Jeg tror utfordringene ligger for det meste i forskjellene på "Standarder" i bildeverden og lydverden hvis jeg kan kalle det det.
På bildesiden har man stort sett forholdt seg til utviklingen og sett at bildet blir bedre og bedre, jo bedre oppløsning man får, jo bedre lysstyrke man får og jo bedre bildebehandling man får. De fleste er vel enig i "hva som er best her". D
et er vel også ganske bred enighet om at et mørkt rom er det beste for å fremheve kontrastene/detaljene i bildet?
Når det gjelder lyd så går det veldig mye på følelser, oppfatning av lyd, gamle preferanser og hva som er "riktig" for hver enkelt.
Musikksjanger spiller veldig mye inn også.
Jeg har hatt ganske mange oppdrag ute hos kunder med målinger og alt fra enkle til litt mer avanserte akustikktiltak med bassfeller og mye kontroll.
Da opplever jeg forskjeller på opptil 20 dB i generelt nivå i diskanten og for eksempel alt fra 0.2 til 1.2 ms gjenklang i mellomtonen fra et oppsett til et annet. Noen ruller av i diskanten og noen har da en heftig økning på opptil 15dB i samme området.
Veldig ofte ønsker man å ha et skikkelig godt fundament i bassen og havner ut med 15dB økning fra 80-20Hz. Da får man litt heftig risting i sofaen og alt høres veldig kult ut
Men, slikt blir det jo aldri noen "standard" av.
Skal vi i det hele tatt diskutere sammenlignbar Ultra HD-lyd, så tror jeg eneste veien å gå er å finne noen fellesnevnere for hva som er "riktig" og virkelighetsnært.
Hvis dere tar en tur på moderne kinoer rundt omkring, så vil jeg tippe at dere ikke får så veldig store variasjoner i gjengivelsene som dere får fra egne og andres anlegg hjemme. Sannsynligvis en del forskjeller i trøkk og SPL på kinoene, men lydmessig ganske likt. (Dere som har erfaring på kinoene rundtom kan kanskje si noe om dette - for meg så er film best på kino ---- Hjemme. Er derfor litt for lite ute på kino).
Det finnes egne ITU-standarder for studioer, men hjemme hos hver enkelt er det selvfølgelig opp til den enkelte, men altså, det blir det sjelden en "standard" av.
Det er vanskelig å finne en standard på hvor skarpe sibilanter skal være, hvordan man opplever bass, hva er et dempet rom, osv., men det finnes nok forskning på dette til at man kan sette opp anlegg etter anlegg med samme korrekte gjengivelse. Utfordringen er jo at veldig mange ikke vil ha denne korrekte gjengivelsen.
Cymbaler låter ikke pent ved fullt utsving(har dere sett videoene som viser hvordan en cymbal vrenger seg ved en skikkelig crash?), piccolo-fløyte skjærer i ørene, triangel overdøver alt annet i et orkester, osv, osv. Noen liker ikke disse lydene, som faktisk er der i virkeligheten også. Noen liker heller ikke smattelydene fra sangere som er nær en mikrofon eller at man hører at sangeren puster.
Alt dette skal jeg ha servert av anlegget og litt til, for å få "Ultra HD-lyd".
Attpåtil skal anlegget kunne spille veldig mange typer forskjellig musikk og endre karakter etter hva man spiller.
For at jeg selv skal få en helt "korrekt" gjengivelse av lyd, må følgende være på plass:
1. Plassering i lydbildet - på de skivene hvor det er jobbet med plassering av instrumenter, eller f.eks. opptak av symfoniorkestre, skal jeg ha lyden utenfor veggene i lytterommet, 25 meter bak til paukene og ho Kari godt fram på scenen, men bass og trommer bakenfor.
2. Sylskarp gjengivelse av hvert enkelt instrument - ved full kontroll vil man se akkurat hvor sangeren står og hvor gitaren er plassert. I full symfoni vil man kunne skille ut nesten ett og ett instrument i orkesteret og høre klart hvor alle sitter.
3. Det tonale må være riktig - ref Trompetnerds forklaringer på hvordan man former lyden med tunge og lepper m.m. på blåsere og hvordan man hører hva som egentlig skjer på en fiolin.
4. Transienter må gjengis riktig - jeg er jo trommis og jeg skal høre god forskjell på om det er plast-tupper eller tretupper på stikkene, eller om det er en stor eller liten stortrommeklubbe på 42-tommer stortromma.
5. Bassen må kunne gjengi realistiske lydtrykk og ha full kontroll på elementene, Det vil for meg være at den store stortromma over skal først gjengi klubba og skinnets lyd, så drønnet i dypet, og ikke bare et stort booooooom.
Etter min mening, så er det ikke noen vei utenom å ta alle ledd i kjeden for å få en nogenlunde kontroll på hva som skjer i gjengivelsen:
1. Kilden må være helt nøytral og gjengi korrekt det som ligger i kildematerialet.
2. Forforsterker må ikke gjøre så mye annet enn å rute signalet videre og eventuelt switche mellom kilder.
3. Effektforsterker må ha nok kontroll til å håndtere høyttalernes last og ikke farge lyden nevneverdig, samt et lavt støynivå.
4. Høyttalere, gjerne med et eksternt bass-system må kunne gjengi alle frekvenser like godt og med likeverdig trykk.
Det er ikke så veldig vanskelig å finne utstyr i forholdsvis lave prisklasser som gjør dette ganske korrekt og går man DIY-veien trenger det ikke å koste så altfor mye.
Som Asbjørn sier, så finnes det utstyr i dag som gjengir mer enn det vi kan høre.
Hvorfor får man da ikke til HD-lyd som kan sammenlignes hos alle?
1. Utstyret gjør ikke det samme på alle parametrene over.
2. Menneskene som eier anlegget ønsker ikke at det skal være "korrekt".
3. O
g sist, men ikke minst, man har ikke kontroll på rommet og omgivelsene.
(Det er vel ingen som kjøper en 4k projektor i dag til mange hundre tusen og setter den i en lite optimal stue med 32 led-spots?)
Det er ikke mulig å sammenligne HD-lyd i 2 forskjellige rom med samme utstyr en gang, hvis man ikke har gjort en del tiltak.
Skal alle parametrene jeg krever for å få fullt utbytte av et anlegg(og HD-lyd) kunne fungere må man ha full kontroll på frekvensrespons, refleksjoner, etterklang og tidsdomenet.
Her snakker vi ikke en snorrett frekvenskurve, men en som er tilpasset den menneskelige kropp og menneskers evner til å oppfatte lyd. Etterklang som ikke forstyrrer gjengivelsen og ørene/hjernen. Refleksjoner som ikke roter til lydbildet ved å tilføre lyd som ikke ligger på kildematerialet.
Jeg pleier å si at høyttalerne er helt kompetente til på egenhånd å gjenskape det som ligger på kildematerialet.
Jeg har vært veldig mange steder og lyttet for å prøve å lære hva folk legger vekt på, men det er så og si umulig å finne noen fellesnevner for hva man foretrekker.
Det låter veldig, veldig forskjellig fra sted til sted.
Bortsett fra de som har jobbet mye med rommet anlegget står i. Det er forbausende å høre hva noen har fått til med veldig lave budsjetter i godt behandlede rom.
Musikken slipper fullstendig høyttalerne og bare er der den skal være i rommet.
Hvis man ønsker å oppleve et system (anlegg og rom) som klarer dette på en spesielt god måte, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med 8x12_tom som mest sannsynlig
har en av Norges beste Hi-Fi anlegg. Uttrykket Hi-Fi betyr for meg High Fidelity=Høy Troverdighet eller virkelighetsnært.
Asbjørn sier at man ikke kan få anlegget eller bildet til å gjenskape mennesker av kjøtt og blod i lytterommet. Prøv å lukk øynene og hør på Arne Domnerus trommesolo hos 8x12_tom. Du kan ikke ta på han, men jeg er ikke så sikker på at han ikke er der
