Digitale avspillere Erfaringer rundt digital tilkobling

[twochannel]

Har vært gjennom en "nedgradering" på komponentsiden og er ute etter erfaringer med den digitale
overføringen fra drivverk til forsterker. både avsender og mottaker har AES/EBU, COAX og Optisk.
Hva anbefales og hvorfor ?

Takker for alle innspill.

 

[Asbjørn]

Det enkleste og beste rådet er nok å prøve seg litt frem selv. Mest sannsynlig vil du ikke høre noen som helst forskjell mellom de tre overføringsformatene, og det vil sannsynligvis også låte likt om du prøver forskjellige kabler i hvert av de tre formatene. De mest aktuelle alternativene er en rimelig coax eller optisk kabel (Toslink).

Det kan tenkes at det oppstår noen forskjeller, og det er tre måter det kan skje på: Bit-feil, tidsvariasjoner i datastrømmen og jordstøy som overføres via returlederen. Rene bit-feil kan du se bort fra. Dataratene er så lave sammenlignet med allslags datakabling at dette egentlig er ganske enkelt. Tidsvariasjoner og jordstøy er derimot reelle muligheter. Tidsvariasjon kalles også jitter, og gjør at D/A-konverteren "tror" at måleverdien kommer fra et annet punkt enn hva den egentlig skal gjøre. Det skaper like mye forvrengning i det rekonstruerte analoge signalet som om selve dataverdien var litt feil. Et bilde gjør det kanskje litt klarere:

S/PDIF har et innebygget problem med at klokkesignalet (tidspunktene for måleverdiene) er innkodet i selve datastrømmen, og at båndbreddebegrensninger i overføringen vil skape en dataavhengig variasjon i klokkesignalet. Problemet har vært kjent siden tidlig 1990-tall. Forskjellige DAC'er har ulik sårbarhet, og ulike ører har ulik toleranse for den resulterende "hardheten" i lyden, men en tommelfingerregel er at en båndbredde på 6-7 MHz holder for at det ikke skal oppstå hørbart jitter fra overføringen. Det båndbreddekravet var kanskje et problem for billige optiske kabler av plast fra den gang CD-spilleren var en ny oppfinnelse, men nå har enhver optisk eller elektrisk datakabel mye høyere båndbredde enn det kravet.

Båndbredde og jitter er heller ingen spesiell grunn til å velge enten XLR ("AES/EBU") eller RCA (coax) for denne overføringen. Ideelt burde kontakten hatt samme impedanse som kabelen for å minimere refleksjoner (110 ohm for XLR, 75 ohm for RCA), men dessverre har hverken XLR- eller RCA-kontakter spesifisert impedanse, så det blir litt hipp som happ. Kanskje RCA-kontaktene er marginalt bedre enn XLR for dette grensesnittet, men noen stor forskjell er det ikke snakk om.

Det er forresten ganske sjelden at konsumentprodukter har "ekte" AES/EBU-utgang. Vanligvis er de utgangene S/PDIF data som overføres via balanserte XLR-kontakter. Forskjellen mellom S/PDIF og AES/EBU dataformat er ikke spesielt stor, det handler bare om at innholdet i enkelte headerfelter skal tolkes litt forskjellig av mottaker. Selve dataformatet er det samme. Så jeg går ut fra at datastrømmen er S/PDIF i alle tre kontakter.

Den siste grunnen til mulige hørbare forskjeller er jordstøy fra digitalsiden som følger skjermen fra det ene apparatet til det andre. Det må nødvendigvis være en returleder/skjerm på en coax-kabel, så der følger eventuell jordstøy med på kjøpet. Med XLR-plugger og balansert overføring er det mulig å koble fra skjermen i den ene enden og bryte jordstrømmene hvis det skulle være ønskelig. Da må du i så fall enten ha en "ground lift"-bryter på det ene apparatet eller lage en spesialkabel med skjermen frakoblet i den ene enden. En optisk overføring har ingen jordforbindelse og danner et galvanisk skille mellom apparatene. Da er ikke eventuell jordstøy fra digital- til analogsiden noe problem.

Så, mine to cent: En billig coax med RCA-plugger er sannsynligvis eksakt like bra som alt annet. Jeg bruker selv en Bedea video-coax til ti kroner meteren som jeg selv har loddet Neutrik RCA-plugger på. Hvis det er grunn til å tro at det er jordstøy på digitalsiden, eksempelvis at digitalkilden er en datamaskin, så ville jeg gått for en optisk overføring med galvanisk skille mellom boksene. Alle optiske kabler som finnes på markedet i dag har mange ganger større båndbredde enn hva som er nødvendig for å gjøre denne overføringen jitter-fri, så det er ingen grunn til å bruke mer penger enn høyst nødvendig. Jeg ser ingen gode grunner til å bruke "AES/EBU"-overføringen med balansert signalkabel i dette grensesnittet, annet enn at det kanskje ser tøft ut, så det er coax eller optisk som gjelder. (Jeg sverger derimot til balansert signaloverføring for analoge signaler, men det er en annen sak.)

Jitter explained - Part 1.3 [English]
http://www.scalatech.co.uk/papers/aes93.pdf
http://en.wikipedia.org/wiki/S/PDIF
http://en.wikipedia.org/wiki/AES3

 

[vidarje]

Supert svar Asbjørn Jeg er virkelig imponert over kunskapsnivået ditt og hvor villig du er til å dele kunnskapen med andre.

 

[twochannel]

Det enkleste og beste rådet er nok å prøve seg litt frem selv. Mest sannsynlig vil du ikke høre noen som helst forskjell mellom de tre overføringsformatene, og det vil sannsynligvis også låte likt om du prøver forskjellige kabler i hvert av de tre formatene. De mest aktuelle alternativene er en rimelig coax eller optisk kabel (Toslink).

Det kan tenkes at det oppstår noen forskjeller, og det er tre måter det kan skje på: Bit-feil, tidsvariasjoner i datastrømmen og jordstøy som overføres via returlederen. Rene bit-feil kan du se bort fra. Dataratene er så lave sammenlignet med allslags datakabling at dette egentlig er ganske enkelt. Tidsvariasjoner og jordstøy er derimot reelle muligheter. Tidsvariasjon kalles også jitter, og gjør at D/A-konverteren "tror" at måleverdien kommer fra et annet punkt enn hva den egentlig skal gjøre. Det skaper like mye forvrengning i det rekonstruerte analoge signalet som om selve dataverdien var litt feil. Et bilde gjør det kanskje litt klarere:

Vis vedlegget 154125

S/PDIF har et innebygget problem med at klokkesignalet (tidspunktene for måleverdiene) er innkodet i selve datastrømmen, og at båndbreddebegrensninger i overføringen vil skape en dataavhengig variasjon i klokkesignalet. Problemet har vært kjent siden tidlig 1990-tall. Forskjellige DAC'er har ulik sårbarhet, og ulike ører har ulik toleranse for den resulterende "hardheten" i lyden, men en tommelfingerregel er at en båndbredde på 6-7 MHz holder for at det ikke skal oppstå hørbart jitter fra overføringen. Det båndbreddekravet var kanskje et problem for billige optiske kabler av plast fra den gang CD-spilleren var en ny oppfinnelse, men nå har enhver optisk eller elektrisk datakabel mye høyere båndbredde enn det kravet.

Båndbredde og jitter er heller ingen spesiell grunn til å velge enten XLR ("AES/EBU") eller RCA (coax) for denne overføringen. Ideelt burde kontakten hatt samme impedanse som kabelen for å minimere refleksjoner (110 ohm for XLR, 75 ohm for RCA), men dessverre har hverken XLR- eller RCA-kontakter spesifisert impedanse, så det blir litt hipp som happ. Kanskje RCA-kontaktene er marginalt bedre enn XLR for dette grensesnittet, men noen stor forskjell er det ikke snakk om.

Det er forresten ganske sjelden at konsumentprodukter har "ekte" AES/EBU-utgang. Vanligvis er de utgangene S/PDIF data som overføres via balanserte XLR-kontakter. Forskjellen mellom S/PDIF og AES/EBU dataformat er ikke spesielt stor, det handler bare om at innholdet i enkelte headerfelter skal tolkes litt forskjellig av mottaker. Selve dataformatet er det samme. Så jeg går ut fra at datastrømmen er S/PDIF i alle tre kontakter.

Den siste grunnen til mulige hørbare forskjeller er jordstøy fra digitalsiden som følger skjermen fra det ene apparatet til det andre. Det må nødvendigvis være en returleder/skjerm på en coax-kabel, så der følger eventuell jordstøy med på kjøpet. Med XLR-plugger og balansert overføring er det mulig å koble fra skjermen i den ene enden og bryte jordstrømmene hvis det skulle være ønskelig. Da må du i så fall enten ha en "ground lift"-bryter på det ene apparatet eller lage en spesialkabel med skjermen frakoblet i den ene enden. En optisk overføring har ingen jordforbindelse og danner et galvanisk skille mellom apparatene. Da er ikke eventuell jordstøy fra digital- til analogsiden noe problem.

Så, mine to cent: En billig coax med RCA-plugger er sannsynligvis eksakt like bra som alt annet. Jeg bruker selv en Bedea video-coax til ti kroner meteren som jeg selv har loddet Neutrik RCA-plugger på. Hvis det er grunn til å tro at det er jordstøy på digitalsiden, eksempelvis at digitalkilden er en datamaskin, så ville jeg gått for en optisk overføring med galvanisk skille mellom boksene. Alle optiske kabler som finnes på markedet i dag har mange ganger større båndbredde enn hva som er nødvendig for å gjøre denne overføringen jitter-fri, så det er ingen grunn til å bruke mer penger enn høyst nødvendig. Jeg ser ingen gode grunner til å bruke "AES/EBU"-overføringen med balansert signalkabel i dette grensesnittet, annet enn at det kanskje ser tøft ut, så det er coax eller optisk som gjelder. (Jeg sverger derimot til balansert signaloverføring for analoge signaler, men det er en annen sak.)

Jitter explained - Part 1.3 [English]
http://www.scalatech.co.uk/papers/aes93.pdf
S/PDIF - Wikipedia, the free encyclopedia
AES3 - Wikipedia, the free encyclopedia

Det må jeg si mange mange takk
Prøvde å lese meg litt opp på AES/EBU på forhånd uten å bli så mye klokere.. Ble i alle fall det nå..

mvh

 

[Ulf-B]

Jeg har hatt en del mindre gode erfaringer med billige optiske kabler. Ikke lydmessig - men på en del av de billigere optiske kablene jeg har hatt, har selve pluggen åpenbart vært dårlig tilpasset den optiske inn/utgangen den skal kobles til. Jeg har faktisk opplevd at kabelen i enkelte tilfeller har løsnet fra den boksen den har vært koblet til - f.eks. ved flytting av boksene i f.m. støvtørking/støvsuging.

 

[Asbjørn]

Enig i det. Forskjellen mellom "billig ræl" og "fornuftig kvalitet" går ofte på mekaniske toleranser og overflatekvalitet på kontaktene. En Toslink som ramler ut er ikke så mye å ha, men det er heller ikke noe særlig om enden på fiberen er så omtrentlig i formen at det blir unødvendige luftspalter mellom fiber og sender/mottaker. Det er forsåvidt noe av det samme med RCA-plugger, eksempelvis om de smetter på plass uten at du må ta i så hardt at du risikerer å ødelegge noe annet, men samtidig uten å være så løse at det blir dårlig kontakt, og om overflatebehandlingen på kontaktflatene holder noen år uten å oksydere. Jeg bruker gjerne Neutrik eller Deltron med gullbelagte kontaktflater når jeg terminerer kabler selv.

 

[oyvjorge]

Jeg for min del hører fint forskjell på optisk overføringssystem, kontra RCA overføring. Har bare erfaring med optisk på billige spillere, men det jeg har hørt er at optisk slører til lyden. Er ingen ekspert men tror det har med å gjøre at signalene må jo omdannes til lyssignaler og tilbake til el signaler igjen. For mange ledd i kjeden.

Jeg lurer også på om ikke en god signalkabel er like bra som en digitalkabel, med så mange usikkerhetsmomenter det er i en overføringskjede?

 

[Thumper]

Jeg har just testet rca kontra optisk, på samme dac fra samme MacMini, synes optisk funket minst like bra på 16/44 0g 24/96...
Sløret lyd er ikke noe tema med optisk her... for RCA kobling brukte jeg Weiss Firewire-S/Pdif interface.

 

[oyvjorge]

Jeg må føye til at jeg har brukt den samme kabelen hver gang, og den er ant ikke av den dyreste sorten. Mulig det er den som er dårlig.

 

[Asbjørn]

Det er minst 20 år siden du kunne kjøpe så dårlige optiske kabler at de skapte nevneverdig jitter. Da må båndbredden være under 6 MHz, og det er ikke stort nåtildags. En del grisedyre state-of-the-art CD-spillere bruker optisk fiber mellom transport og DAC, fordi produsenten mener det blir best slik. Jeg ville mistenkt kretsene som driver overføringen hvis du opplever systematisk forskjell mellom optisk og RCA.

Skjønte forresten ikke helt hva du mente her:

Jeg lurer også på om ikke en god signalkabel er like bra som en digitalkabel, med så mange usikkerhetsmomenter det er i en overføringskjede?

 

[I_L]

Det er minst 20 år siden du kunne kjøpe så dårlige optiske kabler at de skapte nevneverdig jitter.

Har også vanskelig å se for meg at jitter fører til "sløret lyd", tatt i betraktning hvordan jitterindusert forvrenging arter seg.

 

[oyvjorge]

Den er minst 10 år gammel. Men forskjellige spillere, så tror det må være kabelen.

 

[Drossel]

Der findes nogle optiske kabler med rigtige glasfibre som skulle være bedre end dem af kunstfibre.

 

[Holmium]

Der findes nogle optiske kabler med rigtige glasfibre som skulle være bedre end dem af kunstfibre.

Men disse kablene kan desverre ikke erstatte toslink. Man må ha riktig grensesnitt med korrekt driverkretser/ moduler på både sender- og mottakerenhet for å benytte glassoptiske kabler, man kan ikke bare terminere en glassfiberkabel med Toslink-kontakter.

 

[Drossel]

Real Cable Master Optisk toslink digital audio kabel, ren glasleder, AV-Connection A/S

 

[Holmium]

Real Cable Master Optisk toslink digital audio kabel, ren glasleder, AV-Connection A/S

Ok, trodde feilaktig at det ikke fantes Toslink av glass.
Da er det slik at fiberoptisk ST ikke kan kobles til en TOS i andre enden, og jeg trodde det kun var ST som kom som rent glass. I hvert fall i følge de jeg har vært i kontakt med innen bransjen.

Har forøvrig ingen erfaring rundt glass vs plast, men det sies jo at glass skal være bedre. Uten at jeg kjenner til hvorfor.

 

[sorgenfri]

Det er minst 20 år siden du kunne kjøpe så dårlige optiske kabler at de skapte nevneverdig jitter. Da må båndbredden være under 6 MHz, og det er ikke stort nåtildags. En del grisedyre state-of-the-art CD-spillere bruker optisk fiber mellom transport og DAC, fordi produsenten mener det blir best slik. Jeg ville mistenkt kretsene som driver overføringen hvis du opplever systematisk forskjell mellom optisk og RCA.

Skjønte forresten ikke helt hva du mente her:

Jeg lurer også på om ikke en god signalkabel er like bra som en digitalkabel, med så mange usikkerhetsmomenter det er i en overføringskjede?

@asbjørn: Jeg, benytter bare Toslink ved avspilling. Mest fordi dette er det mest praktiske for meg ( MAC ), men også på grunn av at jeg ikke klarer å høre noe forskjell å snakke om.
Men, det virker som om konsensus er at en oppnår mer hvis en bruker USB??

MVH

Christian

 

[oyvjorge]

Jeg bruker en vanlig signalkabel nå, til overføring av signalet mellom BD og DAC og det høres jo veldig bra ut. Har bestilt en digitalkabel og den ligger i postkassa snart, skal prøve å sammenligne etterhvert. Men jeg tror det er så liten forskjell lydmessig at jeg ikke vil høre noe forskjell. Men det får tiden vise.

Det er minst 20 år siden du kunne kjøpe så dårlige optiske kabler at de skapte nevneverdig jitter. Da må båndbredden være under 6 MHz, og det er ikke stort nåtildags. En del grisedyre state-of-the-art CD-spillere bruker optisk fiber mellom transport og DAC, fordi produsenten mener det blir best slik. Jeg ville mistenkt kretsene som driver overføringen hvis du opplever systematisk forskjell mellom optisk og RCA.

Skjønte forresten ikke helt hva du mente her:

Jeg lurer også på om ikke en god signalkabel er like bra som en digitalkabel, med så mange usikkerhetsmomenter det er i en overføringskjede?

 

[Drossel]

Hmm der er store forskelle på Coax digital kabler men ikke på Toslink ? Alarm klokkerne hos mig ringer.

 

[Drossel]

Jeg bruker en vanlig signalkabel nå, til overføring av signalet mellom BD og DAC og det høres jo veldig bra ut. Har bestilt en digitalkabel og den ligger i postkassa snart, skal prøve å sammenligne etterhvert. Men jeg tror det er så liten forskjell lydmessig at jeg ikke vil høre noe forskjell. Men det får tiden vise.

Det er minst 20 år siden du kunne kjøpe så dårlige optiske kabler at de skapte nevneverdig jitter. Da må båndbredden være under 6 MHz, og det er ikke stort nåtildags. En del grisedyre state-of-the-art CD-spillere bruker optisk fiber mellom transport og DAC, fordi produsenten mener det blir best slik. Jeg ville mistenkt kretsene som driver overføringen hvis du opplever systematisk forskjell mellom optisk og RCA.

Skjønte forresten ikke helt hva du mente her:

Jeg lurer også på om ikke en god signalkabel er like bra som en digitalkabel, med så mange usikkerhetsmomenter det er i en overføringskjede?

Det skulle det være . Eneste betingelse der Skal overholdes er at det er tilnærmelseshvis 75 ohm. SElv mellem 75 ohm kabler er der store forskelle.

 

[Asbjørn]

@asbjørn: Jeg, benytter bare Toslink ved avspilling. Mest fordi dette er det mest praktiske for meg ( MAC ), men også på grunn av at jeg ikke klarer å høre noe forskjell å snakke om.
Men, det virker som om konsensus er at en oppnår mer hvis en bruker USB??

Noe sånt konsensus har ikke jeg lagt merke til. Poenget er at du må skape en tilnærmet jitterfri S/PDIF datastrøm før selve D/A-konverteringen, og at du trenger et galvanisk skille et eller annet sted mellom PC og analogkretser etter D/A-konvertering. Så er det mange måter å gjøre det på, men kvaliteten på kablene er det minste problemet. Toslink eller coax direkte fra PC til DAC (begge med S/PDIF data klokket av PC'en) er kanskje ingen ideell løsning, ettersom den klokken kan være litt ustabil. Coax skaper i tillegg en jordforbindelse. Da står du igjen med USB, ethernet eller WiFi ut av PC. Derfra kan datastrømmen enten gå rett til en DAC som er smart nok til å bufre og reklokke data, eller via en dedikert boks som bufrer og reklokker før den sender S/PDIF videre til DAC enten på optisk eller coax. Jeg bruker kablet (UTP) ethernet fra server til router og videre til Logitech Transporter, og så coax derfra til prosessor/DAC, men har også gode erfaringer med WiFi.

Uansett blir det ikke bedre enn perfekt, så når du først har funnet en løsning uten hørbar jitterforvrengning eller jordstøy, er det ikke noe å vinne på å hive mer penger etter ikke-eksisterende problemer. Jeg bruker en ti meter lang Cat 5e ethernet-kabel til 99 kr på Elkjøp, og coax'en fra Transporter til DEQX er en Bedea videocoax til ti-tolv kroner meteren. Det låter nøyaktig likt om jeg plugger inn en dyrere digitalkabel. (Har prøvd.)

 

[Drossel]

Asbjørn du må da have en eller flere fejl i dit anlæg .

 

[Asbjørn]

Ja, og jeg vet stort sett hvilke de er også. Mer membranareal i nedre mellomtone og bass løser mange av dem, bedre kontroll på spredningskarakteristikken fra høyttalerne for å redusere de største interaksjonene mellom høyttalere og rom løser noen fler. Kanskje enda bedre effektforsterkere også kan bidra litt. "Dyrere kabler" løser eksakt ingen av dem, blant annet fordi de analoge signaloverføringene er balanserte med lave utgangsimpedanser og høye inngangsimpedanser, og de digitale signaloverføringene er såpass robuste at de marginale endringene i jitterspektrum som en kabel kan stelle til ikke får noen hørbare konsekvenser whatsoever.

 

[Drossel]

Asbjørn jeg fik demonstreret i går hvor meget bedre det bliver hvis din Preamp kan levere så meget strøm at det er muligt at sætte efterfølgende effekttrins indgangs impedans ned til 75 ohm. Det svarer til Krells Cast system eller strømstyring . Herved reduceres kablets indflydelse mærktbart. Vi prøvede med 75 ohms kildeimpedans et Duelundkabel og 75 ohm på indgangen af Poweramp. Det blev meget bedre end med Power ampens normale 20 kohm. Dernæst prøvede vi et kabel der havde 75 ohm som impedans . Nu skulle det være pefekt teoretisk ? Men nej Duelund kablet var klart bedst. Med 75 ohm kablet skiftede Patricia Barber voldsomt position i lydbilledet. Hun sang nærmest liggende på gulvet og blev mere diffus.
Asbjørn jeg er sikker på du ville ændre mening ligesom mange Ingeniører har gjort når de blev klogere af uigenkaldelige erfaringer qva lyttetest. Meget kan forklares teoretisk men jeg mener at ikke alt er belyst af videnskaben endnu. Hav nu også i mente at det er firkanter der overføres i et digitalkabel. En digital kilde vinder ved at montere en buffer til at trække digital kabelet.

 

[Drossel]

Ja, og jeg vet stort sett hvilke de er også. Mer membranareal i nedre mellomtone og bass løser mange av dem, bedre kontroll på spredningskarakteristikken fra høyttalerne for å redusere de største interaksjonene mellom høyttalere og rom løser noen fler. Kanskje enda bedre effektforsterkere også kan bidra litt. "Dyrere kabler" løser eksakt ingen av dem, blant annet fordi de analoge signaloverføringene er balanserte med lave utgangsimpedanser og høye inngangsimpedanser, og de digitale signaloverføringene er såpass robuste at de marginale endringene i jitterspektrum som en kabel kan stelle til ikke får noen hørbare konsekvenser whatsoever.

Sætter pris på når nogen erkender evt. fejlkilder. Det har alle et eller andet sted og en af mine er manglende strømformåen i mit Twisted Pear Legato III modul.

 

[sorgenfri]

@asbjørn: Takk for informative, gode innspill!

 

[oyvjorge]

Har nå fått en Koakskabel på 75 Ohm som erstatning for en normal signalkabel(en rel rimelig). Det var som et slør ble trukket fra HT!

 

[twochannel]

Har som sagt mulighet for aes/ebu overføring, og i den forbindelse hadde jeg satt pris på en forklaring på hvordan denne er konstruert.
jeg tenker da i forhold til vanlig xlr.

 

[Asbjørn]

Er ikke helt sikker på hva du mener med "vanlig XLR". AES/EBU-overføringen er et digitalt signal på en 110 ohm twisted pair balansert kabel med XLR-kontakter i hver ende. Forskjellen fra S/PDIF (coax med RCA-kontakter) er tildels den opplagte forskjellen i fysisk kabling, men også noen små forskjeller i formatet på data headers. De fleste konsumentprodukter som sender "AES/EBU" gjør egentlig ikke det, men sender S/PDIF dataformat på en balansert kabel. Det har ingen ting å si for lydkvaliteten, og de fleste (alle?) mottakere med en "AES/EBU"-kontakt forstår begge dataformater.

Jeg forstår "vanlig XLR" som en analog XLR-kabel, og da er det ikke så viktig om impedansen er eksakt 110 ohm eller noe annet. Ellers er de kablene fysisk helt like, så det går bra å bruke en "digital AES/EBU-kabel" som analog XLR-kabel. Det går forsåvidt bra den andre veien også, med en analog XLR-kabel som digital signalkabel (det er eksakt hva disse overføringsformatene er i utgangspunktet!), men det stilles altså litt strengere krav til impedans når den skal brukes til digital dataoverføring.

Den riktige måten å overføre denne datastrømmen på er forøvrig å bruke en 75 ohm ubalansert coax med BNC-kontakter i hver ende. BNC-kontakter har en spesifisert impedans og er designet for å overføre radiofrekvenser som dette faktisk er, mens både RCA og XLR er analoge kontakter uten spesifisert impedans og skaper derfor et kompromittert grensesnitt i utgangspunktet. Veldig få konsumentprodukter har BNC-kontakter for S/PDIF data. Det ville vært enda bedre å overføre data med et separat klokkesignal i stedet for at mottakeren må gjette seg frem til dette fra selve datastrømmen, f eks I2S på RJ45-kontakter, men da er vi på et helt annet dataformat enn AES/EBU og S/PDIF. Alternativt kan man overføre klokkesignalet parallelt med datastrømmen på en separat coax med BNC-kontakter, men det er det også ganske få konsumentprodukter som er i stand til å gjøre. Logitech Transporter er ett av de få produktene som både har BNC-utganger og inngang for master clock på en separat BNC-kontakt. Her er baksiden av en sånn sak:

Personlig bruker jeg en alminnelig Bedea 75 ohm videocoax med RCA-kontakter mellom streamer og DAC, men ved neste oppgradering kommer jeg til å kjøpe en DEQX HDP4 DAC/prosessor med BNC-kontakter for å kunne gjøre dette riktig. Ikke at jeg forventer noen hørbar forskjell, men likevel. Sånn ser den baksiden ut:

AES3 - Wikipedia, the free encyclopedia
S/PDIF - Wikipedia, the free encyclopedia
BNC connector - Wikipedia, the free encyclopedia
I²S - Wikipedia, the free encyclopedia
Modular connector - Wikipedia, the free encyclopedia

 

[CDWMcInSpots]

AES/EBU XLR

Jeg har fått inntrykk av at AES/EBU XLR-kabel skal ha annen impedanse (110 ohm).

Se gjerne tråden "Cable Question XLR vs AES/EBU - Gearslutz.com" som stiller omtrent samme spørsmål.

Det finnes omformere mellom 110 og 75 ohm for digitale signaler. Eksempel fra Canare.


PS: Innlegget ble skrevet før jeg ble oppmerksom på Asbjørns innlegg #29.

 

[twochannel]

Hei og takk for svar... tenkte vanlig xlr som i analog kabel...
kjører i dag som du anbefalte coax. fulgte oppskriften som du nevnte vedr lave kabel selv..

mvh

 

[Asbjørn]

Ja, da er hovedforskjellen at den digitale skal ha 110 ohm impedans, mens det er ikke så nøye for den analoge. Karakteristisk impedans er en egenskap som har betydning ved radiofrekvenser, ikke ved audiofrekvenser. Kjøp gjerne en kveil 110 ohm twisted pair-kabel og bruk den både til analog og digital XLR-kabel. Men jeg ser altså ingen fordeler ved å bruke en balansert "AES/EBU"-overføring fremfor en ubalansert coax i dette grensesnittet.

 

[Oblivion]

Men jeg ser altså ingen fordeler ved å bruke en balansert "AES/EBU"-overføring fremfor en ubalansert coax i dette grensesnittet.

5 volt mot 0.5 volt signaler...
Balansert mot ubalansert => signal utenom jord eller gjennom jord

 

[twochannel]

Har et par spørsmål til... håper det går bra ??? vedr aes/ebu er det mere for å sjekke da jeg har analoge xlr kabler liggende og muligheten for denne overføringen.

spørsmål 1. ved overføring fra lexicon rt 20 er gainen betydelig høyere en ved streaming fra Squeezebox (fra sistnevnte har jeg satt gainen til 2,2 på Lyngdorfen) hvor høy kan denne være før jeg får "trøbbel" ? (volumet er satt til 100% på squeezen)

spørsmål 2. Kan Lexicon ha optimerte digitale utganger slik som ofte kan være tilfelle med analoge ?

mvh