Jeg tror dette (som så ofte ellers) handler om frekvensgang og forvrengningskarakter. "Musikalsk" utstyr vektlegger musikalsk interessante frekvensbånd, selv om det ikke nødvendigvis blir en spikrak målekurve. Det kan være en liten festkul rundt 100-150 Hz (rytmisk driv), et hint av en loudness-kurve, at grunntoneområdet hos favorittvokalisten fremheves, eller at visse toner i visse tonearter løftes frem litt ekstra. Eventuelt at musikalsk distraherende lyder som sibilanter og harpiksgnissing trer litt i bakgrunnen. Kan låte magisk, men vil også passe bedre for enkelte musikkstiler og enkeltinnspillinger enn andre. Om man for eksempel har finjustert anlegg og rom slik at alle tonene i D-dur-skalaen står frem i all sin prakt, er det jo synd om musikken plutselig slår over i C-moll. Da vil enkelte toner plutselig bli litt "borte" og det hele låter plutselig mindre "musikalsk". Med all
kamfiltreringen som skjer mellom høyttalere og rom er ikke det eksemplet så usannsynlig som det kanskje kan virke.
Det andre faktoren er
forvrengningskarakteristikk. Subjektivt låter lavereordens forvrengning mer "musikalsk" enn høyereordens, og likeordens forvrengning mer musikalsk enn oddeordens. Lavereordens forvrengning tilsvarer overtonene i et musikkinstrument eller en menneskestemme, mens høyereordens og uharmoniske forvrengningskomponenter låter "teknisk", "umusikalsk" og unaturlig. I tillegg vil lavereordens forvrengning maskere en del høyereordens forvrengning. Derfor er det ikke opplagt at lavere THD alltid låter bedre enn høyere THD. Det kan godt hende at en komponent med mer forvrengning låter bedre og mer "musikalsk" enn en med mindre forvrengning, forutsatt at det totale forvrengningsspektrumet er mer "musikalsk". Elektromekaniske duppeditter som høyttalere og platespillerpickup'er vil ha ganske mye andre- og tredjeordens forvrengning, men lite høyereordens. 1 % forvrengning er bra for en høyttaler. CD-spillere og D/A-konvertere har mye lavere forvrengning totalt sett, kanskje bare 0,001 %, men et spektrum med mye mer vekt på høyereordens forvrengningskomponenter. Single ended forsterkere uten feedback vil stort sett ha andreordens forvrengning (og mye av den!), mens push-pull-konstruksjoner gjerne domineres av tredjeordens. Klasse B-forsterkere får en del høyereordens forvrengning i forbindelse med overgangen fra pluss til minus i signalet. De har gjerne et spektrum med mer høyereordens forvrengning enn klasse A-konstruksjoner.
Litt negativ feedback drar ned den totale forvrengningen, men hvis det bare er
litt NFB, så kan det hende at de høyereordens komponentene ikke reduseres like mye, og at totalresultatet "måler bedre, men låter verre".
På den måten kan man lett lage et anlegg som låter musikalsk, selv om det "måler dårlig" (dvs at man bare ser på de mest opplagte målingene som frekvensgang og THD+N uten å forstå hvordan de målte verdiene henger sammen med den subjektive opplevelsen). På den andre siden kan det anlegget vise seg å låte pyton på innspillinger som kommer utenfor "the sweet spot". For eksempel vil en enkel single ended klasse A uten NFB kanskje låte himmelsk på en enslig jazzvokalist med gitarkomp, men lyden gror fullstendig igjen av intermodulasjonsforvrengning hvis man prøver å spille kompleks orkestermusikk som Mahlers symfonier. Og det er ikke videre musikalsk.
Min personlige oppfatning (ettersom jeg kan finne på å spille hva som helst fra klassisk kinesisk musikk til punk) er at anlegget bør være i stand til å takle alt. Kanskje det ikke blir like "musikalsk" når man hører på den ene magiske jazztrioen, men til gjengjeld låter det meste bra, og anlegget leverer det komponist, dirigent og produsent ville at skulle leveres. Teknisk betyr det lavest mulig forvrengning, fortrinnsvis uhørbare nivåer uansett forvrengningstype (noe som gjerne krever ganske mye negativ tilbakekobling i effektforsterkeren), og en flatest mulig frekvensgang gjennom anlegg og rom, evt en frekvensgang som faller jevnt med økende frekvens uten å fremheve noen områder spesielt. Det blir litt "kameleon-aktig" heller enn entueltmusikalsk", sånn at anlegget trer litt ut av veien for musikken. Your mileage may vary, og her er kanskje musikksmaken den viktigste faktoren.
