Replaygain og praktiske løsninger

Jeg tar med meg denne diskusjonen til et nytt emne, hørte ikke hjemme der den startet...

Replaygain (http://www.replaygain.org/) er egentlig en løsning på to forskjellige problemer:

1) Stor variasjon i loudness mellom album/spor.
Fører til alvorlige overraskelser av og til når en skifter fra et opptak som er mastret lavt til et som er mastret lavt, evt. til irritasjon over altfor lav lyd når en går motsatt vei. Løsningen de fleste bruker er å ratte aktivt med volumkontroll for å tilpasse seg til det enkelte opptak. Dette er mindre praktisk når en spiller av fra mediaserver e.l. hvor det ikke er et aktivt skifte av plate involvert.

Ved avspilling fra PC kan dette løses ved å scanne alle musikkfiler, tagge med meta-data for loudness, og benytte en avspiller som støtter dette (se http://en.wikipedia.org/wiki/Replay_Gain for mer info og liste over software som gjør livet enklere). Tagging kan ta laaaang tid ved store bibliotek, men du gjør det tross alt bare en gang for hver fil. Selv bruker jeg foobar2000 til dette og det fungerer utmerket, dette er også støttet for Squeezebox/Slimserver og en hel del andre spillere. Husk å sette gain pr album - ikke spor - ettersom en del dynamikk mellom sporene (mye av det i klassisk eks.) eller går tapt.

Ved avspilling rett fra plate er dette verre ettersom album/spor ikke er tagget i utgangspunktet...

2) Loudness-war fordi alle ønsker å skrike høyest.
Det problemet Knut peker på nedenfor er mer alvorlig fordi denne praksisen fjerner dynamikk fra musikken i utgangspunktet. I tillegg introduserer disse ekstremt 'hete' produksjonene en masse komprimering som ikke er direkte tiltalende å høre på i de fleste tilfeller.

Den beste løsningen er helt klart at mastring gjøres utifra mål om best mulig dynamikk (gitt at dette er artistens mål) og minst mulig kompresjons-artifakter som ikke skal være der. Da må, som Knut sier, plateselskapene endre praksis og begynne å jobbe for at gain skal styres av bruker og ikke i mastring.

Egentlig forstår jeg ikke helt hvorfor plateselskapene holder på på denne måten ettersom de aller fleste radiostasjoner (hvor det kan argumenteres med at det er en fordel å rope høyest mulig) uansett konverterer musikken til datafiler før avspilling. I så fall er kan dette løses enkelt ved å mastre med god dynamikk og så 'lære opp' disse hersens radiostasjonene til å styre gain etter hvilken lyttergruppe de ønsker å nå. Eller?

Det naturlige hadde vel vært at all omsatt musikk skulle inneholde metadata som inneholder :
1. Peak amplitude
2. Perceived loudness (som definert av ReplayGain)

Videre kunne alle enheter for avspilling, som CD-spillere, iPoder, radiostasjoner etc legge inn en margin på f.eks 10dB under maks nivå (som filmindustrien gjør det).

Da ville Britney bli dempet med 10dB, og låter med reell dynamikk ville få en 10dB "headroom" til å gjenskape peaks naturlig uten å låte så mye lavere enn radio-pop.



Eksempelvis klassisk musikk som er normalisert vil typisk inneholde peaks på nært 0dBFS. Det samme vil Britneys låter. Men rms-nivået for dynamisk musikk ligger mye lavere enn Britney som er komprimert for å få opp rms-nivået. Ved å la nevnte dynamiske musikk passere uendret, men dempe Britney med X dB kan man fjerne motivasjonen for å komprimere musikk til døde.

Dette forutsetter selvsagt at man har tilgang på overføring med nok dynamisk område til at man kan ofre noen dB headroom. En viktig grunn til at radiostasjoner komrimerer signalet er for at lyttere i ytterkanten av dekningssonen skal få (flat) musikk i stedetfor støy.

-k

Klikk for å utvide...