Siden jeg har vært så flink.... Får jeg lov til å komme med en siste tråd-utskeielse? I søken etter det kortet fant jeg en veldig fin tråd med Craig Anderton ang SACD vs DVD-A (for de som ikke er fed up med temaet):
Surround Professional 2002 - Craig Anderson; DSD to PCM Comparisons
Opprinnelig pressemateriale fra Philips angående SACD og DSD:
http://www.smr-home-theatre.org/surround2002/pdf/Format-2168.pdf
Inneholder bl.a.:
Craig Anderton tok tak i dette og presenterte noen reelle målinger (analog kurveformgenerator, analogt skop og kamera)
Først får vi se referansen (altså generator rett inn i oscilloskop)
Dernest patcher vi inn en 44.1kHz AD/DA-kjede som Philips gjør i annonsen sin. Helt som ventet ser signalet ut som en firkant som har blitt lavpassfiltrert ved halve samplerate.
De neste to bildene viser hva som skjer når vi øker sampleraten til 96 og 192kHz. Som Fourier tilsier så ser vi at firkanten er bygd opp av sinoider som står i harmonisk forhold til hverandre. Økning av båndbredden er det samme som å slippe flere sinuser igjennom, og firkanten blir mer nøyaktig gjengitt.
Så ser vi samme firkant etter at den har gått igjennom en DSD-kjede som i følge reklamen er nærmest per def. mye bedre fordi signalet blir konvertert færre ganger
Til slutt ser vi en overlay av DSD og 192kHz PCM kurveformer:
"Overlaying the DSD and 192 kHz traces (Figure 6, right), Anderson pointed out that the difference in rise time between DSD and 192 kHz are statistically (and perhaps audibly) insignificant. Also, both accurately extract the first and third harmonics from the square wave. However, Anderson noted one readily apparent difference between DSD and the highest resolution PCM the DSD trace is blurry.
The DSD trace, Anderson points out, is tainted by DSDs dirty little secret: the excessive amount of noise created by one-bit sampling. To disguise it, Sony and Philips implemented a noise-shaping system that shifts noise from the lower frequencies into the ultrasonic range, where it is presumably inaudible (a debatable point in itself, Anderson maintains).
However, Anderson attributes the primary cause of the DSD blurring shown in Figures 5 and 6 to imprecise traces along the vertical and horizontal axes, which are much more significant than any noise superimposed on the traces themselves. He suggests these imperfections in the DSD signal are evidence of imperfections in amplitude and time domain, respectively. Were one to zoom in on the DSD signal, he said, one would actually see amplitude fluctuations of 50% peak amplitude, and time domain errors similar to the 96kHz rise time deviation. The defect, when compared with the PCM photos, illustrates perfectly the reason that DSD is incapable of reproducing the same transient twice."
mvh
Knut