det ille opp *
    Har lært at basser som kan spille ned til 20hz ,ikke vil klare dette i praksis, pga romstørrelsen i vanlige hus er dette fysisk umulig ,man må opp i svært store rom for å klare dette .

  16. #16
    Overivrig entusiast Slinger's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2002
    Innlegg
    1,030
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Takker! Litt pragmatisme gjør seg i den lille hifi-verden.

    Mvh. Johan
    PRAGMATISME ”Pragma” betyr handling. Pragmatismen er handlingsorientert og leserorientert. Ser vi historisk på det, har det vært viktig for pragmatistene at man ser seg selv som en deltaker i omgivelsene. Sentralt i bruken av disse begrepene står reformpedagogen Dewey og hans forskerkollega Mead som hadde et naturvitenskapelig tilnærming til læring.

    Utgangspunktet for Mead og Dewey var:

    1. Den sosiale handlingen er et grunnelement hvor erfaringer gjennom deltaking og kommunikasjon mellom individer læring blir til, og ideer og erfaringer utveksles.

    2. Erkjennelse av den sosiale handlingen sin. Det betyr å reflektere hvorfor du gjør som du gjør, agere som det bevisste menneske.

    3. Kommunikasjon er en medierende faktor mellom den sosiale samhandlingen og meningsfellesskapet.

    4. Perspektiv-Det å kunne ta et annen sin synsvinkel.

    5. Læring forutsetter sosial handling. Mennesker er handlende vesen.

    6. Læring er en prosess som foregår hele livet, ikke bare som av erfaringer,akkumulering men også som kvalitative sprang på bakgrunn av rekonstruksjon av erfaringer.

    7. Læring er relasjonell, den er knyttet til andre og til ting.

    8. Læring er kontekstuell, det vil si at den foregår i ulike situasjoner på ulike steder og tider.


    Deweys syn på læring har tre viktige momenter:




    1. Fokus på barns aktiviteter-I teorien er det leken som aktivitetsform som er interessant. Den representerer den uformelle og spontane læringen.

    2. Utvikling av en teori om erfaring-plasserte de ulike aktivitetene i det intersubjektive rommet, og viser hvordan sosiale handlinger er preget av kontinuitet og samspill.

    3. Undersøkelsesmetoden-En selvkorrigerende aktivitet som består av kontinuerlig rekonstruksjoner av ulike former for erfaring og er er nøkkelen for å forstå hvordan læringsprosesser utvikler seg.

    Læring må inngå som en integrert del av aktiviteter innenfor et handlingsfelt, der persepsjon, emosjoner og opplevelser er en del av læreprosessen. Ved å plassere erfaring og læring som en del av den sosiale handlingen i et intersubjektivt felt, får Dewey og Mead frem at læringsprosesser også må forstås som en del av et samfunn og som karakterdanning og utvikling av dømmekraft for den enkelte. Denne formen for reorganiseringsprosessen kalles for reflektiv intelligens. Selvbevissthet knyttet til erfaring er den avgjørende forutsetningen for å utvike den refleksive evnen.

    Ved hjelp av språk kan læring løftes ut av konkrete situasjoner. Læring blir til ved hjelp av symbol og språk knyttet til en meningsfylt felleskap som omfatter konkrete og generaliserte andre. Ved å lage til slike meningsunivers blir også læring der vurdering og verdsetting inngår. Dewey kaller slike læreprosesser edukative (danningsprosess).

    Naturalismen har implikasjoner for hele Deweys filosofiske grunnlag. Pragmatikk slik vi til vanlig bruker ordet, betyr sans for det praktisk nyttige. Dewey så på handling som det ledende elementet i kunnskap, og i kunnskapsformidling. Derfor er hans filosofi og pedagogikk kalt for pragmatisk.

    Det vi har inni oss, og det som påvirker oss utenfra. Følelser og tanker. Dewey mener at disse «motsetningspunktene» påvirker hverandre i en dialektisk prosess og omdannes til vekst. Slik blir a+b til c. Dewey mener altså at ting og begrep henger sammen i en prosess og det er nettopp prosessen som er en av hjørnesteinene i Deweys pedagogikk.

    Læreren bør representerer noe eleven skal strekke seg mot. Instrumentalsime Dewey opererer med et instrumentalismebegrep, som er annerledes enn de som definerer det som middel i atferdsteoretisk forstand. Lundgren definerer instrumentalisme som objekt anvendelse. Dewey fremholder at eleven lærer gjennom å anvende problemløsnende objekter. (Lundgren in Thuen og Vaage s. 140,1989).

    Et barn som får som oppgave å bygge et hus, må vite hva et vater og et vinkeljern er. Dette er det radikalt nye i Deweys teorier. Dewey mener at moderniteten har fremmedgjort menneskene i produksjonen og også fratatt barn oversikten over hvordan verden fungerer. Det er derfor Dewey er opptatt av at barn skal bruke praktiske materialer som tekstil, sløyd og metallsløyd. Gjennom bruk av slike materialer kan barn opparbeide eget, og privat, symbolspråk .

    Det pragmatiske (det praktiske), oppnås gjennom instrumentalisme (ved å anvende), i den virkelige naturalistiske verden rundt oss (empiri). Også tenkning var for Dewey et type instrument for handling, og handlingsrommet er den virkelige verden. Pragmatisme og naturalisme henger nøye sammen, og for å sette det hele i et tidsperspektiv introduserer Dewey prosessen som dialektikk.

    Dewey mente at barnets eksperimentering og analysering er en sunn edukativ prosess som må inn i skolen, og ikke overlates til barnets lek. For å virkelig kunne lære noe av steinen må barnet vite noe om vorter og om myter. Denne kunnskapen får barnet fra de voksne.

    Dewey snakker om to typer handlinger: den konkrete fysiske handlingen, og den passive handlingen. Dewey mener at det passive handlingen, abstraksjon, som er tanken om den faktiske handling er det essensielle. Abstraksjon gjør erfaring tilgjengelig for andre ved at den generaliseres, og altså gjøres sosial. På den ene siden er det å rulle en ball over gulvet en fysisk handling, men uten at man reflekterer over hvor fort den rullet, hvordan mønsteret endret seg i fart osv. er handlingen uinteressant.

    Når tanken om ballen generaliseres gjøres den sosial fordi den kan formidles (og læres bort) til andre. Slik blir også begreper handling for Dewey. Handling er en nødvendig del av en erfaring. Dewey er kunnskaps-kontruktivist. Han mener at vi former vår egen kunnskap gjennom analysene vi gjør av handlingene våre. Vi konstruerer verden rundt oss ved å analysere den Dewey mener lærestoffet bærer i seg to aspekter som må tas hensyn til. Det ene er vitenskapsmannen (the scientist) som er opptatt av a utvikle sin kunnskap og symboler. Det andre er læreren som må være opptatt av faginnholdet, av hvordan emnet kan bli en del av erfaringen til eleven. Emnet må være en av flere biter i en helhet som står i forhold til en helhetlig og voksende erfaring. Hvis læreren prøver a overføre vitenskapskvinnens symbolbruk til elevene b1ir det relasjonløst.

    Dewey tar opp (minst) tre problemer med å påføre barn kunnskap uten relasjon:

    1) At symbolene er uekte: Det er ikke internalisert, men påført utenfra. Her kan det trekkes en parallell til Piaget, selv om de to var uenige i stadieutviklingen. Uekte symbol er «tegn» som viser til noe som barna ikke har noe forhold til. (Dewey in Dale s.36,1996) I biologi undervisning er det f.eks. viktigere å lære statisk arvelære enn hvorfor hester har fire bein og avføringen er brun.

    2) Innlæringen er umotivert fordi barna selv ikke far definere sine egne mål som det drives frem mot. For Dewey er motivasjon et samspill mellom mentale krav og forsyning av fagstoff.

    3) Forenkling til det dogmatiske. Dette er kanskje det mest interessante i Deweys pedagogiske menneskesyn. Ved å presentere fagstoff utvendig og overflatisk oppnår vi at barnet ikke lærer noe av vitenskapens arbeid. Den logiske undersøkelse, metodebruk og vitenskapens orden tas vekk fra barnet. Vi syns f.eks evolusjonsteoriene er for kompliserte for barn, unnlater vi å lære det bort, eller i bestefall forenkler det, så grovt at det vitenskapelige er borte. Uten at vi har det som intensjon tar vi vekk kunnskap om evolusjon med en type «slagord»- ndervisning: at mennesket stammer fra apene er det som læres bort. Her har vi en motsigelse: barnet får hverken fordelen av en voksen logisk formulering eller av sin egen medfødte kompetanse når det gjelder forståelse og Respons.

    Dewey streber etter at barna skal bli små forskere, at de skal lære vitenskapens språk, og knekke kodene gjennom å forstå symbolene. Han sier at når menneskers bevissthet ikke får tilførsel av interessante oppgaver synker den ned på et «lavere nivå». Det har også en mye sterkere og samfunnsmessig side, et moderne og demokratisk samfunn trenger rasjonelle og innsiktsfulle mennesker.

    Dewey mente at barnet ser på tilværelsen som en helhet som ikke kan fragmenteres pp i fagdeler, s1ik vi gjør i tradisjonell skole. Når skolen møter 6-åringer med matte i ett fag, norsk i et annet og historie i et tredje fag tar vi ikke hensyn til barnets personliggjøring av virkeligheten. (Dewey in Dale s.24) Han mener at barn kommer i «klemme» mellom sin lille verden og den store erfaringsverdenen, som er et produkt av århundrers vitenskap.

    Dewey snakker om samspil1et mellom de ytre og indre vilkår, og at den tradisjonelle pedagogikken ikke tar tilstrekke1ig hensyn til dem. De ytre vilkår er miljøet og kulturen barnet befinner seg i. De indre vilkår er barnas naturlige interesse og erkjennelser (Jærlang 151 : 1991 ). Skolen må altså tilfredsstille de små forskerne og gi dem et eget symbolspråk. Nettopp for å kunne tilegne seg vitenskap må barn lærere på en vitenskapelig måte, gjennom å faktisk forstå fagstoff. Dewey løste denne motsigelsen ved a stille opp syntesen som senere er kalt prosjektarbeid.

    Dewey mener at barn har fire interesser som er viktig å ta med i undervisningen av barn:

     lage ting

     finne ut (undersøke)

     uttrykke seg kunstnerisk

     kommunisere

    Han var også svært opptatt av motivasjon, og at motivasjon var avhengig av egen definerte mål. Han mener det er forbindelse mellom bevisstheten og dens materiale.) Det bærer også i seg evnen til a være demokratisk, det er vitenskapelig ved at barna lærer å teste ut hypoteser.


    Bare vanlig Slinger...og definitivt ikke raskere enn min egen skygge!

  17. #17
    Rojoh
    Guest

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Og de som ikke fikke #edit: mente selvsagt fikk# med seg dette får flytte over til AV-forum.

    Mvh. Johan

  18. #18
    Overivrig entusiast akto's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Sted
    Akershus
    Innlegg
    595
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    1

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Har du drukket Slinger? Maken til OT-utskeielse har jeg aldri sett!


  19. #19
    Overivrig entusiast akto's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Sted
    Akershus
    Innlegg
    595
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    1

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer

    Litt pirk Slinger ,ikke ta det ille opp *
    Har lært at basser som kan spille ned til 20hz ,ikke vil klare dette i praksis, pga romstørrelsen i vanlige hus er dette fysisk umulig ,man må opp i svært store rom for å klare dette .
    Har du litt mer info rundt dette daytona?

    Mener du at dette er en umulighet for den totale konstruksjonen eller elementets avrulling?

    Hvor stort rom snakker vi om her?

    Jeg vet at 20 Hz sjeldent er noe problem, ei heller 16 Hz, men beveger vi oss ned mot 10 Hz trenger man store rom.

  20. #20
    Overivrig entusiast Slinger's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2002
    Innlegg
    1,030
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Musikksubwoofer / Hjemmekinosubwoofer



    Mener kansje Akto med startinnlegget at en lukket SVS SB12-Plus er en mye dårligere sub enn bassrefleks subben SVS PB12-NSD?

    Det er ganske naturlig å sammenligne disse 2 siden de ligger i samme prisleie og er konstruert av samme firma.



    Bare vanlig Slinger...og definitivt ikke raskere enn min egen skygge!

Side 1 av 6 123 ... SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed