Hei igjen!
Først takk til KW for hyggelig innlegg. Leste i en annen tråd om valg av høytalere som er nabovennlige i bassen at Magnepan, og forsåvidt andre dipoler, utmerker seg med sitt konstruksjonsprinsipp positivt i så måte. Dog er det viktig å presisere at dette ikke betyr at Magnepaner ikke kan spille bass!
Så til deg jobb:
Vincent SV-236 har jeg dessverre ikke hørt. Imidlertid har jeg lest flere postive tester av den. Nå forefinnes den etter det jeg forstår i flere mk-utgaver. Jeg vet ikke hvilken utgave du tenker på. En hybridkonstruksjon var lenge en opsjon for meg. Pathos Inpol har et fasinerende design og har fått gode omtaler. Alternativet har vært separat for- og effektforsterker med rør i forforsterkeren og transistor eller D-klasse i sluttrinnet. Målsettingen var å finne fram til en oppløst men ikke øretrettende gjengivelse og samtidig nok krefter til å unngå pusteproblemer når det er påkrevet. High Fidelity betyr høy naturtroehet. Jeg velger å holde fast ved denne defineringen av målet for hifi-hobbyen. Vil man pynte på virkeligheten, må utgangspunktet være nettopp virkeligheten. Tidlig i min hifi-karriere var jeg heldig å få stadig høre et meget kompetent anlegg. Høyttalerne var Apogee av ett eller annet slag. Deres fortreffelige måte til å etterligne virkeligheten, skape illusjonen av tilstedeværelse, har nok definert hvilken lyd jeg har vært på jakt etter siden.
Vincent er SV-236 leser jeg løfter bassen noe, - jeg tolker det til å fremmheve øvre deler i de lavere frekvenser, videre at de avrunder toppen noe for å vektlegge lyttevennlighet. Umiddelbart tenker jeg at dette er en forsterker som dermed ikke utnytter 1.7s potensiale. Styrken til 1.7 er nettopp den åpne transparente gjengivelse i mellomtone- og diskantområdet. Videre er det for 1.7 ingen ulempe at det er krefter nok og flat frekvensgang i bassen. 1.7 gjengir bass dynamisk, tørt og med nok trøkk når den blir foret riktig. 1.7 trenger ikke "hjelp" i noen del av frekvensområdet for å kamuflere manglende egenskaper. En annen egenskap med 1.7 er at de forsvinner totalt i lydbildet. De tegner et vidt lydbilde i har gode 3D-egenskaper. Her leser jeg også noen merknader til SV-236 egenskaper som indikerer noen begrensninger i så måte.
La meg snu alt på hodet; 1.7 kan være en utmerket match til SV-236! Forsterkern får god omtale for sin ørevennlige gjengivelse. Den skal ha krefter nok til å gjenskape et realistisk lydtrykk i ditt rom på 20m2. At den har et lite løft i bassen kan nettopp gi den opplevelse av trøkk i de lave frekvenser som passer den musikken du liker. 1.7 strekker seg langt opp i frekvensområdet og vil gi SV-236 nok luft og byr på dynamikk som lar forsterkeren briljere med sine egenskaper uten å begrense. Det jeg ønsker å poengtere, er at 1.7 er så gode at de kan gi de fleste forsterkere spillerom for å presentere de egenskapene de selv kan by på. Liker du SV-236 så prøv!
Et poeng til slutt: Som for alle høyttalere vil optimal oppstilling og egnet lyttrom være en betingelse for å hente ut de beste egenskapene. En bekjent av meg kjøpte 1.7, forøvrig en aktiv musiker. Han valgte å selge dem da han ikke kunne by dem nok plass. Jeg kjøpe mine brukt av en som også hadde at alt for lite rom til dem. Nå snakker vi om rom der høyttalerne trykkes opp mot bakvegg og sidevegg på en eller to sider. 1.7 er overhodet ikke spesielt krevende, men litt luft må de ha! De er forøvrig veldig lette å flytte på og kan dermed settes mot vegg for å ikke oppta gulvplass. Ved seriøs lytting, flytter du de lett tilbake i posisjon.
Jeg har i tillegg til tidligere nevnte Doxa, Atoll, W4S og Karan, hatt Magnepaner koblet opp på ett eller annet fra Sony, KingRex T20U, Arcam Solo og Hegel H70. Karan KA-I 180 mkII er i en egen klasse, også økonomisk. Imidlertid er W4S STI-500 sammen med 1.7 en usedvanlig god kombo til en fornuftig pris.
Mvh Olav E.
