Jeg tror det første du må bestemme deg for er hva du forsøker å oppnå. Mitt gamle hus med tregulv går omtrent i selvsving ved visse frekvenser, sånn at det har vært viktig å bryte den mekaniske overføringen av svingninger mellom høyttaler og gulv. Da er myke gummiklosser i en eller annen form tingen, eller oppblåsbare luftslanger, eller plattformer som "flyter" på stålfjærer, eller noe annet som er så mykt og elastisk at resonansfrekvensen i systemet havner godt under 20 Hz.
Det motsatte ytterpunktet er hvis du har gulv i støpt betong, som er så tungt og akustisk dødt at du kan se det som en "seismic sink". Da kan det være like greit å nærmest bolte høyttalerne fast til gulvet for at de ikke skal røre seg. Den eneste fornuftige bruken av spikes er når du trenger å stikke gjennom et tykt, fluffy gulvteppe for å få god kobling til betonggulvet under. Aldri ellers. Spikes vil ha en resonansfrekvens et sted rundt 300-600 Hz, så de kan gi en eller annen uforutsigbar farging til lyden.
Jeg har aldri skjønt poenget med løsninger av typen "superspikes" eller spikes som står oppå metallstykker (selv om jeg har prøvd begge deler i forskjellige varianter). Da får du alle ulempene ved spikes, men uten at det er noen grunn til å ha spikes i utgangspunktet. Reklamepratet om "mekaniske dioder" kan du bare glemme.
Newtons tredje lov gjelder fortsatt, unntatt i de glansede hifi-brosjyrers surrealistiske univers. Selv stålet i en spike vil ha en resonansfrekvens, og det finnes ikke noen materialer som er harde nok til at den resonansfrekvensen havner over audiobåndet hvis du har en 60 kg tung høyttaler oppå. Hvis man av en eller annen grunn ikke
vil ha myk avkobling, så er det vanskelig å si noe fornuftig om hvordan ting vil påvirke lyden. Det vil ha en eller annen resonansfrekvens i audiobåndet, men om det oppleves positivt eller negativt kommer an på "alt". Da er det kanskje like greit å velge noe du synes ser OK ut, og så bytte til noe annet hvis det viser seg å trigge noe som låter uheldig.
